LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Transkript

1 LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

2 Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene: Berger, Gommerud, Belset, Glitre, Ståvi, Jongskollen, Ås, Emma Hjorth og Dønski Tittel på utviklingsarbeidet: Like muligheter Mål og problemstillinger: Hovedmål: Barnehagen har utviklet en pedagogisk praksis som fremmer likeverd og mangfold Delmål 1: Barn og foreldre opplever at barnehagens rom inspirerer til likeverd og mangfold. Delmål 2: Personalet har økt sin bevissthet om hvordan de kommuniserer i møte med barn og voksne Delmål 1: Barn og foreldre opplever at barnehagens rom inspirerer til likeverd og mangfold. Problemstilling. I Berger barnehage har hver avdeling kommet fram til sin egen problemstilling i forhold til delmålene. Problemstillingene har endret seg underveis i prosjektet. Avd. Bringebær (småbarnsavd.): Det kulturelle mangfoldet på avdelingen gjenspeiles i de fysiske rommene. Avd. Jordbær (småbarnsavd.): Synliggjøre de ulike kulturene som er representert blant barn og voksne på avdelingen. Avd. Blåbær: Barnehagens rom skal vise vårt kulturelle mangfold. Avd. Tyttebær: Mangfoldet på avdelingen skal vises i barnehagens rom og det materiell/leker vi tilbyr barna. Avd. Bjørnebær: Synliggjøre og konkretisere mangfoldet av kulturer på avdelingen. Avd. Kirsebær: Hvordan få barna til å inkludere hverandre på en positiv måte i hverdagen. Da prosjektet startet, høsten 2012, handlet kurs og forelesninger mest om Likeverd og Likestilling og vi jobbet mye med tema på personalmøter og planleggingsdager. Barnehagene har et bredt mangfold i kulturell, religiøs, språklig og etnisk bakgrunn blant barn, foreldre og personale. Ulik bakgrunn og forforståelse medfører ulike holdninger og tilnærminger til likestilling og likeverd. Vår barnehage har en stor andel flerspråklige barn og flere flerspråklige personale. Dette har vært medvirkende til at vårt fokus ble det flerspråklige og flerkulturelle mangfoldet.

3 Tiltak: Barn: Noen barn har presentert sin egen «kulturplakat» i samlingsstund. «Ukens barn», barna har hatt med mat hjemmefra, de andre barna på avdelingen har fortalt om noe som «ukens barn» er god til. Barnet har også vist fram sin plakat. Lært bort enkle sanger, ord og tall på barnas morsmål. Laget «vennskapsplakat» om viktigheten med venner/vennskap. Foreldre: Laget matretter fra eget hjemland. Laget «hus/kulturplakat» med bilder av nærmeste familie og kjennetegn fra hjemlandet som f.eks. matretter, kart og høytider. Lånt oss klær, musikk og bøker. Bidratt med å lage «velkomstplakat». Foreldre ble invitert til å fortelle om eget hjemland, også Norge med ulike distrikt. Personale: Utvidet vår kunnskap om andre land og kulturer. Har laget «velkomstplakat» med «velkommen» på alle morsmål som er representert. Lært oss enkle barnesanger, ord og tall på ulike språk. Hatt vennskap som tema og brukt f.eks. tankekart og rollespill. Vurdering av erfaringene: 1. Hva har vi fått til? Å invitere foreldrene med på et tidlig tidspunkt var positivt og førte til et stort engasjement, de har kommer med mat, leker, utstyr, klær, fra eget land/distrikt. Foreldrene bruker god tid når de kommer og går, kommer gjerne innom og ser på barnas permer, plakater o.l. Vi har utvidet vår kunnskap om andre land og kulturer. Styrket barnas identitet, hvor de kommer fra, verdier i deres kultur, fokus på deres land, språk, kultur. At mangfoldet på avd. er synlig og tydelig, har økt personalets, foreldrenes og barnas interesse for hverandre og hverandres bakgrunn. Vi har blitt mer opptatt av å ha leker og materiell som gjenspeiler mangfoldet av interesser, kjønn, kultur osv. Vi reflekterer over hvilke ord og uttrykk vi bruker ovenfor gutt/jente (søt, tøff, kul, nydelig osv.) Det enkelte barn skal få bruke sine ressurser og vi skal følge barna gjennom å tilrettelegge, motivere og veilede. Voksne har vært aktive i leken, observert, kartlagt roller og aktiviteter som igjen har ført til at vi har tilført mer materiale spesielt til rolleleken. Flere barn har hatt stor nytte av voksenstøtte i leken og gjennom det utvidet eget repertoar av roller. 2. Hva gjorde at vi fikk det til? Involverte foreldrene, at vi har tidlig og tydelig informasjon til foreldre, at vi kommuniserte at vi ønsker deres deltagelse og hva vi ønsket de skulle bidra med Synliggjorde mangfoldet Skapte interesse for andre land og kulturer Hadde en god dialog

4 Så hver enkelt familie Hadde diskusjoner og refleksjoner i personalgruppen og delt praksishistorier Hvert personale har sitt øvemål Har vært deltagere i rolleleken Har barnet i fokus, at barna har deltatt og blitt hørt Tilrettelegger for god lek gjennom lekemateriell og veiledning Jobber for at alle barn skal ha en venn 3. Hva har vi lært som vi vil ta med oss videre? Barn Ta barnas perspektiv og møte det enkelte barn på deres premisser Veilede, gi barna nye erfaringer og positive opplevelser som inspirerer leken Se det enkelte barn og sette av tid til samtale Sette barnet i fokus gjennom «ukens barn», «hus» o.l. Snakke med barna om hvordan vi ønsker å være mot hverandre Foreldre Informerer og involvere foreldrene tidlig Invitere foreldrene inn i barnehagen, de fleste ønsker å delta og fortelle om sin egen kultur og barna viser stolthet når foreldre bidrar i barnehagen Reflektere over hvordan vi snakker med barn, foreldre og hverandre og ha øvemål for å bli bedre Personalet Har fått ny kunnskap om forskjellige land og kulturer Fokusere på det nære og konkrete (småbarnsavd.) Se utvalget av leker og materiell i forhold til barnegruppens behov Dele praksishistorier til refleksjon At personalet deltar i rolleleken og hjelper barna å utvikle leken Reflekterer sammen på avd.møter Fortsette å ha øvemål for å bli bedre og bidra til endringer At personalet må være tydelige rollemodeller Fortsette å bruke rollespill som er en god metode for å speile barna Fortsette å bruke konflikthåndteringsmodellen vi har Sammen definere hva vi legger i begrep som f.eks.: den gode samtalen, urolig/støy, kommunikasjon med barn under måltidet 4. Hva skal vi slutte med? Å tenke at overgangene skal gjennomføres raskest mulig. Vi skal derimot fortsette å sette av tid til foreldre og barn og den gode samtalen. Det er lite vi skal slutte med, vi har fått mye ny kunnskap som vi tar med oss videre

5 Delmål 2: Personalet har økt sin bevissthet om hvordan de kommuniserer i møte med barn og voksne Problemstilling. Avd. Bringebær: Hvordan gjøre påkledningen til en arena for språktrening Avd. Jordbær: Hvordan få til god språktrening under påkledning Avd. Blåbær: Hvordan utvikle læring og kommunikasjon i samlingsstunden Avd. Tyttebær: Hvordan få bedre tid til samtaler med barna i garderoben før vi skal gå ut. Avd. Bjørnebær: Hvordan sikre at personalet snakker med foreldre om barnet deres jevnlig Avd. Kirsebær: Hvordan oppnå gode samtaler med barna under måltidet Tiltak: Barn Sette av tid til gode samtaler med barna Se det enkelte barn og vise alle at de er betydningsfulle deltagere i fellesskapet Styrke barnas selvbilde Bekrefte barna når de følger opp avtaler, ex. hjelper hverandre, roser hverandre Snakke med barna om hvordan vi ønsker å være mot hverandre Foreldre Kvalitetssikre at informasjonen til foreldrene når fram til alle. Sammen drøfte hva vi snakker med foreldre om Ta imot alle foreldre på en god måte og ha noe å fortelle om deres barn Bruke navn på foreldre, mer personlig Et skjema som sikrer at den enkelte har hatt kontakt med hver forelder i løpet av uken og at kontakten har handlet om barnet Personale Personalet setter seg individuelle øvemål for å oppnå avdelingens mål Drøfte og registrere hva vi snakker med foreldre om og barnet er fokus i samtalen. Lese bøker om vennskap mellom barn Dele praksisfortellinger på avdelingsmøter Endre på overgangsrutiner for å utnytte tiden bedre Vurdering av erfaringene: 1. Hva har vi fått til? Vi opplever nå at flere foreldre tar kontakt og er mer interessert og engasjert i det barnet deres er en del av hver dag. Terskelen for å komme inn på avdelingen og ta en titt er ikke så høy. Vi har blitt mer bevisst hvordan vår kommunikasjon har betydning for kvaliteten i møtet med barn og voksne. Alle blir respektert og sett for den de er, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og kulturell bakgrunn. Barns identitet og selvbilde styrkes. Ved å ha jobbet med kommunikasjon med barna i overgangssituasjoner og endret organisering av personale fikk vi mer ro og tid til det enkelte barn.

6 Ved at vi bruker et tydelig språk, benevne og sette ord på det vi gjør, oppnådde vi et bedre språkmiljø i garderoben. Oppmuntre barna til å klare selv og roser positiv atferd Gjennom dialog med foreldrene har vi fått til et bedre samarbeid om konkrete mål f.eks. påkledning. Fokus på vennskap har medført at barna leker mer på tvers av alder, kjønn og modenhet. Aktiv voksendeltagelse i barnas rollelek har vært en støtte til barn som strever med å komme inn i leken og til barn med svake norskkunnskaper. Vi har fått ny kunnskap om hvem som leker sammen og behovet for nytt lekemateriell. 2 Hva gjorde at vi fikk det til? Hadde fokus på barnets behov, møtte barna på deres premisser. Satt av tid i overgangene til det enkelte barn. Lagde en tydeligere arbeidsfordeling. Brukte overganger som gode situasjoner til samtaler med barn. Brukte avdelingsmøter til å dele praksishistorier og reflektere over innholdet. Vi var aktive voksne i barnas rollelek. Ved bruk av et registreringsskjema ble personalet mer bevisst på innholdet i samtalene med foreldrene i garderoben Ved å bruke kartleggingsskjema som metode kvalitetssikret vi kommunikasjonen med barna ved måltidet. Alle ped.ledere hadde samtaler med sine fagarbeidere/assistenter for å drøfte øvemål og måloppnåelse i forhold til prosjektet. 3 Hva har vi lært som vi vil ta med oss videre? Barn: At vi deler barna inn i mindre lekegrupper gir et mer oversiktlig lekemiljø for barna og personale. Foreldre: At vi må møte, støtte og stille krav ut ifra foreldres ulike behov som gir tillitt og åpen dialog. Personale: Ha fokus på rolige overganger og at dette er viktige læringsarenaer. Må sikre oppmerksomhet rundt det enkelte barn. Vi må gi barna ro og mulighet for mestring. At tid og ro gir mulighet for den gode samtalen med barna. Voksnes deltagelse i lek gir verdifull informasjon om f.eks.: roller, utestenging, behov for veiledning og manglende utstyr. Ha åpenhet og fokus på kommunikasjon i personalgruppa gjennom drøftinger og egenrefleksjon, gir endret praksis. 4. Hva skal vi slutte med? Ny kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon har ikke gjort at vi har sluttet med noe, men startet en endret praksis. Erfaringsdeling:

7 Sluttprosessen av prosjektet ville nok vært enklere om vi hadde valgt en felles problemstilling for alle avdelinger. I starten av prosjektet brukte vi mye tid på å definere begrepene og kvalitetssikre at vi hadde samme definisjon, en Berger-definisjon som alle hadde et forhold til. I arbeid med prosjekt er det viktig å være klar over at prosessen kan endres underveis, nye barn og personale kommer til og noen slutter. Dette vil påvirke prosjektarbeidet. Positivt at vi har brukt avdelingsmøter til å diskutere hva som kan skape trygghet/positivt fokus for det enkelte barn. Viktig for alle barn, men enda viktigere når barna kommer uten å snakke norsk, uten å forstå oss. Vårt arbeid underveis har handlet mye om å jobbe med egne holdninger og egen praksis. Regnskap legges ved Dato: Styrer/eier: Norun S. Mortensen