Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Transkript

1 Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Bergerbakken barnehage har utelivsprofil. Når du som forelder valgte at ditt barn skal gå her håper vi at du valgte det fordi du ønsker at ditt barn skal bli ekstra glad i å være ute. Vi håper dette er viktig for deg som forelder slik at du hjelper barnet ditt og oss til å oppnå at barna skal bli så glad i å være ute at de heller vil være ute enn inne.. Vår filosofi er: Alt som kan gjøres inne kan gjøres ute også. Når vi tenker slik vil vi fremdeles ha noen aktiviteter som bare er inne for at de ikke skal bli ødelagt av søle og grus..(dukker, togbane, perler m.m) Vi legger opp til matlaging, rollelek, byggelek, forming osv ute, men kanskje på en litt annen måte. Vi ser at barna koser seg på skogtur uten en eneste kjøpeleke. De finner pinner, kongler og steiner og bruker en fantastisk fantasi i leken. Vi kan lage suppe og grøt på bål, og maten smaker aller best ute i skogen. Mål utelek: Vi ønsker at alle barna skal oppleve en lekeglede som gjør at de lengter tilbake til barnehagen for å fortsette leken. Barna skal få oppleve at der er gøy å være ute uansett vær. Barna skal oppleve vennskap og knytte nye relasjoner. Barna skal få nok tid og rom til å fordype seg i leken. Barna skal oppleve at de voksne synes det er mega herlig å være sammen med dem.. Barna skal oppleve et utfordrende og samtidig trygt utemiljø i forhold til alder og forutsetninger. Barna skal oppleve at de voksen liker å være ute Barna skal lære ulike sanger og leker. Barna skal bli kjent med naturen og de forskjellige årstider. Barna skal få erfaring og kunnskap om dyr og planter.

2 Den voksne skal arbeide slik: De voksne er bevisste at det er barna vi er her for og vier all vår oppmerksomhet på dem. De voksne fordyper seg i det barna er interessert i og hjelper til å utvide leken når det er behov for det. De voksne inviterer til lek og gjør lekematerialet tilgjengelig,. De voksne hjelper barna til å se muligheter ute. De voksne hjelper de barna som ikke har noen å leke med til å få venner og komme inn i leken. De voksne viser respekt for de barna som liker å leke alene. De voksne skal være en trygg havn for usikre barn, ved at de har en «hånd å holde i» og et fang å sitte på, ved nye «skumle» ting. De voksne passer på at egne øyne er i barnas øyehøyde. De voksne bidrar til nysgjerrighet og undring og lager spenning sammen med barna. De voksne forbereder seg og øver på forskjellige leker. De voksne bruker smågrupper på tur og i utelek for å få alle barna med. De voksne jobber for at det er nok voksne ute og har gode rutiner for å spre seg De voksne gir ros og gode tilbake meldinger til barna de er sammen med. De voksne tenker igjennom om det er helt nødvendig å snakke med andre voksne nå.. De voksne tar barnet på alvor og respekterer at barna f.eks er kalde, tørste og har andre behov. De voksne viser glede og engasjement over å gå ut, uansett vær. De voksne sørger for at de selv har de klær som trengs for at de skal ha det bra ute. For å nå disse målene kreves det også av dere foreldre at barna deres til enhver tid har klær som er behagelige å ha på, varme, tørre og lette å bevege seg i. Snakk med personalet dersom du er usikker på hva slags klær som trengs. KONFLIKTHÅNDTERING I BERGERBAKKEN BARNEHAGE: Barnehageloven 2 barnehagens formål: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

3 Rammeplanen sier: «Barna skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse.»( s. 8) «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.» (s.11) Tanken bak er: Konflikter er en naturlig del av livet. De konflikter vi er i, er med på å forme oss til de personligheter vi er. Barn lærer av hvordan de voksne reagerer i de situasjoner de er i løpet av dagen. Vi er rollemodeller og barna vil ta etter vår adferd mer enn å gjøre det vi sier. Barn ønsker å bli sett og hørt. Det vi voksne setter fokus på vil ofte være det vi får mer av. Har vi fokus på uønsket adferd hos barna vil vi automatisk få mer av den. På bakgrunn av dette tenker vi at enhver konflikt er kilde til læring. Hva barna lærer er opp til oss voksne. Mål: Barna skal bli så selvstendige at de klarer å løse opp i de fleste konflikter selv. Barna skal få troen på seg selv og andre. Barna skal erfare at de blir tatt på alvor og at vi lytter til det de har å si. Barna skal få undre seg over handlinger og holdninger i møte med hverandre. Barna skal lære å gi hverandre omsorg. Barna skal få erfaring i at egne handlinger gir konsekvens for andre. Dette gjør vi ved at de voksne arbeider slik: Vi kan fordømme uheldige handlinger hos barn, men vi fordømmer aldri barnet som person. Vi sanser inn hvert enkelt barns personlighet og temperament og toner oss inn på det. Er du vikar og føler at du ikke kjenner barna så godt, så spør en av de ansatte om hjelp. Kroppsspråket til den voksne må samsvare med det den sier. Vi er bevisste vår bruk av stemme; volum, inn toning og blid/sint/sur.

4 1 år: 2 år: 3 år: 4 år: Alle følelser er tillatt. Vi bekrefter barna på at det er lov å bli sint. Det er adferden vi ikke aksepterer, det er ikke lov å gjøre andre vondt. Vi tenker progresjon fra 1 6 år. Vi tenker nøye igjennom hvordan vi arbeider med 1 åringen for at den skal bli selvstendig i konfliktløsning som 5 åring. Vi gjør individuelle tilpassinger for hvert enkelt barn. Noen ganger vil vi jobbe med et barn som om det er eldre enn hva det er, og noen ganger vil vi jobbe med det som om det var yngre. Den voksne trøster den som er lei seg/har det vondt Vi gir positive handlingsalternativer for eksempel: «du kan kose» «si hei» etc. Vi trøster den som har det vondt og holder igjen den som har utført handlingen. Ta varsomt i barnet, vise for barnet at deres handling får konsekvenser: «se når du slår/biter blir han/hun lei seg/får vondt». Vi tenker over stemmebruk og holder oss rolig og omsorgsfull. Ser om den som er lei seg ønsker trøst fra den som har slått/bitt. De voksne bruker eget kroppspråk aktivt i tillegg til mer benevning. Vi hjelper barna på å bli tydeligere på å sette grenser. Klarer du å si nei? Kan du si det høyere slik at Y hører deg? Vi hjelper barna til å bli bedre på å høre når de andre barna sier nei. Hører du at X sier nei? Se på ansiktet til X hva forteller det deg? Her er barnet i større grad i stand til å vite hva som sårer og hvordan man skal være mot hverandre. Det å snakke om de positive ting som skjer er vel så viktig som å snakke om problemene. F. eks. I går så jeg at X hjalp Y når hun hadde mistet den ene skoen. Jeg så at Y ble veldig glad. Barna er med på å komme med forslag til hvordan ting skal løses. Vi forteller barna hva de kan gjøre i stede når de ikke klarer å gjøre det selv. Vi bruker barnemøtet til at barna uttaler seg om hvordan vi skal være mot hverandre. Vi etterspør hvordan går dette nå? dagen etter, og flere ganger etter det igjen og lar barna uttale seg.

5 5 år: Den voksne ser an situasjonen i fht når den må være tydelig og når barna skal få lov å prøve selv. Dette medfører at de voksne alltid er i nærheten og er tilgjengelige. Vi spør barna først, trenger dere hjelp til å ordne opp? Hvilken slags hjelp trenger dere? Og fra hvem? Vi spør barna: Hva skjedde? og lar alle få tid til å uttale seg. Hvordan kan man få en 5 åring til å forstå betydningen av å si unnskyld? I prosessen av å lære at andre blir lei seg har vi ikke fokus på ordet unnskyld som en frase, men at de på veien skal lære å gjøre godt igjen. Vi hjelper barna til å gjøre hverandre gode, motivere andre til mestring og heie på hverandres seire. Revidert nov 2017