Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

Transkript

1 Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

2 HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som både skaper, opprettholder og er en følge av begrepsforvirringen 3. Oppdragelse for danning som forutsetning for medvirkning og demokratiske prosesser

3 HVA ER EGENTLIG DANNING OG OPPDRAGELSE? Ny formålsparagraf endret rammeplan Hvor ble det egentlig av oppdragelsen? Hva skal vi med voksne i barnehagen?

4 PERSONALETS ANSVAR TAPT AV SYNE? Før: Bistå hjemmene for å skape grunnlag for barnas demokratiske deltakelse. Fremme verdier gjennom oppdragelsen. Nå: Ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. Bygge virksomheten på de samme verdiene.

5 MANDATET DET SAMME - MEN SPRÅKET NYTT Fra en aktiv verdibasert påvirkning, til et passivt verdinøytralt tilbud? Men personalet har et moralsk ansvar overfor barn

6 ER DANNING OG OPPDRAGELSE DET SAMME? Barn og barndom: Før: Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker. Nå: Omsorg, danning, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker.

7 ER DANNING OG OPPDRAGELSE DET SAMME? Barnehagens innhold: Før: Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Nå: Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng.

8 ER DANNING OG OPPDRAGELSE DET SAMME? Sosial kompetanse: Før: Oppdragelse i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Nå: Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet.

9 ER DANNING OG OPPDRAGELSE DET SAMME? Omsorg (og oppdragelse): Før: Oppdragelse skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Nå: Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.

10 ER DANNING OG OPPDRAGELSE DET SAMME? Barnehagen som pedagogisk virksomhet: Før: Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Nå: Å se omsorg og danning, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon.

11 PEDAGOGISKE FAGBEGREPER Oppdragelse: Moralsk ansvar overfor barn Danning: En menneskelig væremåte en måte å forholde seg aktivt til verden på

12 UTVIKLING I TO ULIKE RETNINGER? Den umyndiggjorte førskolelærer: Teknokrat Effektivitet Læring Den glemte førskolelærer: Det kompetente barnet Hvorfor pedagogikk? Læring

13 LÆRINGSSPRÅKET Læring av grunnleggende ferdigheter Barns språkutvikling Mer politikk enn fag som utvikler barnehagen

14 KARTLEGGINGSPRESSET I BARNEHAGEN ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdef ghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijklmno ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdef PQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwx ghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijklmno yzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå PQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwx abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijk yzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå LMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrs abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijk tuvwxyzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyz LMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrs ÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåABCD tuvwxyzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyz ÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåABCD

15 KARTLEGGING ER SVARET, MEN HVA ER PROBLEMET? Læring? Sosial reproduksjon? Språk? Kunnskap?

16 HVA SKJEDDE MED LÆRING OG KUNNSKAP? Babyer kan lese! Jona på ni måneder er midt i målgruppa for lesekursene for babyer Foto: Malin Kjellstadli Korsnes/NRK Babyer kan lære å lese. Foreldre står i kø for å lære 3 måneder gamle babyer å knekke lesekoden.

17 HVA ER EN ROSE? rose, Rosa, slekt i rosefamilien med ca. 250 arter på den nordlige halvkule, flest i Europa og Øst-Asia. I Norge er det funnet 11 viltvoksende rosearter. Hageroser deles i klatreroser, buskroser og grupperoser, hver med to undergrupper.

18 NÅ KAN DU DET INGVILD H. RISHØI PLING I BOLLEN

19 HVA SKAL MÅLET FOR UTDANNING VÆRE? Forberedelse? Inntjening? Størst mulig utbytte? Økt BNP?

20 HVA BØR UTDANNING EGENTLIG HANDLE OM? Skjeve tårn vs. tårn som raser

21 KARTLEGGING SOM DEMOKRATISK PROBLEM Fordi vi blir bedt om å styre etter på forhånd bestemte standarder for normalitet og normalitetsoppnåelse. Styring, ledelse og pedagogisk praksis bør i størst mulig grad være basert på oppdatert kunnskap om forhold som har betydning for læring, utvikling og undervisning, inkludert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, og hvilke som ikke har det. Dette er spesielt viktig for å realisere målsettingen om sosial utjevning gjennom utdanningssystemet (st.meld.nr. 16 og ingen sto igjen. Om tidlig innsats for livslang læring, s. 63)

22 HVILKE ROSER ØNSKER VI VELKOMMEN?

23 PROFESJONENS UTFORDRINGER Vårt profesjonsetiske ansvar er blant annet å si i fra Vi må klare å kommunisere kompleksiteten i arbeidet Vi må starte debatten om hva utdanning bør være i dag

24 BØR UTDANNING VÆRE barn og unges utforsking av samfunnet, eller samfunnets utforsking av barn og unge? verdsetting av vurderingene i seg selv, eller større grad av vurdering av hva vi verdsetter?

25 BOTANIKK ER DET VERSTE BLOMSTENE VET

26 LÆREMASKINEN

27 FRIGJØRENDE OPPDRAGELSE

28 OPPDRAGELSE OG DEMOKRATI Barnehagens betydning for fred og demokrati Visjonen om barn som kan tenke og handle på egen hånd Aldri mer Auschwitz!

29 SAMFUNNSMANDATET Vi må diskutere danning og oppdragelse i barnehagen med tilknytning til samfunnet som helhet. Det er et samfunnsmandat!

30 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT For demokrati, men mot oppdragelse? Medvirkning som individuell valgfrihet? Behovet for å rette et mer eksplisitt fokus på hva som ligger i rammeplanens føringer om oppdragelse til deltakelse i et demokratisk samfunn (Alle teller mer, s. 197) Oppdragelse til deltakelse i et demokratisk samfunn!

31 OPPDRAGELSE FOR DEMOKRATI Utdanningsspråket Et verdibasert språk Danning som målsetting for oppdragelsen?

32 DANNING OG TILPASNING Omgrepet om tilpassing adjustment er i flittig bruk hos sosialarbeidarar, pedagogar, psykologar og samfunnsvitarar. Vi høyrer til dømes om mistilpassa elevar. Det er slike som bråkar og tenner fyr på skulemateriell, eller som sit der sløve, interesselause og utan glede. Veltilpassa elevar, derimot, arbeider med interesse og gjer stor framgang. Dei seiest å vere greie å ha med å gjere (Hellesnes 1975)

33 OPPDRAGELSE DET VOKSNE GJØR MED BARN Tilpasning: Enveiskommunikasjon Overtalelse Indoktrinering Barnet som objekt Autoritær oppdragelse Danning: Dialog Overbevisning Medvirkning Barnet som subjekt Demokratisk oppdragelse

34 MEN HVA ER DEMOKRATI? Alles mulighet til å tre frem som enestående mennesker i fellesskap med andre enestående mennesker Ønsket om den andres annerledeshet som noe livgivende, og motet til å slippe kontrollen

35 DEMOKRATIET FORTSETTER Demokratiske fellesskap må forstås mer som prosjekter enn realiteter, noe som kommer etter, ikke før det individuelle valget (Zygmunt Bauman) Vi må kunne skape nytt i fellesskap!

36 BARNS RETT TIL MEDVIRKNING Å skape innebærer alltid å bryte en regel; å følge regler er bare rutine, mer av det samme det utgjør ingen skaperakt Vi må slippe kontrollen og innta en mer leken holdning! (Zygmunt Bauman)

37 BEHOVET FOR TID Målsettinger om effektivitet hindrer det nye i å oppstå, og står derfor i veien for demokratiske prosesser i barnehagen God nok tid er avgjørende!

38 BARNS RETT TIL MEDVIRKNING Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvrikning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen (Rammeplanen, s )

39 LEKEN BARNEHAGENS FORTRINN

40 STYRERENS ANSVAR Personalet skal: Være åpne for å reflektere over egne holdninger og handlinger Kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse og danning både for seg selv og foreldrene

41 PROFESJONENS ETISKE FORPLIKTELSER Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen (Rammeplanen, s. 29) Personalet må være seg sitt yrkesetiske ansvar for praktisering av barnehagens verdigrunnlag bevisst (Rammeplanen, s. 47)

42 DET PROFESJONSETISKE ANSVARET Styrke arbeidet med å ivareta barnehagens samfunnsmandat. Oppdrar vi for tilpasning, eller for danning?

43 VI HAR ANSVARET! TAR VI ANSVARET?

44 FREMTIDEN ER HÅPEFULL! (TAKK FOR MEG)