Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Transkript

1

2 Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9

3 Sist vår jobbet vi prosjektorientert. Da hadde vi en ganske løs halvårsplan som sa hva vi skulle jobbe med, men ikke akkurat når de forskjellige prosjektene begynte eller når de endte. Dette opplevde vi i personalet at var en god måte som passet barna og de voksne på avdelingen godt. Dette gav oss tid og mulighet til å fordype oss i de temaene som barna viste mest interesse for. Vi velger derfor å jobbe på tilsvarende måte i høst. Denne planen er utarbeidet av personalet på Junibakken og tilpasset den genuine barnegruppen som går her. På denne måten skal vi støtte barnas utvikling ut fra deres forutsetninger og gi både det enkelte barnet og barnegruppen utfordringer. I barnehagen har vi et helhetlig syn på barn og læring. Det vi si at vi mener at læringen skal skje gjennom leik og hverdagsaktiviteter og læring og omsorg skal sees i sammenheng. Det er mye god omsorg i å legge til rette for at barna skal ha utvikling og muligheter for å lære seg nye ferdigheter. Barn er født til å lære. I barnehagealder skjer det en enorm læring. I et tempo, som er unikt for denne aldersgruppen, tilegner barna seg motoriske og språklige ferdigheter, og sosial og kulturell kompetanse. Vi skal i vårt daglige arbeid gi barna støtte for læring, se og anerkjenne deres behov for å lære. Vi har bestemt noen fagområder vi skal ha spesielt fokus på i høst. Disse er; kunst, kultur og kreativitet, natur, miljø og teknikk og kommunikasjon, språk og tekst. Men det er ikke slik at fagområdene opptrer alene. Flere fagområder, også de som ikke er nevnt her, opptrer samtidig i prosjekter og i hverdagsaktiviteter. Vi vil derfor være innom alle fagområdene i løpet av høsten. Vi setter stor pris på at dere stiller spørsmål og er interessert i det vi jobber med i barnhagen

4 Ingen lekemiljøer er risikofrie, men når barna lærer å mestre sin egen kropp og omgivelsen, øker sikkerheten. (Fjørtoft 200) Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser i alle årstider og i all slags vær. Naturopplevelser innbærer noe mer enn å gå tur i skogen. Hvis man skal ha en opplevelse av naturen må man lære seg å observere og legge merke til det som finnes, og stille spørsmål om hvorfor ting er som de er. Å oppleve innebærer å ta aktiv del i og prøve å skjønne prosesser i naturen. Naturen er en uendelig kilde til nye spørsmål og muligheter til nye svar. Vi skal sammen med barna undre oss over de naturopplevelsene vi har sammen og legge til rette for tid og muligheter til mange naturopplevelser. Forskning viser at barn som leker i naturen får bedre koordinasjon, balanse, orienteringsevne og styrke. Vi ser at når vi er ute blir det en annen type leik enn når vi er inne. Uteleiken er mer grovmotorisk og barna bruker større del av kroppen. I naturen finnes utfordringer for alle uansett alder, ferdighetsnivå og interesse. Et vell av muligheter til å mestre nye ferdigheter og få allsidig erfaring. Den kroppslige mestringen bidrar til at barna får et positivt selvbilde. Vi ønsker å gi barna kunnskap og hjelpe de til å utvikle respekt og kjærlighet til naturen og det mangfoldet som naturen byr på. Klatring er en aktivitet mange av barna søker. På plassen vår i skogen har vi flere trær som egner seg for klatring og vi har laget en liten Tarzanløype. Vi tenker at når barna får skaffe seg bred bevegelseserfaring, forstår de i stor grad sin egen kompetanse. Vi kommer til å lage huske og klatrestativ i høst. Når vi er i skogen legger vi vekt på at barna skal få tid og rom til rolleleik.

5 Rammeplanen bygger på et bredt kulturbegrep som omfatter kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. På avdelingen legger vi vekt på at det skal være et vekselspill mellom formidling og egenaktivitet. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre noe eller skape noe felles, bidrar til samhørighet og fremmer kommunikasjon. Vi kommer til å ha jevnlig med formingsaktiviteter i høst. På avdelingen har vi et formingsrom. Her står det framme forskjellige materialer som barna kan benytte. Underveis kommer vi til å presentere flere typer materialer og forskjellige teknikker som barna kan benytte seg av. På denne måten får barna mange muligheter til å skaffe seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter i å utrykke seg gjennom ulike estetiske uttrykk. Når vi er på tur i skogen samler vi med oss naturmaterialer vi kan bruke i vårt arbeid med kunst, kultur og kreativitet. Til nå har vi jobbet med maling. Barna har fått mulighet til å prøve seg på å lage trykk med maling og glassplater, blåse maling med sugerør, male med pensler og med gafler.

6 I bunnen for alt vi jobber med i barnhagen ligger språkstimulering. Å legge til rette for et rikt og stimulerende språkmiljø er en vesentlig del av barnehagens samfunnsmandat. Språk, begrepsforståelse og evne til å kommunisere med andre er en forutsetning for å kunne delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. Et godt og rikt ordforråd er en stor fordel for barna i deres leik og samhandling. For oss er språkstimulering en aktiv og bevisst lek med språket i form av sang, rim og regler, lesing av bøker og formidling av eventyr. Den første mandagen i måneden går vi på tur til biblioteket for å være med på høytlesing. Når vi er på biblioteket har vi god tid slik at barna skal få mulighet til å bli lest for, kikke i bøkene på egenhånd og gjøre seg kjent i biblioteket. Før vi går tilbake er barna med på å velge ut noen bøker vi låner med oss tilbake til barnehagen. Å kunne gjenfortelle og ha et kontekstuavhengigspråk er en forutsetning for å kunne lære seg å lese. Vi arbeider med gjenfortelling blant annet ved å se på bilder fra aktiviteter og felles opplevelser vi har hatt. Barna har begynt å ta bilder selv, men foreløpig har det vært de voksne som har tatt flest bilder. Når barna tar bildene selv og forteller om deres opplevelse får vi deres fokus. Leiken og rolleleiken representerer en sentral arena for språkutvikling. I rolleleiken får barna mange språklige erfaringer. I det nye synet på hvordan barna lærer seg språk og skriftspråk, mener man ikke lenger at et barn først gjennomgåren en muntlig språkinnlæringsfase for så å gå inn i en skriftspråklig lærefase. Vi snakker om at det er to utviklingsløp som foregår parallelt. Å jobbe med å fremme barns språkutvikling forebygger lese og skrivevansker.

7 Vi i personalet har mange forslag til aktiviteter til de forskjellige temaene, men vi velger å se hva barna responderer best på. Det barna viser mest interesse for er det vi kommer til å ha mest fokus på. For å se hva barna er mest interessert i og høre deres mening har vi mange samtaler med barna, både i formelle og uformelle situasjoner. På denne måten skal barna få gi uttrykk for sitt syn og ha mulighet til å delta i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. I et demokratisk samfunn skal alle mennesker bli møtte med respekt for sine tanker og synspunkter. Men demokratiet kan ikke sikre alle mennesker retten til alltid å ha rett. Heller ikke retten til å få alt på sin måte. Dette krever at vi voksne på avdelingen er anerkjennende for den enkelte samtidig som vi tar hensyn til gruppen og setter grenser. Å lære å leve i et demokrati handler i stor grad om å lære seg å fungere sammen med mange andre mennesker. For å få fram ulike oppfatninger og åpne opp for en kritisk og reflekterende praksis arbeider vi i personalet med pedagogisk dokumentasjon. Det vil si at vi skriver praksisfortellinger, ser på bilder eller tar utgangspunkt i en påstand og reflekterer over dette. Målet vårt med å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er ikke å finne sannheter, men å få øye på ulike måter å forstå på. Disse måtene å tenke på bruker vi videre i vårt arbeid med barna. I høst ønsker vi å at barna skal bli mer deltagende i refleksjonen. Være med å undre seg, stille spørsmål og fortelle om sine opplevelser rundt bilder fra felles opplevelser vi har hatt på avdelingen.

8 I barnehagen jobber vi med Icdp. Icdp står for International Child Development Program. Dette er i utgangspunktet et program for foreldreveiledning. Vi har tilpasset det til vårt arbeid i barnehagen. Dette programmet er internasjonalt og brukes i flere land. Det er utviklet av Karsten Huneide. Programmet har tre dialoger og åtte temaer som sammen er med og sikrer god utvikling for barna. Temaene er ment som utgangspunkt for samtale, eksemplifisering og aktivering av den måten en naturlig viser kjærlighet, regulerer og setter, grenser på en positiv måte. Disse erfaringene de åtte temaene gir er selve nøkkelen til god omsorg. Fokuset til programmet er på samspillet mellom voksne og barn og kvaliteten i dette samspillet. Det legger vekt på at barna skal føle seg elsket, inkludert, respektert og forstått.

9 Litteraturliste. Kunnskapsdepartementet (2006) innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens Kari Papi (2005) Se hva jeg kan a Barnehagen som læringsarena. Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi (2006) Lyttende pedagogikk. Karsten Hundeide Stortingsmelding nr 16 ( ).. og ingen sto igjen Stortingsmelding nr 23 ( ) Språk bygger broer Stortingsmelding nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Temahefte til Rammeplan Temahefte om barns medvirkning Temahefte til Rammeplan Temahefte om natur og miljø