Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Transkript

1 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

2 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand kommune som eksempel Hva kan kommuner gjøre?

3

4 Variansanalyser og effektstørrelser (E) Forskjeller uttrykt i standardavvik er: Gjennomsnitt gruppe A gjennomsnitt gruppe B Gjennomsnittlig standardavvik (vektet) Ved å uttrykke forskjeller uttrykt i standardavvik får vi et standardisert uttrykt for den reelle forskjellen mellom to grupper eller to målinger Vi kan også bruke andre typer skalaer for å uttrykke dette. I PISA beregnes snittet alltid til 500 poeng og ett standardavvik er lik 100 poeng.

5 PISA 2012 Plassering Matematikk Naturfag Lesing 1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542) 4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538) 5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504) Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

6 Forskjeller mellom skoler og barnehager i Kristiansand kommune

7 Forskjell trivsel mellom skoler (E = 1,1)

8 Forskjell trivsel mellom barnehager (E= 1,8)

9 Drøfting I hvilken grad kan disse forskjellene i trivsel være et uttrykk for kvalitative forskjeller mellom barnehager og mellom skoler i kommunen?

10 Forskjeller lærer elevrelasjon (E = 1,3)

11 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,75 Stor effekt Stor effekt 11 Thomas Nordahl

12 Forskjeller sosiale ferdigheter barnehage (E= 2,5)

13 Sosiale ferdigheter i barnehagen Disse forskjellene innebærer markante og overraskende store forskjeller mellom barna i sosiale ferdigheter. I hvilken grad er det et uttrykk for: ulikheter i barns egenskaper forskjeller i kvalitet mellom barnehager systematiske ulikheter i førskolelærernes vurderinger

14 Sosiale ferdigheter frekvensfordeling sum

15 Forskjeller motivasjon og arbeidsinnsats hos elever i skolen (E = 0,7)

16 Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon Motivasjon.41 Relasjon elev lærer.36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17 Forskjeller språklige ferdigheter barnehage (E= 2,0)

18 Stimulerende språkutvikling i hverdagen Melby og Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

19 Forskjeller skolefaglige prestasjoner (E = 0,75)

20 Drøfting Hattie (2009, 2012) påpeker at elevenes læringsutbytte er et direkte svar på undervisningen, læringsmiljø eller den pedagogiske praksis i skolen. Hvilke konsekvenser bør et slikt utsagn få for resultatene i ulike skoler i kommunen? Er barns språklige ferdigheter også et uttrykk for den pedagogiske praksis i barnehagen?

21 Noen sammenhenger i data

22 Sammenhenger i noen skoleresultater Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse (tilpasning) 1, , ,00

23 Sammenhenger barnehageresultater Språklige ferdigheter Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Sosiale ferdigheter

24 Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet Sosial ferdighet - Thomas Nordahl

25 Drøfting Hvordan kan disse sterke sammenhengene forklares og hvilke konsekvenser bør dette ha for pedagogisk praksis i både barnehage og skole?

26 Hovedfunn skoler i kommunen og konsekvenser Det er store forskjeller mellom ulike skoler og barnehager i Kristiansand kommune. Det er en klar tendens til at de samme skolene og barnehagene skårer godt og mindre godt innen de ulike områdene. Disse forskjellene er innen de fleste områder dobbelt stå store som forskjellene mellom Finland og Norge på PISA-undersøkelsen. Funnene kan ikke alene forklares ut fra forskjeller i foreldrebakgrunn ved de ulike skolene og barnehagene.

27 Hva kan kommuner gjøre?

28 1. Etabler en sterk mål- og resultatorientering Ha fokus på noen få mål. Ontarioregionen i Canada har hatt tre overordnede mål: literacy, numeracy og high school graduation (K-18) Iverksett tydelige strategier som skal realisere målsettingene. Det er nødvendig med systemer som til enhver tid gir informasjon om barn og unge sin læring. Det er ikke tilstrekkelig med lærernes/barnehagelærernes gode skjønn og intuisjon. Resultatene gjøres tilgjengelig og følges opp av lærerne/barnehagelærere, av ledelsen i de pedagogiske institusjonene og av kommunen. Hensikten med resultatorientering er å videreutvikle og endre pedagogisk praksis. Måling og kartlegging har ingen verdi om den ikke har innflytelse på pedagogisk praksis og læring.

29 2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Bidra til felles engasjement og forpliktelse hos barn, unge, foreldre, lærere og ledere (et moralsk imperativ). Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse. Få de rette personene på bussen og i de rette setene. Barnehagens/skolens og de ansattes kapasitet skal bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse bør knyttes til den pedagogiske praksis på den enkelte institusjon. Bygging av kapasitet handler ikke bare om å få tilført ny kompetanse, men også om å mobilisere kunnskap og kompetanse som allerede finnes i organisasjonen.

30 3. Realiser en forskningsbasert praksis Det bør anvendes tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør et best mulig læringsutbytte. Vektlegging av metodefrihet og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra. All praksis er ikke like bra, vi har god dokumentasjon på hvilken type undervisning som gir det beste læringsutbytte for barn og unge. Forskningsbasert kunnskap i skolen/barnehagen og hos læreren/barnehagelæreren er en forutsetning for profesjonalitet. Vi bør videre se på hva vi kan lære av andre barnehager/skoler, kulturer og utdanningssystem, og ikke være så fokusert på forskjellene.

31 Kriterier og standarder Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon. Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra. Innenfor pedagogisk praksis i skoler og barnehager er det gode argumenter for å innføre noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert kunnskap. Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre systematisert forskning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

32 Mulige områder for standarder Språkstimulering Tallforståelse Leseopplæring Grunnleggende ferdigheter Klasse- og gruppeledelse Standarder for god undervisning Organiseringsprinsipper