ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Transkript

1 ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad

2 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education

3 PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

4 SKOLENS KJERNEOPPGAVER Personlig utvikling Faglig kompetanse Sosial kompetanse

5 KAPITTEL 9A 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

6 DEFINISJON Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

7 KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

8 GODT LÆRINGSMILJØ - rettighet og forutsetning Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige personlige og sosiale utvikling og læring

9 FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMSS 2011)

10 EKSEMPEL FRA TIMSS 2011 Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner 8.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Matematikk Naturfag trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Matematikk Naturfag

11 ARBEID MED LÆRINGSMILJØ

12 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

13 KONTINUERLIG UTVIKLING OG FORBEDRING Skoleledelse Organisasjonsutvikling Læringsmiljø Vurderingsarbeid Utvikling Vurdering Bedre praksis

14 STÅSTEDSANALYSEN

15 SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING 1: Kompetanseutvikling på organisasjons- og individnivå 2: Innsats over tid 3: Differensierte tilbud til skolene 4: Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene 5: Lett tilgjengelig materiell 6: Kunnskapsutvikling på alle nivåer

16 ERFARINGER MED UTVIKLING 50 skoleeiere, 127 skoler Klasseledelse og hjem-skole-samarbeid 1. Tett på utvikling må ledes og følges opp på alle nivåer 2. Utdanning av rektor kompetanse gir bedre ledelse 3. Skoleomfattende arbeid - kollektiv gir bedre resultater 4. Transparent undervisning observasjon, video, feedback 5. Ustabile skoler skifte i ledelse gir brudd i utvikling 6. Ustabile skoleeiere gir svakere oppfølging

17 HVA TENKER DERE? Hvordan stemmer disse erfaringen overens med måten dere driver faglig utvikling i barnehagen? Hva er annerledes i barnehage?

18 BEDRE LÆRINGSMILJØ

19 NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

20 ORGANISASJON OG LEDELSE God ledelse er avgjørende for utvikling av en god skole og et godt læringsmiljø. Hovedtema i organisasjon og ledelse: Skolebasert endrings- og utviklingsarbeid Profesjonelle læringsfellesskap Praktisk arbeid med utvikling av læringsmiljø

21 STØTTE TIL UTVIKLINGSARBEID

22 HVA ER GOD KLASSELEDELSE? Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring. Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene

23 STØTTE TIL KLASSELEDELSE

24 ELEVRELASJONER Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring. Hovedtema i elevrelasjoner: Tilhørighet og vennskap Sosial kompetanse Læreren og det sosiale samspillet Faglig og sosial læring

25 HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? Ulike syn på sosial kompetanse: Medisinsk, pedagogisk, aktør Læring, kjønn, kultur, kontekst Dimensjoner i sosial kompetanse: Empati Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet

26 EKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Eksempel på kompetansemål 2. trinn lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler sette ord på egne følelser og meninger 4. trinn samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon 7.trinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres 10. trinn drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Vg1/Vg2 lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

27 EKSEMPEL - SKOLE Lokal handlingsplan 1. trinn 7. trinn Samarbeid Empati Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser. Bli bevisst på og sette ord på følelser. Utvikle positiv gjensidig avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat. Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner. Akseptere forskjeller. Skolen har utviklet en læringstrapp med konkrete læringsmål og progresjon fra trinn. Det arbeides systematisk med utvikling av elevens sosiale kompetanse på en måte som er gjenkjennelig for eleven og lærere.

28 HJEM-SKOLE-SAMARBEID Et godt og likeverdig samarbeid er avgjørende for å realisere de felles oppgavene lærere og foreldre. Hovedtema i hjem-skole-samarbeid Prinsipper for samarbeid Foreldres rolle Skolens rolle og ansvar

29 STØTTE TIL HJEM-SKOLE

30 OPPSUMMERING

31 VIDERE SATSING PÅ LÆRINGSMILJØ Den viktigste fellesnevneren ved skolene som har hatt sterkest positiv karakterutvikling etter innføringen av Kunnskapsløftet, er at elevene opplever læringsmiljøet som spesielt godt. (Mld.St. 20, På rett vei) Elevenes læringsmiljø skal være et sentralt perspektiv i alt skolens arbeid. Læringsmiljø skal prioriteres og ligge til grunn i nasjonale tiltak og satsinger. Klasseledelse og utvikling av gode relasjoner blir sentrale tema.

32 VERKTØY TIL KVALITETSVURDERING Elevundersøkelsen Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt. Eksempel: Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne

33 ÅPNE DØRER

34