PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke på og være på, variasjoner av praksiser i møtet med ulike mennesker og i det innholdet som presenteres for dem. Derfor er det viktig at vi i barnehagen jobber ut fra en felles forståelse. Om pedagogisk plattform En pedagogisk plattform handler om hva slags syn vi har på barn og hvordan vi tenker at de lærer og utvikler seg, og den skal danne grunnlaget for arbeidet i barnehagen og være en vesentlig del av fundamentet for kvalitetsarbeidet. Å danne en felles pedagogisk plattform er en lang og grundig prosess; det er viktig at hele personalet deltar i diskusjoner og prosessen med å forstå og lære innholdet i begrepene, og slik utvikle en felles forståelse for hvordan vi møter og arbeider med barn her hos oss. Den pedagogiske plattformen må diskuteres, evalueres og bearbeides kontinuerlig. Vår pedagogiske plattform tar utgangspunkt i Lov om barnehagen, Rammeplanen for barnehager og FNs Barnekonvensjon. I løpet av vinteren 2013 vil det komme en ny Stortingsmelding om fremtidens barnehager, og denne skal vi etter hvert implementere inn i grunnsynet og arbeidet vårt. Hva tenker du er fordelen med å ha en felles pedagogisk plattform? Hva skal til for at du reflekterer rundt plattformen i hverdagen? Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehageenhet Besøksadresse: Enebakkveien 71 Internett: Postadresse: 0196 Oslo E-post: stein.are.sellevollklubbenes@bgo.oslo.kommune.no Telefon : Telefaks: Bankkonto: Org.nr.:

2 Innholdsfortegnelse Om pedagogisk plattform...1 Lov om barnehagen, 1. Formål...3 Menneskesyn og syn på barn...3 Barns medvirkning...4 Syn på lek og læring...5 Samspill og vennskap...6 Voksenrollen...7 Barnehagens rom...8

3 Lov om barnehagen, 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Hvorfor trengs dette i lovs form? Hva er vi hvis denne loven brytes? Menneskesyn og syn på barn Mennesket er unikt og har rett til å bli møtt som subjekt. Det innebærer blant annet å anerkjenne individets rettigheter i forhold til egen opplevelsesverden. I en slik tenkning knyttes individets verdighet til å få være autoritet i forhold til egne opplevelser. Å anerkjenne barn som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Det er i relasjon og samhandling med andre at vi utvikler vår egen forståelse av oss selv og vår identitet. Vi trives og utvikles best i likeverdige relasjoner. Hos oss ser vi barn som kompetente, intensjonelle, identitetsskapende, meningssøkende og - skapende aktører som er oss likeverdige, og vårt syn og våre holdninger skal ligge til grunn i møte med barna. Det er vår oppgave å søke å forstå det barna kommuniserer og uttrykker, og respondere på og anerkjenne det. I hvilke situasjoner er det lett å være en slik voksen som beskrevet ovenfor? Og i hvilke situasjoner er det vanskelig og utfordrende? Hvordan ville du selv ha blitt møtt om du var barn i barnehagen?

4 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Vi definerer barns medvirkning som deres rett til å delta i barnehagens dagligliv, fellesskap og aktiviteter på alle plan, ut fra alder og forutsetninger. Det vil si at de skal få virke og delta i eget liv, slik at deres evner og behov for selvstendighet ivaretas. Videre skal de få opplevelser og erfaringer i barnehagen som støtter deres utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Et syn på barna som deltagende subjekter innebærer at voksne må kunne lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring gjelder. Ikke minst ved uoverensstemmelser og konflikter mellom barna er det viktig å gi tid og plass slik at alle parters synspunkter får anledning til å komme fram. I slike situasjoner legges et grunnlag for at barn erfarer at egne opplevelser og perspektiv er verdt å komme med, også når de er ulike andres. På denne bakgrunn kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner eller på visse tidspunkter i uka, eller bare til å følge visse metoder og opplegg for å innhente barns synspunkter. Videre skiller vi mellom medvirkning og medbestemmelse. I begrepet medbestemmelse legger vi at barna skal lære å fungere i et demokratisk samfunn, og at deres evner til og behov for å sette personlige grenser skal tas vare på og utvikles og at de skal lære å respektere grenser. Men vi vil understreke at selv om vi ser på barn som kompetente og med rett til å uttrykke seg og bli hørt på lik linje som voksne, så skal de ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. De skal hjelpes og støttes til selvstendighet og ansvarlighet, men det er vi voksne som har den lengste livserfaringen og som kjenner til konsekvenser av handlinger, så det er også vi som må bruke vår vurderingsevne og som skal være de ansvarlige. I barnehagen skal barna føle seg trygge og ivaretatt. Gi eksempler på situasjoner i hverdagen som tydeliggjør barnas medvirkning, og eksempler på når barna har reell medbestemmelse. Hvordan lytter man til non-verbal kommunikasjon? Hvordan vil du i praksis hjelpe og støtte et barn til å utvikle selvstendighet og ansvarlighet? Hvilke faktorer må du tenke på da?

5 Syn på lek og læring Barndommen er en livsfase med egenverdi, og vi ser på barn som fullverdige og viktige mennesker i kraft av hva de er nå og hva de blir i frentiden ( human being og human becoming ). Ser man barn som små og uferdige mennesker, er det lett å distansere seg fra deres perspektiv. Videre kan et sterkt fokus på faglig læring gjøre at barna behandles som objekter heller enn subjekter. Leken er barns viktigste aktivitet og en grunnleggende livs- og læringsform, og grunnlaget for trivsel, sosial kompetanse og læring skjer ved å delta i lek og samhandle med andre. Hverdagen i barnehagen skal være preget av lærende leking og lekende læring, og dette er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk. Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter. Begrepene lek, læring og omsorg er nært knyttet sammen og kan ikke beskrives uavhengig av hverandre. Danning dekker alle disse begrepene, men også mye mer. Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte (Rammeplanen, kapittel 1.3). Læring er en naturlig konsekvens av danningsprosessen. Danning skjer i møtet mellom likeverdige mennesker. Gjennom gode danningsprosesser utvikler barna nysgjerrighet, blir utforskende til verden rundt seg og utvikler et sunt selvbilde. Danning gjør barna i stand til å være kritiske, reflekterende, ha egne meninger og å utrykke seg. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. Vi skal tilby barn begreper, inntrykk og opplevelser som støtter læringsprosessen. Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon. Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling. Hva tenker du at din rolle i leken er? Hvordan kan du danne likeverdighet mellom deg og barnet? Hvordan kan du være med å danne barna til å være kritiske, reflekterende, ha egne meninger og å utrykke seg? Hvordan møter du barnas nysgjerrighet?

6 Samspill og vennskap I Lov om barnehager 2 står det at «barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap». Det å få delta i lek og å ha venner utgjør selve basisen for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen, og vennskap med andre fremmer følelsen av tilknytning. I samspill med jevnaldrende formes mye av barnas identitet, og vennskap er viktig for utvikling av tillit til seg selv og for kommunikasjonsevnen. I samhandling mellom jevnaldrende legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse, og det å få tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Hva gjør du når du ser at barn har ingen eller få venner, eller han vanskeligheter for få innpass i barnegruppen? Hva tror du betyr for et barn som ikke har venner? Hva gjør du for at alle barna får meningsfylte aktiviteter og opplever fellesskap? Hva er mobbing i barnehagen? Hvordan skal vi løse konflikter mellom barn?

7 Voksenrollen Voksenrollen hos oss skal innebære å gi omsorg, lytte til, anerkjenne og støtte barna. Vi skal se og møte barna gjennom hele dagen, være gode rollemodeller og veilede barna i positive samspill. Vi skal bygge oppunder deres mestringsfølelse og legge til rette for vennskap og variert og allsidig lek. Videre skal vi delta i barnas utforsking og læreprosesser og legge til rette for prosesser der barn og voksne reflekterer og finner svar sammen, ved å stille spørsmål framfor å gi svar, vise nysgjerrighet i stedet for å gi informasjon, og oppmuntre barna til utforsking i tillegg til å gi de overført kunnskap. Og ikke minst skal vi lytte til og gi barna rom for alle deres ulike måter å uttrykke seg på. Vi skal hele tiden tilstrebe en anerkjennende væremåte (fra Anne-Lise Løvlie Schibbys dialektiske relasjonsteori og Berit Baes forskning på anerkjennende relasjoner), og væremåter som inngår i anerkjennende relasjonskompetanse er; Prøve å se hvordan barna opplever verden, og hva deres erfaringer har lært dem. Bekrefte barna. Det skaper trygghet for barn at voksne lytter til dem, prøver å forstå dem og formidler at vi tar deres ytringer på alvor. Spørre barna på en åpen måte som gir dem lyst til å fortelle mer, og reflektere videre over betydningen av det de sier. Videre må vi møte barnas egne refleksjoner med åpenhet og romslighet. Voksne må være åpne og forsøke å se meningen bak barnas handlinger Voksne må tåle å ikke eie sannheten, og å kunne tåle å ta imot det som kommuniseres uten å måtte gjøre noe med eller finne løsninger på vegne av barna Voksne skal være rollemodeller for barna i forhold til selvrefleksjon og avgrensethet, det vil si å skille mellom det som foregår i en selv og det som foregår i andre. Når barn starter hos oss skal de ha en fast tilknytningsperson, for å gjøre tilvenningen best mulig og for å sikre at alle barn blir sett og hørt. Hva er god omsorg og grensesetting? Hva gjør du for å anerkjenne barna og være en god rollemodell? Hvordan tror du barna opplever deg? Hvor selvreflekterende må en være for å lære barna selvrefleksjon Hvordan lærer vi barna å være selvrespekterende? Hvordan tror du barnet opplever et nei? Hvordan skal du reagere når barnet utfordrer dine personlige grenser?

8 Barnehagens rom Et rom forteller mye; det kommuniserer til oss og vi tolker budskapet. Men det er vi som skaper rommet, så vi må reflektere over vår intensjon med det og hvilket budskap vi ønsker å formidle. Å bruke rom som verktøy til å formidle noe til barn krever at vi har et bevisst forhold til virkemidlene og opplevelsene av disse. Forskjellige rom formidler forskjellige budskap. Et rom inviterer til løping og hopping, et annet til rolige aktiviteter som lesing, et tredje til utforsking, et fjerde til tegning og maling og så videre. Rommets utforming kan være et uttrykk for våre forventninger til barna, blant annet deres medvirkning. Av natur er barn søkende; de vil lære, vite og skape sin egen kunnskap. De lærer gjennom opplevelser og opplever gjennom sansene - de ser, hører, lukter og føler. De opplever seg selv og omgivelsene, og de beveger seg i og gjennom ulike rom; ulike uterom i by og natur, private rom som hjemme, forskjellige offentlige rom og barnehagens rom. Og barn skaper rom! De skaper rom i rommet; små og intime rom med plass til fantasilek sammen eller alene, hemmelige rom hvor de kan være i fred, rom hvor de kan stenge seg selv inne og andre ute. Her hos oss ønsker vi å ha et fysisk miljø som fremmer det pedagogiske arbeidet og å ha rom som kan utnyttes som en vesentlig ressurs. Rommene våre skal stimulere til forskjellige typer aktiviteter og lek, og kommunisere intensjoner som er enkle for barn å tolke. Videre skal vi ivareta barnas perspektiver og behov for utvikling og læring. Vi ønsker at barna skal klare og ville selv, de skal få mulighet og anledning til å oppleve mestring i flere situasjoner. Dette krever et tilrettelagt miljø, samt et kompetent personell som kan ivareta barns nysgjerrighet og utforsking og utfordre deres tanker. Hva slags rom skaper vi? Hvilke sider hos barna appellerer rommene våre til, og hvordan? Hvordan er våre rom tilrettelagt for at barn får prøve selv og oppleve mestring? Hva slags bevissthet og forhold har du til våre rom og bruken av de?