Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Transkript

1 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl

2 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte

3 Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole

4 Kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø Undersøkelsen er gjennomført i Aust-Agder, Oppland, Sogn og Fjordane Informanter er elever, kontaktlærer og foreldre N= 1730 Utvalget er relativt lite og ikke nødvendigvis representativt for fylkene. Det er derfor usikkert med generalisering

5 Presentasjon av noen resultater

6 Forskjeller og likheter mellom Aust Agder, Oppland og Sogn og Fjordane (elevvurderinger) Område Aust-Agder Oppland Sogn og fj. Sig *<.05 Trivsel Relasjon til læreren Arbeidsmiljø mellom elever Undervisning matematikk Hjelp/støtte til lekser * * *

7 Elevvurderinger Det er signifikante forskjeller mellom fylkene innenfor variabelområder som elevmiljøet i klassen, støtte til lekser og opplevelse av undervisning i matematikk. Sogn og Fjordane kommer best ut. Samtidig er det en rekke læringsmiljøvariabler som det ikke er signifikante forskjeller mellom fylkene.

8 Forskjeller og likheter mellom Aust Agder, Oppland og Sogn og Fjordane (foreldrevurderinger) Område Aust-Agder Oppland Sogn og fj. Sig *<.05 Foreldrestøtte * Informasjon og kontakt med skolen Dialog og involvering Kontakt med andre foreldre * *

9 Foreldrevurderinger Det er signifikante forskjeller i foreldres samarbeid med skolen og støtte til egne barns skolegang Som i elevvurderingene kommer Sogn og Fjordane best ut. Internasjonal forskning viser at foreldrestøtte og samarbeid mellom hjem og skole har en klart positiv effekt på elevenes læringsutbytte.

10 Foreldrerelaterte faktorer med effekt på faglig læringsutbyttet (Hattie 2009) Område Effekt Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring God effekt Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Hjemmearbeid og lekser God effekt God effekt Thomas Nordahl

11 Forskjeller og likheter mellom Aust Agder, Oppland og Sogn og Fjordane (lærervurderinger) Område Aust-Agder Oppland Sogn og fj. Sig *<.05 Tilpasning * Selvkontroll * Motivasjon og arbeidsinnsats Nasjonale prøver (kontrollert utd./st.a.) *

12 Lærervurderinger Innenfor sosiale ferdighetsområder som tilpasning til skolen og selvkontroll er det signifikante forskjeller, noe vi også finner i skolefaglige prestasjoner og motivasjon og arbeidsinnsats. Som innenfor både elev- og foreldrevurderinger er det Sogn og Fjordane som skårer høyest på kontaktlærernes vurdering av elevene.

13 Sannsynlige sammenhenger ut fra kartleggingsresultatene - usikkert med kausalitet Læringsmiljøvariabler og undervisning Sosiale ferdigheter og arbeidsinnsats Læringsutbytte Arbeidsmiljø mellom elever Hjelp og støtte til lekser Foreldrestøtte Kontakt og dialog med skolen Undervisning Tilpasning til skolen Selvkontroll Motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Nasjonale prøver

14 Forbedringsarbeid i skolen Læringsmiljøet Samarbeid mellom hjem og skole

15 Implementeringsmodell - kollektiv kapasitet Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet Tiltak Veiledning Læringsutbytte Felles for- ståelse og samarbeid Tilpasning til lokal kontekst

16 Bedre læringsmiljø - arbeid i utviklingsprosjektet med kollektiv kapasitet (Cohens d = 2,91)

17 Yrkes Tilfreds- Lærer Relasjon Struktur/ Feed- Lærings- Utviklings utøvelse samarbeid het elev- tydelighe back strategie arbeid lærer t r Yrkesutøvelse 1,39 **,26 **,30 **,45 **,35 **,24 **,24 ** Tilfredshet,39 ** 1,43 **,45 **,16 *,18 **,22 **,30 **,26 **,43 ** 1,58 **,21 **,28 **,34 **,40 **,30 **,45 **,58 ** 1,22 **,34 **,36 **,48 **,45 **,16 **,21 **,22 ** 1,46 **,44 **,23 ** Feedback,35 **,18 **,28 **,34 **,46 ** 1,58 **,32 ** Lærersamarbeid Samarbeid om elever Struktur/ tydelighet Læringsstrategier Utviklingsarbeid 36 **,22 **,34 **,36 **,44 **,58 ** 1,39 **,24 **,30 **,40 **,48 **,23 **,32 **,39 ** 1

18 Konklusjoner Skolene som har arbeidet systematisk skårer best på mange indikatorer. Det har sannsynligvis blitt utviklet en kollektiv kultur og en god kapasitet i disse skolene som vil bidra til at prosjektet lever videre. Resultatene tyder på at mange skoler har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap. Disse sammenhengene mellom lærernes deltagelse i prosjektet og kvaliteter ved skolekulturen og læringsmiljøindikatorer bør gi føringer for hvordan skoleutvikling bør drives i skolen, enten dette er nasjonale eller lokale satsinger. Systematiskarbeid over lang tid der alle lærerne handler og arbeider ut fra de samme målene gir resultater både for elever og lærere.

19 Capacity building (Fullan, 2014) Lærerens og skolens kapasitet og kompetanse utvikles kollektivt over tid. Det skal eksistere noen få overordnede og meningsbærende mål. Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsbaserte læreren. Reflekter over egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap. Data i dag er ny praksis i morgen. Handling er det mest avgjørende i skolen, både for skoleledere og lærere.

20 Profesjonelle læringsfellesskap (Dufour & Marzano, 2011) Systematisk arbeid over tid Arbeidsplassrelatert heller en adskilt fra arbeidet og utenfor skolen Direkte sammenheng med målsettinger i skolen og i kommunen Hovedfokus på bedre resultater, ikke på prosjektaktiviteter Vektlegging av samarbeidsorienterte og kollektive innsatser heller enn individuelle aktiviteter Profesjonelle læringsfelleskap er ikke et program, ikke et møte, ikke en bokklubb. En kontinuerlig kunnskapsbasert prosess der lærere og skoleledere samarbeider, prøver ut tiltak, reflekterer, observerer og veileder med hensikt å få et bedre læringsutbytte hos elevene.

21 Richard F. Elmore: I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at utdanningspolitikk var løsningen. Nå tenker jeg at utdanningspolitikk er problemet. Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks atferd er avgjørende for deres verdier. Jeg pleide å tenke at offentlige institusjoner uttrykte samfunnets kollektive verdier. Nå tror jeg at de uttrykker interessene til mennesker som jobber i dem. Jeg blekner merkbart når jeg hører skolefolk si: Vi gjør dette for elevene. Denne setningen er reist som et monument over selvbedrag.

22 En hyppig brukt argumentasjon (leses fra høyre mot venstre) og bør få individuell videreutdanning og skjermes fra det som ikke er elevrettet og må derfor ha fokus på egen undervisning.. Gode enkeltlærere sørger for god læring hos elevene

23 Prinsipper for kollektiv kompetanseutvikling (leses fra venstre mot høyre) Et kollektivt orientert personale og en god organisasjon understøtter god pedagogisk praksis og et godt læringsmiljø..som igjen understøtter god læring og utvikling hos alle elever

24 Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl