Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid. Thomas Nordahl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid. Thomas Nordahl"

Transkript

1 Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid Thomas Nordahl

2

3 Alle barn og unge lærer ved rett hjelp og støtte, også i Hedmark

4 Innhold Betydning av barnehage og skole i dagens samfunn Fakta om Hedmark Kvalitet i pedagogiske institusjoner Hva trengs i Hedmark?

5 Barnehagens betydning If the race is already halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine what happens in the earliest years (Edward Melhuish, 2013) Senter for praksisrettet utdanningsforsking

6 Språkutvikling i barnehagen Melby og Lervåg (2013) viser at de dyktigste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

7 Forskjeller språklige ferdigheter barnehage (d = 1,9)

8 Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Ca. 15 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) får studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. En kvalitativt god grunnskole skal bidra til både faglig læring, positiv sosial utvikling og en sterk identitet hos elevene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

9 Andel på trygde- og stønadsordninger som 24 - åringer Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

10 Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2010) Om lag 8-10 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette tilsvarer ca i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Bedre helse Mindre sannsynlighet for rusproblemer Mindre sannsynlighet for kriminalitet Mer stabilt familieliv Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

11

12 Fra oppsummeringen: Va r framtidige velstand og velferd forutsetter at produktiviteten fortsetter a vokse. Det er bekymringsfullt at norske skoleelever i internasjonale tester viser lave ferdigheter i basisfag, og at alt for mange faller fra i viderega ende skole og høyere utdanning. Det reiser spørsma l om organisering og ledelse av utdanningsinstitusjoner. Kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Bedring av kunnskapsniva et i de brede lag av befolkningen er nødvendig for a øke inntektene ba de til den enkelte og til landet.

13 Rattsøutvalget om barnehage Det er etter hvert godt dokumentert gjennom forskning at barnehagen kan bidra til a heve produktiviteten i hele utdanningssystemet ved a utjevne forskjeller i elevenes utgangspunkt ved skolestart (Mogstad og Rege 2013). Gevinstene er størst hos grupper som har høy risiko for svake skoleprestasjoner, slik som minoritetsspra klige og barn med lavt utdannede foreldre. Pa tross av sterk økning i barnehagedeltakelsen i alle sosiale grupper de siste a rene, er det fortsatt skjevheter i disfavør av slike grupper. NOU 2015:1, s

14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

15 Fakta om Hedmark og utdanning

16 Gjennomstrømning i Hedmark Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang Kilde: SSB

17 Gjennomstrømning - kommuneoversikt Kilde: SSB

18 Grunnskolepoeng Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2013/14 nasjonalt fylkesvis oversikt. Kilde: Skoleporten

19 PISA 2012 Plassering Matematikk Naturfag Lesing 1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542) 4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538) 5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504) Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

20 Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark Kilde: Skoleporten

21 Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring

22 Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene. Kilde: SSB

23 Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

24 Drøfting Hvordan kan denne sterke sosiale og kulturelle reproduksjonen i Hedmark forklares?

25 Mors utdanningsnivå og barns kompetanse i barnehagen Høyere utdanning Videregående opplæring Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole Senter for praksisrettet utdanningsforsking

26 Kvalitet i pedagogiske institusjoner

27 Hva er kvalitet? Strukturkvalitet økonomi, formell kompetanse, bygninger, læreplan, lovverk, hjemmet og elevforutsetninger. Prosesskvalitet ledelse, undervisning, pedagogisk praksis og læringsmiljøet i den enkelte skole og barnehage. Resultatkvalitet et læringsutbytte som er maksimalt ut fra barn og unge sine forutsetninger.

28 Gjennomsnittlig innflytelse på elevenes læringsutbytte (Hattie 2009, Helmke 2013, Mitchell 2014) Elevforutsetninger Hjemmet Skolen Læreren/undervisningen 14 18

29 Strukturkvalitet rammefaktorers betydning for læring Økonomi økonomiske ressurser har relativt liten betydning for resultatkvalitet, og det er ingen land i verden som investerer mer pr barn enn Norge. Lærertetthet (klassestørrelse) har begrenset innflytelse på elevenes læringsutbytte. Skolebygninger liten betydning med unntak av at det skal være ryddig og i orden og at bygningsmassen skal danne gode rammer for undervisning. Skolestørrelse liten betydning for for resultatkvalitet men bør ikke være for små (< elever) og ikke for store (> elever).

30 Drøfting Strukturkvalitet er viktig, men hvorfor har det relativt liten betydning for barn og unge sin læring?

31 Prosesskvalitet som gir god resultatkvalitet ut fra forskningsbasert kunnskap. Feedback til den enkelte elev knyttet til læringsprosesser og læringsstrategier, ikke kun læringsresultat. Lærere som er opptatt av og har kunnskap om sin innflytelse på elevenes framgang i læring. Fra overflatekunnskap (automatisering) til dybdekunnskap til overføring av kunnskap Lærere som er tydelige ledere av undervisningen og har en god relasjon til elevene Lærere med god fagdidaktisk kompetanse. Skoleledere som utøver pedagogisk ledelse og etablerer en læringsorientert kultur i den enkelte skole.

32 Forbedring av prosess- og resultatkvalitet. Det er fullt mulig å opprettholde og forbedre både prosess- og resultatkvalitet i Hedmark også om det eventuelt blir økonomiske nedskjæringer. Om vi ikke tror på det har vi et demokratisk problem fordi vi overlater alt til den enkelte lærers oppfatninger og innstillinger. Det er viktig at det ikke gripes til enkle strukturelle løsninger eller ideologisk baserte pedagogiske strategier.

33 Faktorer som kan forklare Finland sin suksess i skolen (Mitchell, 2014) Stabil utdanningspolitikk med en balanse mellom sentralisert og desentralisert styring av undervisningen. Lærere med høy formell og reell kompetanse på alle plan utdanningssystemet. Læreryrket har høy status og lærere har autoritet i samfunnet. En felles offentlig skole for alle elever. Pedagogiske tiltak med høy kvalitet som gjennomføres i hele utdanningssystemet.. Omfattende støtte til elever som mindre gode læreforutsetninger gjennom høy kompetanse hos lærerne. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

34 Hva trengs i Hedmark for å forbedre resultatkvalitet?

35 Evidens og kontekst Evidens Sterk Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

36 Rammeverk for overgang fra evidens til praksis Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av forskningsbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering. Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og resultater. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

37 Evidens og kontekst Evidens Sterk Ideelt for utvikling/forbedring Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

38 1. Etabler en sterk mål- og resultatorientering Ha fokus på noen få mål. Ontarioregionen i Canada har hatt tre overordnede mål: literacy, numeracy, high school graduation og well-being (K-12). Det er nødvendig med systemer som til enhver tid gir informasjon om elevenes faglige og sosiale læring. Resultatene gjøres tilgjengelig og følges opp av lærerne, skoleledelsen og av skoleeier for å støtte den enkelte skole. Måling og kartlegging har ingen verdi om den ikke har innflytelse på undervisning og læring.

39 Data for å utvikle skolen og undervisningen Overordnet mål, visjon Evidensbaserte beslutninger og prioritering Datainnsamling Analysere og fortolke data

40 Data i dag er praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for lærere, elever, foreldre Møter i skolen/grupper om læringsutbytte, karakterer, fravær og lignende Tidlig og kontinuerlige intervensjoner på bakgrunn av tilgjengelige data Oppfølging og evaluering av utvikling på bakgrunn av endringstiltak

41 Sett ansikt på data Skolens resultater Trinnets resultater Klassens resultater Elevenes resultater

42 2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse.

43 Richard F. Elmore (2013): I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tenker jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

44 2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse. Aktiv pedagogisk skoleledelse av avgjørende for å kunne realisere god resultatkvalitet. Skolens og lærerens kapasitet skal bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse bør knyttes til den pedagogiske praksis på den enkelte skole.

45 Forståelse av kompetanse Utvikling av kompetanse handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok 2. Tilegnelse og bruk av ny kompetanse Dette kan betegnes som kunnskapsmobilisering der egen kompetanse i institusjonen løftes fram, drøftes og knyttes til forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsmobilisering kan også knyttes til en kommune, em region og et fylke. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

46 3. Realiser en forskningsbasert praksis Det bør anvendes tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør best mulig læringsutbytte for elevene. Vektlegging av metodefrihet og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra. All praksis er ikke like bra, vi har god dokumentasjon på hvilken type undervisning som gir det beste læringsutbytte for elevene.

47 Anvendelse av det som virker Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

48 Drøfting Hva kan Høgskolen i Hedmark bidra med for å forbedre prosessog resultatkvalitet i Hedmark.

49 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen og hverdagsliv. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

Kvalitet i skolen. Thomas Nordahl

Kvalitet i skolen. Thomas Nordahl Kvalitet i skolen Thomas Nordahl 28.11.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Den gode skole er nyttig Skolen skal gjøre nytte, den er det første leddet i det kunnskapsøkonomiske kretsløpet. Et sentralt

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Thomas Nordahl 01.09.16 Informanter og kartleggingsområder Barn, 4 5 år Trivsel, relasjoner til andre barn, relasjoner til voksne, kompetanseaktiviteter Gjenkjennelse

Detaljer

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Funn og bruk av kartleggingsresultater LP-konferanse Horsens 08.05.14 Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU Innhold Bruk av kvantitativ metode og statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14 At arbejde evidensbaseret Thomas Nordahl 27.11.14 Innhold Hva er evidensbasert kunnskap? Fra evidensbasert kunnskap til praksis. Utfordringer i ledelse ved anvendelse av evidensbasert kunnskap. Senter

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Pedagogisk ledelse. Thomas Nordahl SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Ål

Pedagogisk ledelse. Thomas Nordahl SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Ål Pedagogisk ledelse Thomas Nordahl SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Ål 18.10.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 29.01.18 Overordnede målsettinger De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns- og arbeidsliv. Lærernes, skolelederes

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

KVALIØS. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford

KVALIØS. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford KVALIØS Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford Samfunnsmandatet i skolen: Utvikle gangs menneske. Målet for opplæringa er å ruste barn, unge

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid

Detaljer

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl God opplæring som fremmer læring hos alle barn Thomas Nordahl 18.10.18 Innhold Hvorfor god opplæring er viktig Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge Implementering og forbedring Kjønnsforskjeller

Detaljer

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

God opplæring for alle. Thomas Nordahl God opplæring for alle Thomas Nordahl 03.10.17 Innhold Kjennetegn ved et godt læringsmiljø i skolen Faktorer med god effekt på elevenes sosiale og faglige læring Tilpasset opplæring og mestring Samarbeid

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Den gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr

Den gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr Den gode skole «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr Generalisert god praksis -Forskning Lokal utvikling av praksis Den gode skole Ledelse av læring i ulike nivåer (Dofour & Marzano

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS. Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018

FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS. Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018 FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018 Program: 09.00 09.10 Åpning v/ Lisbeth Bakkevig, leder NordR 09.10 11.30 Fra data om skolen til pedagogisk praksis v/ Lars Myhr

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015) Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015) 4,1-4,2 = - 0,12 SD 0,8 PISA / KFL: Nasjonale prøver: 400 500 600 40 50 60 PISA 2015 Land Naturfag Matematikk Lesing Finland 531 511 526 Danmark

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Kultur for læring. «En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!»

Kultur for læring. «En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!» «En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!» Alf Prøysen, «Visa om livet» fra «Jinter je har møtt» Foto Johan Brun - Hedmarksmuseets fotoarkiv

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og

Detaljer

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Læringsledelse Telemark fylkeskommue, 26.10.15. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læringsledelse Telemark fylkeskommue, 26.10.15. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Læringsledelse Telemark fylkeskommue, 26.10.15 Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent)

Detaljer

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Barnehagen i samfunnet Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl. Last ned

Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl. Last ned Last ned Bruk av kartleggingsresultater i skolen - Thomas Nordahl Last ned Forfatter: Thomas Nordahl ISBN: 9788205492554 Antall sider: 87 Format: PDF Filstørrelse:32.24 Mb Fra data om skolen til pedagogisk

Detaljer