Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.
|
|
- Hjørdis Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis Oma Ohnstad, ). Vi vil først ta for oss tre teorier om kjønn. Vi vil deretter konkretisere dette ved å ta for oss lek, språk og menn i barnehagen. Tilslutt vil vi ta for oss noen yrkesetiske problemstillinger vi kan møte på med arbeid med likestilling i barnehagen. Likestilling i barnehagen er kanskje et misforstått tema. I barnehagen fokuserer en gjerne på likestilling som likt antall kvinner og menn på arbeidsplassen, like mange gutter og jenter i barnegruppen, og sist men ikke minst ideen om at hvis gutter leker med jente-leker og omvendt, har vi oppnådd likestilling. Rammeplanen for barnehagen skriver følgende: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Kunnskapsdepartementet, 2006, s12) Dette betyr at personalet i barnehagen må reflektere over sine egne holdninger i forhold til kjønn for å kunne skape likestilling mellom kjønn. Hvis ikke de gjør dette vil de være formet av samfunnets stereotype ideer om kjønn. Eidhamar og Leer-Salvesen mener at etiske refleksjoner bunner i to hoved årsaker. Barnehagen er et sted hvor det skjer verdiformidling til barn. Dette krever at en som førskolelærer er etisk bevisst. Denne etiske refleksjonen bunner i førskolelæreren som individ og deres moralske standard. Derfor må vi være spesielt bevisst yrkesetikken slik at vi ikke tar med våre egne vrangforestillinger på jobb. (Eidhamar og Leer-Salvesen, 2008) En bok om oppvekst (Larsen og Slåtten, 2011) legger vekt på disse teoriene. Først har vi sosial læringsteori. Her er det omgivelsene som former de forventningene som stilles barnet. Barn roses og oppmuntres til hva som er forventet adferd i forhold til deres kjønn. Adferd som ikke er kjønnsriktig blir enten straffet eller ignorert. De stereotype oppfatningene er at jenter er stille og flinke, leker rolig-leker, mens gutter er mer fysiske og bråkete. Ragnhild Andresen introduserte i 1998 begrepet dobbeltstandard. Det vil si at når en jente eller gutt
2 bryter med det som anses som kjønnsriktig så vil barnet i større grad bli staffet på grunn av sitt kjønn, fordi oppførselen skiller seg ut fra normene av hva vi forventer av det spesifikke kjønnet. I kognitiv teori er det barnet selv som skaper sin identitet. Gjennom mentale prosesser og bearbeiding av informasjon vil individet aktivt skape mening og struktur for å forstå og tolke omgivelsene rundt seg. I forhold til kognitiv teori er det barnet selv som ser at kjønnene er ulike, og selv forsøker å tyde hva det betyr å være jente eller gutt. De styres ikke av belønning eller straff fra de voksne, men forsøker å styrke sin identitet ved å gjøre det som barnet oppfatter er normalt og typisk for sitt kjønn. Til sist har vi sosialkonstruksjonistisk teori. Sentralt innenfor denne teorien står diskurser. En diskurs kan forklares som historisk og kulturelt produserte rammer for hvordan vi prater om et fenomen, en ramme for hva som kan sies og ikke sies (Aasebø og Melhus 2005 i Larsen og Slotten 2002). Diskurser blir ofte tatt for gitt, og regnes som selvfølgeligheter. Noen diskurser som er verdt å nevne er kjønnsdiskurser, barnehagediskurs og menn-i-barnehagen-diskurs. Dette handler om begreper, problemstillinger og formuleringer som er relevant i forhold til språk og kultur. Diskurser er også en maktfaktor, gjennom sin definisjonsmakt. I barnehagen ser man dette i situasjoner der det snakkes om at det ene kjønnet passer bedre enn det andre kjønnet til enkelte oppgaver. Denne teorien går ut på at individet skaper seg selv gjennom situasjoner og posisjonering, og ikke ved rolletildeling. Det er ikke et eget utviklingsprosjekt, men at man skaper og forhandler sitt eget kjønn gjennom posisjoneringer. Kjønn er ikke statisk, og kan forandre seg utfra forskjellige situasjoner. Barn blir også påvirket av de voksnes diskurser, her sett i forhold til kjønn. I denne sammenhengen er det måten de voksne henvender seg ulikt til de forskjellige kjønnene. Et eksempel kan være når en gjeng gutter «bråker» på en avdeling, så sier man gjerne hei, gutta! i en kort, dyp, men høy stemme. Førskolelæreres diskurser får stor betydning, fordi de speiler samfunnets forestillinger om hva det vil si å være jente eller gutt, og derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til hvordan vi kommuniserer med barna og hvilke signaler vi sender (Larsen og Slåtten 2002). Som tidligere nevnt, henvender oss ulikt til gutter og jenter i barnehagen. Barn opplever gjerne å få oppmerksomhet som er kjønnslig betinget. Gutter blir gutter fordi det de får ros for å gjøre guttete ting. Det samme gjeller for jenter. Vi er i dag fortsatt styrt av de
3 tradisjonelle kjønnsrollene. Vi oppmuntrer holdninger hos barn som er sterkt kjønnet og ignorerer oppførsel som ikke er kjønnsriktig. Det er de voksne som har stereotype oppfatninger av kjønn. Det er vi som er med på å styrke de stereotype kjønnsrollene. (Larsen og Slåtten, 2011) Handlingsplanen for likestilling henviser til flere undersøkelser som viser at gutter og jenter blir behandlet ulikt i barnehagen. Barnehage personalet reagerer ulikt på samme situasjon avhengig av om det er en gutt eller en jente som utfører handlingen. Gutter får mer oppmerksomhet både ved fysisk kontakt og verbal kommunikasjon. Dette er med på å styrke gutters selvbilde. Konsekvensen er at det kan ha motsatt effekt hos jenter. Jenter forventes å være stille og leke med stille leker. De innordner seg ofte den stereotype kjønnsrollen der de er underordnet guttene og forholder seg stille og trekker seg tilbake om de må sloss om oppmerksomheten.(handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, ) Verdiformidlingen vi gir barna i barnehagen som er sterkt preget av de tradisjonelle kjønnsrollene, kan indirekte føre til at jenter blir sett på som mindreverdige sammenlignet med gutter. (Temaheftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, 2006) Fra barnet er to år gammelt har det klare forestillinger om eget kjønn. Fra barnet er fire år synet det sitt eget kjønn er det beste og fra de er fem til de er åtte år er de lite tolerante i avvik fra kjønnsrollene. Jenter fremhever det feminine og gutter det maskuline, dette gjelder da også i lek. Jenter og gutter leker ofte adskilt og med «jenteleker», som for eksempel dukker og barbie, og «gutteleker», som biler og lego. (Eidhamar og Leer-Salvesen, 2008). Bredesen (2004) mener at det er en frykt for feminine merkelapper når det kommer til gutter i barnehagen. Han mener det er sterke kulturelle motforestillinger om at gutter leker typiske «jenteleker» fordi dette er et tegn på usikker kjønnsidentitet. Mens det i motsatt tilfelle, altså jenter som prøver ut typiske «gutteleker», er det ikke de samme motforestillingene (Bredesen i Larsen og Slåtten, 2011). Hva skal man som førskolelærer gjøre for å motarbeide slike diskurser? Rossholt snakker om kjønnsdiskurser i samfunnet og hvordan disse kan legge grunnlag for kjønnsforskjeller. Kan man her trekke frem medienes og reklamens betydning for dissekjønnsdiskursene? Reklame som er rettet mot gutter og reklame rettet mot jenter spiller på stereotype fremstillinger om kjønnene. Reklame rettet mot jenter er søte og yndige, det er rosa, dukker, kjøkkenutstyr, stille leker osv., mens leker rettet mot guttene er tøffe, biler,
4 krigsleker og mer støyende leker. Askeland og Rossholt (2009) skriver at forestillingen om de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, at gutter leker med biler og jenter med dukker, er med på å skape sosial kjønn, altså at kjønnet samfunnet «gjør» deg til. De skriver at det er et stort fokus på de konkrete lekene, og ikke hva lekene gjør med språket, altså hvilket språk de ulike gjenstandene fremmer hos barna. Derfor er det viktig at vi som voksne i barnehagen reflekterer over eget språk og egne forstillinger om kjønn. I en barnehage Nord Trøndelag har de jobbet med kjønn i barnehagen, og de bestemte seg blant annet for å bare ha kjønnsnøytrale leker i barnehagen. De hadde derfor bare leker som maling, sand og vann. Dette førte til at guttene ble flinkere til å prate, jenter og gutter lekte mer med hverandre og det førte til mindre konflikter (Larsen og Slåtten, 2011). Er dette veien mot likestilling i barnehagen? På 70-tallet var det stort fokus på likestilling mellom kjønnene på arbeidsmarkedet, noe som første til at kvinnene ikke lenger var hjemme med barna, og det ble et behov for barnehager. Barnehagen ble tidlig ansett som et kvinneyrke, og ble derfor kvinnedominert. I dag er man opptatt av å få flere menn inn i barnehagen. Men gjør det at vi får flere mannlige pedagoger i barnehagen at det blir likestilling mellom kjønnene? I Askeland og Rossholt (2009) sin artikkel viser de til at menn synes ofte det kan være utfordrende å være i undertall i barnehagen da de ofte blir tildelt visse egenskaper i form av sitt kjønn. I mange situasjoner blir menn i barnehagen sett på som en handyman. Mannen får en stereotyp rolle som et levende klatrestativ, og han som drar på tur i skogen med barna og tenner bål. Dette fører til at mange menn søker seg til barnehager der det er menn fra før. Fordi barnehagen er kvinnedominert, er det kvinner som har definisjonsmakten, for eksempel når det kommer til omsorg, og definisjonen på dette. Kvinner har kanskje bestemt måte å vise omsorg på som gjør at mannens måte å vise omsorg på kommer til kort? Nordberg (2005) refererer til en mannlig pedagogs ønske om å fremheve at de daglige arbeidsoppgaver i barnehagen ikke trenger å være kjønnsbestemt, men at menn kan gjøre ting som er sett på som kvinnelige oppgaver og omvendt, for å oppdra barna i et kjønnsnøytralt samfunn. I barnehagen er det ofte slik at de ansatte gjør de aktivitetene de liker best og er gode til selv. Det fører ofte til at de mannlige ansatte ofte har ansvar for «gutte-aktiviteter» som fotball og bryting, selv om både gutter og jenter deltar, dette blir da sett på som
5 «mannlige aktiviteter». Hvis man bryter disse mønstrene og velger en annen ansvarsoppgave som f.eks. veving eller bollebaking. Det kan kanskje føre til en holdningsendring hos barna når de opplever et «kjønnsnøytralt» samfunn der både menn og kvinner kan spille fotball og veve (Nordberg 2005). I forhold til de problemstillingene vi nå har tatt for oss kan vi støte på yrkesetiske dilemmaer. Som førskolelærer er man avhengig av et godt forhold til foreldrene. Hvis man ønsker å jobbe aktivt med likestilling i barnehagen, f.eks. ved å ha kjønnsnøytrale leker, kan man møte på motforestillinger fra foreldrene. Det kommer frem i Rossholt og Askeland sin undersøkelse blant foreldre om likestilling, er det mange foreldre som ikke ser poenget i å jobbe med dette i barnehagen. Her kan man som førskolelærer komme i klemme mellom «Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk» (Kunnskapsdepartementet (2011), s12) og «barnehagens formål er å ivareta barnas behov ( ) i samarbeid og forståelse med barnets hjem» (Kunnskapsdepartementet (2011), s11). Her kan vi med andre ord møte på en konflikt mellom arbeid med likestilling og at man skal arbeide i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Når en møter på en slik «konflikt» er det viktig at man som førskolelærer er etisk reflektert og det kan være lurt å tenke gjennom hvordan man vil håndtere det om det oppstår, og hvilke verdier som veier tyngst. Som vi har sett tidligere blir gutter og jenter behandlet forskjellig i barnehagen. Alice Miller og Carl Roger (Eidhamar og Leer-Salvesen, 2011) mener at barn som ikke blir møtt med respekt lærer heller ikke å respektere seg selv. Respekt for barnet er å ta det på alvor uansett hva det gir utrykk for. Her kan vi trekke inn likestilling i barnehagen. Gir vi hvert enkelt barn like mye respekt uavhengig av kjønn? Her trengs det kanskje at man må jobbe mer aktivt med de ansattes holdninger til likestilling mellom kjønnene i hverdagen. For hvis man ikke er reflektert kan det gå utover barnets respekt for seg selv. Aktivt likestillingsarbeid krever at man hele tiden stiller spørsmålstegn ved verdier, tankesett og praksiser i barnehagen. Det handler om etiske standarder i forhold til barns rett til å bli respektert i vid forstand uavhengig av kjønn.(temaheftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, 2006, s.14) Hvis man skal trekke en konklusjon på bakgrunn av det vi skrevet, er det viktigheten av etisk refleksjon rundt likestilling i barnehagen som bør stå i fokus. Hvordan praktiserer vi dette ubevisst og bevisst? Hvordan snakker vi til gutter og jenter? Hvordan viser vi våre holdninger
6 nonverbal? Hvordan fordeler vi arbeidsoppgaver i personalet, gjør menn «manne-aktiviteter og kvinner «kvinne-aktiviteter»? Hvilke leker oppfordrer vi gutter og jenter til å leke med? Og hvordan møter vi barnas egne forestillinger om f.eks. «gutteleker» og «jenteleker»? Dette er viktige spørsmål å stille seg når en jobber i barnehage. Vi må sette likestilling på dagsordenen og utvikle kompetanse på likestillingsfeltet. Dette er spesielt viktig for demokratiseringsarbeidet i barnehagen. Viktigheten av et etisk bevisst personale er alfa omega når det kommer til likestilling mellom kjønnene i barnehagen (Temaheftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, 2006). For litteraturliste se wiki page.
7
Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerArbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A
Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer!"#$%&'(")*+,-./$"%0&$12+
!!!"#$%&'(")*+,-./$"%0&$12+!"#$$%&'(()&*'+*(,-)%.,((,$+*/)(('/*-"#$$)$)*,*01&$)21+)$* 34)''$+56+ 7"8//$+69+ :$&4$;;$"2+ #$%&'$!()*+&!,-*.%-!/+-*+''+!(0%&'-.! (**+12+%$'!3%-4+*! (**-!5-%6-17++*-!8%$9&+*!
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerKjønnsroller & Likestilling i barnehagen
Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Likestilling brukes politisk i mange sammenhenger. I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss kjønnsroller og likestilling i barnehagen. «Likestilling handler ikke
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerArbeidskrav OY- perioden:
Arbeidskrav OY- perioden: Kjønnsroller og likestilling mellom kjønnene i barnehagen Klasse 2B Gruppe B1 Medlemmer: Kirsti Alnes Sandra Jeanette Aurstad Anne- Berit Draxen Anna Marja- Leena Eriksen Frida
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerLikestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING
Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan
DetaljerLikestilling og likeverd i barnehagen
Likestilling og likeverd i barnehagen 2.november 2011 Enhetsleder ved Furutoppen barnehage og prosjektleder Anna Ingeborg Aalberg Fagleder ved Furutoppen barnehage Kirsti Refsnes Hva vil vi si noe om i
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerLikestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15
Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerBarnehagene i Vestfold. Urettferdig! Jenter og gutter med like muligheter om likestilling, likeverd og mangfold
Barnehagene i Vestfold Urettferdig! Jenter og gutter med like muligheter om likestilling, likeverd og mangfold Forord Kunnskapsdepartementet utarbeidet i 2008 «Handlingsplan for likestilling i barnehage
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
Detaljer124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN
124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLIKESTILLING I BARNEHAGEN!
LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerMangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH
Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerBarnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014
Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerVetlandsveien barnehage
Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerInformasjon om barnehagen
Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerBELSET BARNEHAGE. Vi er en kommunal barnehage på Rykkinn i Bærum. Tjenestestedets navn
BELSET BARNEHAGE Vi er en kommunal barnehage på Rykkinn i Bærum Barnehageorganisasjon Ped.ledere på alle avdelinger + 2 assistenter Ekstrapersonell til barn med spesielle behov 1 faglig veilederstilling
DetaljerOm å konstruere normalisering og avvik i barnehagene
Om å konstruere normalisering og avvik i barnehagene Marcela Montserrat Fonseca Bustos Høgskolen i Oslo marcela.mf.bustos@lui.hio.no Høgskolen i Oslo Normalt? Det som ikke er normalt Unormalt Likhet er
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerLIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS
LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling
DetaljerÅrsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15
HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015
HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015 Oversikt over arrangementer våren 2015 Vinterferie uke 8, 16.-20. februar. Foreldremøte kosthold og tannpleie, hjelpeinstanser på besøk. 17. februar. Morsmålsdagen
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerMaskulin omsorg i en feminin arena. Et foredrag om kjønn,omsorg og menns inntreden i barnehager
Maskulin omsorg i en feminin arena. Et foredrag om kjønn,omsorg og menns inntreden i barnehager Foredrag av Pia Friis ved kurs i Bergen kommune Kan vi snakke om menns inntreden i barnehager? Pr i dag ca
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE
Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerÅrsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
Detaljer8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2016 HANDLE! «Min viten må skape handling, ikke bare spre kunnskapen» Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange ulike områder.
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerHvordan vi merker at målet er nådd: Barna har utvidet lekerepertoaret sitt, og bruker leker mer aktivt som de ikke søkte tidligere.
Guriskogen barnehage 10 oktober 2013 Vi er fire grupper i barnehagen. Disse fire gruppene har fått velge sitt eget innsatsområde, mål og metoder for prosjektet. Gr 1 Alvene(2-3 år) Satsingsområde: Lek
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som
DetaljerVirksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage
Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015
HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerPROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
DetaljerHåndbok for FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage HÅNDBOK. En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage
HÅNDBOK En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage Innhold Velkommen som FAU-representant!...2 Hensikt med håndboken...2 Lover ifm FAU/SU arbeidet...2 Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU oppgaver
DetaljerLANGSIKTIG PLAN FOR SAMISKE TILTAK I BÆRTUA BARNEHAGE
LANGSIKTIG PLAN FOR SAMISKE TILTAK I BÆRTUA BARNEHAGE Boldos guovssahas namat Eret iledgus dego visot Silkevulppot maid Mannà dovet La nordlyset brenne navnet Ditt viske ut like blafrende Som alle silkeskjørtene
DetaljerPERIODEPLAN FOR GUL OPAL
PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerPERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET
PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET Våren på Revehiet Dette halvåret ønsker vi å jobbe med vennskap. Vi ser at barna har blitt gode venner gjennom høsten, og dette vil vi hjelpe dem med å opprettholde
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerForeldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
Detaljer2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE
ÅS KOMMUNE 1. INNLEDNING Nå er vi 26 barn på avdeling Grana: 18 gutter og 8 jenter. Det er en flott gjeng! Vi er ferdig med tilvenning av de nye barna og alle ser ut til å trives veldig godt. Både barn
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
Detaljer