Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

Transkript

1 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

2 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at skoleledere og lærere samarbeider og yter en felles innsats. Skoleledere og lærer må etablere en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis. I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen. Thomas Nordahl

3 Stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 var. Elevens oppfatning og vurdering av egne prestasjoner og faglig nivå 1,44 Stor effekt 1 Piaget 1,28 Stor effekt 2 Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom Thomas Nordahl elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,75 Stor effekt Stor effekt 11

4 Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Hattie gir ingen anbefalinger om økt ressursinnsats alene, skolestørrelse, bestemte organiseringsprinsipper og lignende i skolen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Kjenn din innflytelse Thomas Nordahl

5 Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer Thomas Nordahl

6 Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder Effektive klasseledere er ikke bare logiske og kognitivt orienterte, de knytter seg også til de emosjonelle behov hos elevene. Bunnlinjen i ledelsen knyttet til forbedring av elevenes læringsutbytte, er å appellere direkte til følelsene til de du leder. Eksemplariske ledere får bedre resultater fordi de gir mye oppmerksomhet til de menneskene de leder (Kouzes & Posner 2010, s. 136). Effektive ledere handler slik at mennesker føler seg sterke og dyktige. De får mennesker til å tro de kan mer enn det de trodde de kunne. Ledere skal ønske å betjene eller hjelpe de menneskene de leder slik at deres forutsetninger, behov og ønsker blir møtt. Thomas Nordahl, SePU

7 Klasseledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse Thomas Nordahl

8 Drøftingsoppgaver Beskriv en leder du har hatt, som du mener har vært en god leder og som har betydd noe for deg. Beskriv en lærer du selv har hatt, som du mener har vært en god lærer og som har betydd noe for deg. Thomas Nordahl, SePU

9 Motivasjon

10 Motivasjon Den pris en person er villig til å betale for å få eller oppnå noe. (Smith 2007) Motivasjon kan betraktes som en tilstand hvor vi føler en form for savn, lyst, fravær eller mangel, og er utålmodig etter å skaffe eller nyte dette noe. Prosessen kan være dette noe. Motivasjonen styrer oss i en bestemt retning og holder aktiviteten ved like.

11 Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon Motivasjon.41 Relasjon elev lærer.36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

12 Motivasjon og læring Motivasjon er knyttet til noe en person må yte, en arbeidsinnsats som må realiseres av den enkelte, for å oppnå dette noe. For å være villig til å yte for å oppnå dette noe må det til en viss grad oppleves som attraktivt. I læringssammenheng er dette noe faglig og sosialt læringsutbytte. Læringsutbytte i form av ny kunnskap, adgang til videre utdannelse, status hos jevnaldrende, tilfredsstille læreren, gleden over å mestre og lignende, må betraktes som så attraktivt at en er villig til å yte for å oppnå det. Utfordringen i skolen i dag er at de mål som er knyttet til læring ikke alltid er like attraktivt for alle elever. Dermed er det ulikt i hvilken grad elever er villig til å yte en innsats for å få et godt læringsutbytte

13 Motivasjon Retning? Mestring

14 Indre og ytre motivasjon Vi skiller ofte mellom indre og ytre motivasjon: Den indre motivasjonen eller egenmotivasjon vil i hovedsak være knyttet til et ønske, interesse, lyst, nysgjerrighet i oss selv til å utføre en aktivitet. Denne indre motivasjonen er viktig for å kunne lære ferdigheter og kunnskaper godt, men den er sjelden tilstrekklig alene. Ytre motivasjon er forankret i omgivelsene f.eks belønning, positive tilbakemeldinger, ønske om å tilfredsstille andre o.l. Ytre motivasjon er like nødvendig og viktig som indre motivasjon. Dette er ikke motpoler eller absolutter. Den indre motivasjonen er ofte et resultat av tidligere ytre motivasjon. ANSVAR FOR EGEN LÆRING OG ARBEIDSPLANER? Anne-Karin Sunnevåg

15 Motivasjon, hva henger det sammen med?

16 Utvikling av tiltak.

17 Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

18 Mestring og forventning

19 Læreres forventning om mestring (Manger 2012) Bandura (1997) hevder at det er 3 hovedgrunner til at forventning om mestring forbedrer skoleprestasjoner: Elevens egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen retning av å lykkes og mestre bedre Lærerens tro på sin evne til å motivere for læring Skolen kollektive tro på kvaliteten i skolen og at disse kvalitetene kan utvikles REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

20 Forventning om mestring og skoleprestasjoner (Self efficacy) Schunk og Pajares (2005): Det er høy korrelasjon mellom forventning om mestring (self-efficacy) og skoleprestasjoner, mellom.40 til.70 Den indikerer en gjensidig påvirkning; høy forventning om mestring fører til gode skoleprestasjoner og gode skoleprestasjoner øker forventningen om mestring REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

21 Kilder til forventning om mestring Hvordan bygges barn og unges forventninger om mestring opp? I føle Bandura (1997, 2001) blir de formet gjennom hans/hennes tolkning av informasjon fra fire hovedkilder: Autentiske (reelle) mestringsopplevelser Vikarierende erfaringer (modellæring, imitasjonslæring, observasjonslæring) Verbal overtalelse (sosial overtagelse) Fysiologiske reaksjoner REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

22 Kilder til og effekter av forventning og mestring (Reeve 2005) Menneskers forventninger om mestring med utgangspunkt i ulike kilder påvirker 1) valg av aktivitet, 2) grad av anstrengelser og utholdenhet, 3)kvalitet på tanke og beslutning, 4) følelsesmessige reaksjon Kilder Effekter Autentiske mestringsopplevelser Vikarierende erfaringer, modeller Verbale overtalelser Grad av forventning om mestring Valg av oppgave Anstrengelser og utholdenhet Tanker og beslutninger Fysiologiske reaksjoner Emosjonelle reaksjoner REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

23 Mestringsmotivasjon Positiv mestringsmotivasjon er knyttet til et sterkt ønske om å lykkes i ulike situasjoner Du vil som oftest forsøke å løse de oppgaver du er stilt ovenfor Negativ mestringsmotivasjon innebærer at frykten for å mislykkes er sterkere enn ønsket om å lykkes. Du vil ofte unnvike de situasjoner og oppgaver du forventes å prestere i eller mestre

24 System 1 og system 2 I boken «Thinking slow and fast» presenterer nobelprisvinner Daniel Kahnemans to grunnleggende måter å tenke på; Den raske tenkningen (system 1) og den sakte tenkningen (system 2). System 1 operer automatisk og raskt uten noen særlig form for innsats og indre kontroll. Dette er det intuitive og direkte tankesystemet som ikke kan slås av. System 2 er de innsatsfylte og sterkt bevisste mentale aktivitetene. De vi ofte benevner som rasjonalitet, overveide valg, handlinger og intensjonalitet. Den er krervende og ofte nødvendig for effektiv læring

25 Hvordan forventning om mestring kan økes (Manger 2012) Identifiser konkrete og utfordrende mål på kort sikt. Del opp aktiviteter til mestringsmulige underaktiviteter. Identifiser spesifikke ferdigheter du vil eleven skal utføre. Gi eleven rask tilbakemelding på prestasjonen. Synligjør sammenheng mellom innsats og resultater. Hjelp eleven med å sette seg egne mål når det er mulig.

26 Ulike typer feedback 1. Personlig nivå «Nå har du jobba godt» 2. Oppgaveorientert «Teksten du har laget har både innledning, hoveddel og avslutning» 3. Prosessorientert «Her har du valgt hensiktsmessige metoder» 4. Selvreguleringsnivå «Det ser ut til at du har planlagt arbeidet godt» Tilbakemeldingens betydning reguleres av relasjonen. (Timperley & Hattie 2007) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

27 Lærerens mentale nærvær og oppmerksomhet Etablere spesielle teknikker og tilnærmingsmåter for å forbedre oppmerksomheten på elevenes handlinger og kommunikasjon Umiddelbar oppmerksomhet/reaksjoner; skanne klasserommet, øyekontakt, beveg deg, gå mot enkeltelever Forutse utfordringer og problemer Observere en dyktig lærer Etabler og oppretthold en sunn og objektiv emosjonell interaksjon med elevene Spør deg selv om hvorfor ulike ting hender i din undervisning Overvåk dine egen tanker om enkeltelever, klasser og lignende Senter for praksisrettet utdanningsforskning