Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Transkript

1 Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

2 Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring Lærende skole Utfordringer/muligheter

3 Grunnleggende begreper Profesjon: Yrke med gitte kriterier, som autonomi i utøvelsen, klar og unik kunnskapsbase, nedtegnet yrkesetikk, kontroll med utdanningen og ansvar for utvikling i og av yrket (Imsen). Lærerprofesjon: Har pedagogikken som vitenskapelig fundament (Dale).

4 Begreper Lærerprofesjonalitet: Relasjon mellom profesjonen og omverdenen, som kjennetegnes av autoritet, autonomi i arbeidet, respekt, tillit og verdsetting, basert på den særegne kompetansen (Imsen). Praktisk utøvelse som kjennetegnes av dyktighet og kyndighet i realiseringen (Dale).

5 Kompetanse Kompetanse er evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter effektivt og kreativt i menneskelige situasjoner; i yrkesmessige og fagspesifikke sammenhenger. Kompetanse kommer like mye fra holdninger og verdier som fra ferdigheter og kunnskaper. (St.meld.nr. 30 ( )).

6 Kompetanse (2) Et helhetlig kompetansebegrep: Nytte og danning Funksjonell kompetanse: Faglig kunnskap, profesjonsutøvelse, rollen og prestasjonene. Eksistensiell kompetanse: det verdiladede, det personlige, utviklingen som et selvstendig menneske, møte med andre kulturer, overskridelse av egne grenser og holdninger og å møte nye idèer.

7 Danning Dialektisk danningsteori: ved hjelp av dialogen ses elevene som aktive deltakere i sin egen danningsprosess. Metoden og innholdet kompletterer hverandre og tilpasses den som skal lære. Målet er kjent og må gi mening og overføringsverdi til det virkelige liv for eleven. Danningsgrunnlag: Formålsparagrafen, generell del av læreplanen, verdidokumenter

8 Kompetanseområder Kjernen i lærernes profesjonskunnskap Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Klasseledelseskompetanse (St.meld.nr. 30 ( ), St.meld. nr. 11 ( ), Rammeplan for Lærerutdanningen

9 Faglig kompetanse Kunnskap i endring; oppdatert og forskningsbasert fagkunnskap. Autoritet gjennom faglig kompetanse Lærerutdanningen Behov for videreutdanning Faglig sterke lærere stiller faglige krav til elevene Danningsperspektivet i fagene

10 Utfordring Hvilke fagområder har dere gode ressurspersoner på? Hvordan utnyttes disse, slik at det kan føre til kompetanseutvikling i hele personalet? Hva er utfordringene? Ledelsens faglige kompetanse?

11 Didaktisk kompetanse Pedagogisk basert undervisningskompetanse Tilpasset opplæring, læringsstrategier og danning Didaktisk relasjonsmodell Kjennskap til læreplanen Didaktisk rasjonalitet: gjennomføre undervisning, konstruere undervisning, kritisk analysere læreplanen og realisere den, begrunne egne valg. Aktørperspektivet.

12 Utfordring Hvordan ser ledelsens pedagogiske fundament ut? - menneskesyn - kunnskapssyn - læringssyn - danning - andre viktige perspektiver.

13 Sosial kompetanse Evne til samhandling i vid forstand Kommunikasjonskompetanse Relasjonskompetanse; bygge og være del av gode sosiale og inkluderende læringsmiljøer Pedagogisk relasjon; praktisk-moralsk enhet som omfatter barnets helhetlige læring og utvikling og lærerens undervisning (Sævi)

14 Pedagogisk relasjon Å se, anerkjenne og verdsette barnet Å handle helhjertet og konsekvent Å involvere seg på en ansvarlig og engasjert måte Å ha en positiv forventning til barnet, positiv og konstruktiv tilbakemelding Det pedagogiske nærvær (Arnesen)

15 Samhandling Elever; også elever imellom Foreldre; oppdragelsesbegrepet borte Kolleger; dele og utvikle kompetanse, i lærerteam, i storteam, i personalet Ledelse; samhandling i system Andre involverte

16 Utfordring Hvordan legger dere til rette for deling og utvikling av kompetanse på den respektive skole?

17 Yrkesetisk kompetanse Den etiske fordringen (Løgstrup): Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej.

18 Utfordring Hvordan arbeider dere med yrkesetiske tema på den respektive skole? Hvordan videreutvikle dette?

19 Endrings- og utviklingskompetanse Evne og vilje til fornyelse Hvem skal bestemme fornyelsen? Implisitt kunnskap Prioritering av tid og ressurser Gitte føringer, nasjonalt, kommunalt, lokalt Aktørperspektivet; autonomi og ansvar

20 Utfordring Hvordan motivere til fornyelse og endring? Hvilket skoleutviklingsområde er aktuelt for den respektive skole?

21 Avslutning En lærende skole med profesjonelle lærere og læring i alle ledd En skole med bevisst pedagogisk praksis og økt læringsutbytte En skole som blir SYNLIG Lykke til!