Vi utvikler oss i samspill med andre.

Transkript

1 Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger stor vekt på utvikling av sosial kompetanse gjennom både formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi ser på leken som barnas viktigste læringsarena. Barnas interesser skal danne utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet. VERDISYN: Vi arbeider ut i fra et syn på at: Barnet: - er kompetent, det kan og klarer. - er utforskende til omgivelsene sine - må bli tatt på alvor og få oppleve medbestemmelse i hverdagen Vi utvikler oss i samspill med andre. I samspillet med andre er utvikling av empati viktig å arbeide med i barnehagehverdagen. I alt arbeid vi utfører må vi ha med oss tanken om at alle er like mye verd uavhengig av størrelse eller alder. Alle har rett til å komme med sine meninger selv om det ikke er alltid vi kan få det som vi vil. Vi ønsker et anerkjennende miljø preget av omsorg, respekt og toleranse i forhold til barn og voksne. Det betyr at vi må lytte til andre, vise respekt i vår kommunikasjon med både voksne og barn, (Eks. hvis en voksen snakker med et barn kan vi ikke respektere at en annen voksen kommer og forstyrrer samtalen, likeledes må barna vente når for eksempel to voksne snakker sammen). Vi jobber mot å respektere alle følelser og setter ord på dem, det betyr allikevel ikke at barna alltid får det som de vil. For eksempel; "Jeg ser at du ikke hadde lyst til å gå ut nå, men jeg vil at du er med ut allikevel». Det er også viktig å sette ord på når et barn er sint eller lei seg, og ikke bruke avledning, for eksempel; "Nå ser det ut som du er sint, du likte ikke at han gjorde det, eller jeg skjønner at du er lei deg når mamma går. Det å ha en anerkjennende holdning til barna betyr også at vi tar barns medvirkning på alvor. Vi ønsker at barna skal få en reell opplevelse av å bli hørt og tatt på alvor i forhold til hvordan de ønsker hverdagen i barnehagen skal være. Dette krever aktive og lyttende voksne som planlegger tema og prosjekter ut i fra barnas ønsker og interesser og som lar barna være med i hele prosessen fra planlegging, gjennomføring og vurdering av opplegg. Her er det viktig at vi voksne stiller gode spørsmål som får barna til å reflektere i stedet for å gi ferdige svar. Medvirkning er også å bidra til fellesskapet, være til hjelp og nytte i daglige gjøremål og kunne følge regler og rutiner som fellesskapet har. Noen ganger må vi voksne bestemme over barnet. Det vil også skape trygghet. I en slik situasjon vil vi bekrefte barnets sinne og si f.eks. jeg skjønner at du er sint, men jeg bestemmer at du skal ha på regntøy så du ikke blir våt. Hver og en har sine ressurser og behov og vi har rett til å være forskjellige. Å få bidra med sine ressurser i felleskapet gir en god selvfølelse. Det kan være å hjelpe et annet barn i garderoben, ved bordet eller det kan være at et barn har mye kunnskap om et emne som det vil dele med andre.

2 Selvbildet utvikles i hverdagens prosesser i alt vi foretar oss i barnehagehverdagen. Det dreier seg om å legge opp rutiner, samlinger, garderobesituasjoner, aktiviteter og turer på en slik måte at det skaper trivsel og glede for barna. Om målet er for ambisiøst eller krevende, eller skaper stress blir det ikke gode prosesser. Det dreier seg om det som skjer mellom partene i relasjonen, mellom barn, barn og voksne og mellom de voksne. Utfordringene i aktiviteter og oppgaver må også stå i forhold til ferdighetene og til dette kreves observasjoner av de voksne for å finne barnas utviklingsnivå. Dette omhandler også prosessen i f.eks. en formingsaktivitet som maling, vi setter fokus på selve malingen, ikke resultatet. Det betyr at når vi for eksempel har formingsaktiviteter før jul, skal det være noe barna selv kan lage. Humor og glede er viktig i hverdagen. Lek, humor og glede må få en stor plass i barnehagehverdagen. Lek og humor skaper motivasjon som er kjernen for læring. Vi voksne har som rollemodeller et stort ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. VISJON: GLEDE I HVERT STEG Glede er å få utvikle seg, føle mestring Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Glede er å få passe utfordringer til en hver tid Glede er å delta i et miljø preget av undring og spontanitet Ledeord: mestring, undring og spontanitet. Hva legger vi i ordet mestring? Å klare noe som styrker selvtilliten Trene i å mestre dagligdagse utfordringer Å få til noe litt bedre enn sist, mestre noe du ikke har mestret før. Klare noe sammen, føle at du er betydningsfull i felleskapet.

3 Bety noe for andre, lære bort noe. Mestring gir motivasjon. Voksenrollen: Være tilstede og pålogget. Oppfordre barna til å prøve og ikke ta over. Gi de tid og ros og oppmuntring. Oppfordre barna til å tenke selv Være interessert i hvert enkelt barn og se barnets styrker. Ta barnas perspektiv. Være trygg og imøtekommende Ta barna på alvor og vær tålmodig. La de delta i arbeidsoppgavene f.eks.. matlaging Viktig å vite hvor de er i utvikling for å kunne gi barna passe utfordringer. Arbeide for at alle barn skal ha venner. Bruk»fiffige kompiser» som hjelp for andre barn, eks. kan du lære bort. Ved å gi foreldrene positive tilbakemeldinger om barna deres vil vi også gi de en mestringsfølelse. Hva legger vi i ordet undring? Spekulere / lure på.. Filosofere over livet Forske/ Undersøke Studere f.eks. spor i naturen. Google.. Nysgjerrighet Voksenrollen Undre seg sammen med barna

4 Lytte og stille de riktige spørsmålene åpne spørsmål hva, hvordan, hvilke. Ikke gi svar med en gang, men svar gjerne med et spørsmål. Imøtekommende Være nær, tilstede, pålogget, ha god tid Når vi går på tur, stopp opp å se.. Bruk redskap sammen med barna som for eksempel forstørrelsesglass, i Pad osv. Gi rom og tid til undring. Hverdagssamtaler Hva legger vi i ordet spontanitet? o Ta ting på sparket o Avvik fra dagsrytmen, finne på ting som ikke er planlagt o Fleksibilitet o «Artige dager" o Være åpen for at barna kan komme med forslag o Følge barns tanker og fordype seg i deres ideer og prosesser. Voksenrollen Ha omstillingsevne og se mulighetene. Være en medarbeider og ikke en motarbeider når spontane ideer blir satt i gang. Det vil motivere flere barn til å være med. Positivitet, berømme barn og voksne som kommer med spontane, gode ideer. De andre voksne må delta i aktiviteter som blir satt i gang av spontane» personer» kan med det få med flere barn, og igjen skape nye ideer. Lære av hverandre: Hvis andre kollegaer er mer spontane enn deg selv kan du også lære av det og få nye impulser. For å utvikle mer spontanitet blant voksne kan de sette i gang aktiviteter de liker, bruke interessene til barn og voksne. Små grupper og blanding av alderssammensetning kan fremme spontanitet La barna (noen) få være ute eller inne på tvers av grupper Bruk av leiker som haien kommer, alle mine kyllinger osv. kan gjerne brukes mere ute.

5 Prosjekt og tema arbeid Barna vil ta del i mange ulike temaer i løpet av ett år. Da utgangspunktet vårt er å jobbe ut i fra barnas egne interesseområder vil vi ikke kunne bestemme alle temaene på forhånd i en gitt årsplan. I stedet for å få en detaljert plan på forhånd over hva som skal jobbes med, vil vi legge mer vekt på å dokumentere i etterkant hva vi har jobbet med. En grovplan for hver måned med vurdering av forrige måned vil fortsatt bli gitt ut. Vi vil fortsatt opprettholde barnehagens tradisjoner, jfr. Aktivitetskalender.Vi vil også legge opp til noen tema /prosjekt i forbindelse med disse. De sju fagområdene («Kommunikasjon, språk og tekst», «Kropp, bevegelse og helse», «Kunst, kultur og kreativitet», «Natur, miljø og teknikk», «Etikk, religion og filosofi», «Nærmiljø og samfunn», «Antall rom og form») vil ofte bli representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Vi har allikevel satt opp en plan for hvert fagområde der vi har mål og innhold for hver alder og hvor progresjon er tydeliggjort Samarbeid/samarbeidspartnere Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere og det er viktig at de føler at de blir tatt på alvor. Vi har fått gode tilbakemeldinger på foreldremøter i smågrupper der foreldrene/ personalet får diskutere ut i fra caser fra barnehagehverdagen, så det vil vi fortsette med. Ellers har vi foreldremøter og foreldresamtaler. SAMARBEIDSPARTNERE: Vi samarbeider med mange instanser: Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PMTO (familieveiledning) Helsestasjon Fysioterapeut Barnevernet Videregående skoler Høyskolen i Nord og Sør -Trøndelag Lånke skole Vi har språksprett hver uke, et opplegg som forbereder barna på lese- og skriveopplæringen. På våren kommer det lærere som skal ha første klasse og er sammen med oss når vi har språksprett, for å se hva barna har gått igjennom her. Fadderne som skal ta seg av barnehagebarna når de kommer på skolen besøker oss på barnehagen på vårparten, og vi er på besøk på skolen. Vi har foreldre samtaler der vi blir enige om hva som skal overbringes til skolen angående hvert enkelt barn. Vi har samarbeidsmøter med skolen på våren for å sikre barna en god start på skolen.

6