Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Transkript

1 Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl

2 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til pedagogisk praksis bruk av forskningsbasert kunnskap

3 Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring

4 I skolen har vi bruk for en velfundert dokumentasjon som grunnlag for pedagogiske innsatser. Alt annet vil være som å famle seg fram i blinde (Helmke 2013: 13)

5 Without data, you are just another person with an opinion Andreas Schleicher, OECD

6

7

8 Bruk av data Dette innebærer at beslutningstakere og profesjonene må utvikle dataliteracy: Kunnskap om ulike typer av data og evne til å omsette data til forbedret pedagogisk praksis. Data i dag bør være ny praksis i morgen Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Forskjeller skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Kristiansand, 2013 (d = 0,75)

10 Utvikling i Kristiansand kommune Fra høsten 2013 er det arbeidet systematisk med kartleggingsresultater i alle skoler i kommunen. Alle lærere og ledere har vært involvert. Resultater grunnskolepoeng , , , ,0 Videre har resultater på læringsmiljøindikatorer endret seg og variasjonen mellom skolene blitt mindre

11 Data for å utvikle skolen og undervisningen Overordnet mål, visjon Evidensbaserte beslutninger og prioritering Datainnsamling Analysere og fortolke data

12 Koherens i forbedringsarbeid Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Forståelse av data

14 Aritmetisk middelverdi (M)/gjennomsnitt Middelverdi/gjennomsnitt = summen av skårer dividert på N M = X*f N Middelverdi sier ikke noe om spredning, og sier i seg selv lite om for eksempel størrelse på forskjeller. Signifikante forskjeller er lite egnet som uttrykk for størrelse på forskjeller mellom grupper.

15 Spredningsmål Spredningsmålet eller standardavviket i et datamateriale gir uttrykk for hvor tett skårene er omkring middelverdien. 68 % av variansen ligger innenfor +/- ett standardavvik, 95% av variansen ligger innenfor +/- to standardavvik.

16

17 Variansanalyser og effektstørrelser (E) Forskjeller uttrykt i standardavvik er: Gjennomsnitt gruppe A gjennomsnitt gruppe B Gjennomsnittlig standardavvik (vektet) Ved å uttrykke forskjeller uttrykt i standardavvik får vi et standardisert uttrykt for den reelle forskjellen mellom to grupper eller to målinger Vi kan også bruke andre typer skalaer for å uttrykke dette. I PISA beregnes snittet alltid til 500 poeng og ett standardavvik er lik 100 poeng.

18 PISA 2012 Plassering Matematikk Naturfag Lesing 1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542) 4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538) 5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504) Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

19 Framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

20 Framgang i læring 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 Elev A Elev B Elev C 0,6 0,4 0,2 0 Skolestart 1. år 2. år 3.år

21 Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

22 Sett ansikt på data Skolens resultater Trinnets/avdelingens resultater Klassens resultater Elevenes resultater

23 Evidens og kontekst Evidens Sterk Ideelt for forbedringsarbeid Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

24 Data i dag er praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for lærere, elever, foreldre Møter i skolen/grupper om fag, karakterer, fravær og lignende Tidlig og kontinuerlige intervensjoner på bakgrunn av tilgjengelige data Oppfølging og evaluering av utvikling på bakgrunn av endringstiltak Profesjonell kollektiv læring i lærergruppemøter av hverandres praksis.

25 Lesing - skolenivå Skolens målsetting: Færre en 15 % av elevene skal være på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing. Datagrunnlag: Resultater på nasjonale prøver i lesing viser at andel av elever på nivå 1 har i de tre årene vært på henholdsvis 21 %, 28 % og 24 %. Skolen skårer dessuten dårligere enn det nasjonale snittet i elevundersøkelsen under området læringskultur. Problemformulering: Hvordan kan de ikke tilfredsstillende resultatene på nasjonale prøver i lesing forstås og forklares, og hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene?

26 Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

27 Dårlig resultater i lesing - analyse Ingen forpliktend e plan for lesing på skolen Lite lesetrening hjemme Vedvarende dårlige resultater i lesing Bråk og uro i undervinsingen Ingen automatisk oppfølging av lesesvake elever Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28 Valg av strategier og tiltak Pedagogiske strategier, tiltak og metoder skal bidra til å redusere eller fjerne betydningen av de opprettholdende faktorene Det bør velges og arbeides med tiltak mot flere opprettholdende faktorer samtidig Ansatte i barnehage og skole skal være sikre på at de kan gjennomføre tiltakene systematisk og over tid Tiltakene som velges skal så langt som mulig være bygd på forskningsbasert kunnskap

29 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

30

31 Forskningsbasert kunnskap om undervisning og læring som grunnlag for beslutninger Forskningsbasert kunnskap relatert til evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak. Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sin kompetanse. Ut fra et empirisk forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning gir bedre læringsresultater enn andre. Denne type forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan skoleledere og lærere skal arbeide.

32 Ingen direkte overføring av forskningsbasert kunnskap til praksis, men en oversettelse Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter læreres erfaringer og også forskere møter skoleledere og lærere. I dette arbeidet kan det være hensiktsmessig å utvikle standarder i skolen Hensikten er å gjøre undervisningen forskningsinformert og bidra til at profesjonene er metodeansvarlige Pedagogisk skjønn, intuisjon, metodefrihet og autonome profesjonelle alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.

33 Forskning Praksis Ledelse Vidensmægler Fx: Pædagogiske konsulenter Læringskonsulenter Ressourcepersoner Konferanser Seminarer Redskaper TITEL 33 Læringsfellesskaper

34 Ledelse Kunnskapsoversetter: Konferanser Seminarer Redskaber TITEL 34 Læringsfellesskaper

35 Det vi ikke har innflytelse på i skolen Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

36 Den fundamentale attrubusjonsfeilen (Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet, 1950)

37 Databasert ledelse og beslutningsgrunnlag Utgangspunktet for databasert ledelser er å arbeide for kontinuerlig forbedring Skoleledere og lærere skal møte forventninger om ansvarlighet for de resultater som oppnås tilknyttet elevenes læringsutbytte Skoleledelsen må ha fokus på tiltak og innsats og følg nøye med på utviklingen av både praksis og resultater Det er nødvendig å etablere kollektive læringsprosesser i skolen tilknyttet forbedring av undervisningen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

38 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

39 Den myndige leder VIL noe VET noe KAN noe

40 Etabler profesjonelle læringsfelleskap Skoler kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. Alle læreres handlinger påvirker andre lærere. Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for kun individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov. Bruk kollektive team til å utvikle lærere Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

41 Seks sentrale spørsmål og områder for arbeid i profesjonelle læringsfellesskap (Marzano, 2016) Spørsmål Hva er det vi ønsker at våre elever skal lære? Hvordan skal vi vite at våre elever lærer? Hvordan skal vi respondere når elever ikke lærer eller har andre problemer Hvordan skal vi ytterligere løfte elever som er dyktige Hvordan skal vi øke skolens pedagogiske kompetanse Hvordan skal vi koordinere våre anstrengelser i skolen Område Overordnede mål og konkretisering av disse Analyse av kartleggingsresultater og vurdering for læring Undervisning og annen pedagogisk praksis Undervisning og annen pedagogisk praksis Utvikling og kompetanseheving av lærere Lederskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

42 En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år 100 Prosentiler Prosentiler 20 0 Gjennomsnittlig skole og lærer Dårlig skole og dårlig lærer Svært god skole og dårlig lærer Svært god skole og svært god lærer Dårlig skole og svært god lærer

43 Kollektiv kompetanseutvikling - korrelasjoner Samarbeid om undervisning Samarbeid om elever Motivasjon og arbeidsinnsats Læreres kompetanse,55,53,36

44 Fra: Jeg synes og vi pleier Til: Jeg vet og det virker Senter for praksisrettet utdanningsforskning