FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Transkript

1

2 Klasseledelse

3 FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education

4 KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

5 Hva er god klasseledelse? Sammenheng med vurderingspraksis Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring: Klasseledelse: Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Vurdering for læring: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

6 Sammenhengen mellom faktorer i læreres praksis/læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte (Nordahl, Rapport om relasjonsbasert klasseledelse) Relasjonen mellom lærer og elev Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen

7 Trening og veiledning sentralt for å lykkes K. A. Blase og kollegaer (2012) + Joyoce og Showers (2002) har lagt vekt på forskning på veiledning og trening. De fant at trening (forskningsbasert kunnskap, demonstrasjon og ferdighetsbasert praksis) av høy kvalitet var en forutsetning for å lykkes i utvikling av ny kunnskap i skolen, men først når denne ble fulgt av veiledning i klasseromssituasjoner, skjedde det endring i lærernes klasseromspraksis. Fram med treningsdagboka!

8 Nettressurser

9

10

11 Hva er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet? redskap for læring og utvikling på tvers av fag integreres i alle læreplanene på de enkelte fagenes premisser med økende vanskegrad gjennom hele opplæringsløpet grunnleggende ferdigheter = literacy Vi kan ikke isolere kunnskap i faget. Det å lære et fag er å lese, skrive, regne, bruke digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter innenfor faget

12 Beskrivelser av grunnleggende ferdigheter i læreplanene for fag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. ( ) Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn. ( ) Å kunne regne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. ( ) (Tilsvarende beskrivelser for muntlige og digitale ferdigheter)

13 Integrerte grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene Eksempel: Samfunnsfag etter 10. årstrinn Utforskaren:- formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg Historie: - finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Geografi: samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid

14 Grunnleggende ferdigheter utgjør en del av det elevene skal lære Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene gir bakgrunn til å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng

15 Sette seg inn i og trekke slutninger fra tekster, bilder, figurer, grafer og tabeller med matematisk innhold Nødvendig i samfunnslivet Redskap for videre læring Følger en progresjon Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag En del av kompetansen i alle fag En forutsetning for å kunne vise sin kompetanse Bidrar til utvikling av fagkompetansen

16 Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av regning som grunnleggende ferdighet går fra: å bruke regning i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner å gjenkjenne situasjoner som kan løses ved regning, til å analysere problemstillinger ved regning å ta i bruk nye begreper og lære nye teknikker og strategier til å velge hensiktsmessige metoder

17 Å kunne regne fra læreplanen i mat og helse, ikke revidert Hva innebærer å kunne regne i mat og helse? Hvordan utvikles ferdigheten å kunne regne i mat og helse? Mat og helse Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Progresjonen er ikke konkretisert Mat og livsstil etter 10.trinn: Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

18 Å kunne regne i samfunnsfag fra revidert læreplan Hva innebærer å kunne regne i samfunnsfag? Å hente inn, arbeide med og vurdere talltilfang om faglige tema, og framstille dette i tabeller, grafer og figurer Å bruke og sammenligne, analysere og presentere statistisk tallmateriale Å gjennomføre undersøkelser med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriale Å bruke målestokk, regne med tid, og å bruke regning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi Hvordan utvikles ferdigheten å kunne regne i samfunnsfag? Ferdigheten utvikles gjennom å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Evnene til å sammenfatte, sammenligne og tolke statistisk informasjon utvikles Evnene til å analysere data utvikles Evnene til å vurdere data og bruke data kritisk utvikles

19 Å kunne regne fire ferdighetsområder Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Reflektere og vurdere Kommunisere

20 Å kunne regne fire ferdighetsområder Kompetansemål i geografi etter 10.trinn: «Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling» Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Reflektere og vurdere Kommunisere

21

22 Til refleksjon Å kunne regne må være en del av fagkompetansen til læreren Læreren skal støtte elevene i utvikling av regneferdigheten i sine fag Hvordan kan skoleeier, skoleleder og ressurslærer legge til rette for dette?

23 Skolebasert kompetanseutvikling for å utvikle elevenes regneferdighet

24 Nettressurser om regning i alle fag på udir.no

25

26

27 Å vite hva man ikke vet

28 Hva vil det si å kunne lese?

29 Hva vil det si å kunne lese? forberede, utføre og bearbeide finne tolke og sammenholde reflektere og vurdere

30 Å kunne lese beskrivelse på fagets premisser (læreplanen i naturfag) Hva innebærer å kunne lese i naturfag? naturfag Kunne forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Kunne vurdere hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Hvordan utvikles ferdigheten å kunne lese i naturfag? Fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen av kildene.

31

32

33 Komponenter i god leseopplæring mstrinnet/lesing/

34 Hva vil det si å kunne skrive?

35 Hva vil det si å kunne skrive? planlegge og bearbeide utforme kommunisere reflektere og vurdere

36 Å kunne skrive beskrivelse på fagets premisser (læreplanen i matematikk) Hva innebærer å kunne skrive i matematikk? matematikk kunne beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar kunne lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen Hvordan utvikles ferdigheten å kunne lese i matematikk? frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

37

38

39

40 Fem prinsipper for god skriveopplæring

41

42 Analyseverktøy - støtte til implementering av utviklingsarbeidet Hvordan kan Nasjonale prøver, Ståstedsanalysen og Brukerundersøkelser støtte opp under implementeringen av satsingen?

43

44 Nasjonale prøver Formål (regneprøven): Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag.

45 Nasjonale prøver Regning 8.trinn 2014 (utdrag fra Lærerveiledning del 2)

46 Elevundersøkelsen Formål: Undersøker elevens opplevelse av skolens praksis knyttet til forhold som er viktig for læring og trivsel Alle satsingsområdene og vurdering for læring som gjennomgående tema kartlegges: Klasseledelse Prinsippene for underveisvurdering Grunnleggende ferdigheter tilleggsmoduler Skolens praksis knyttet til praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning undersøkes også

47 ELEVUNDERSØKELSEN Klasseledelse og Vurdering for læring Klasseledelse/læringsmiljø: o Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? o Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? o Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. o I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Vurdering for læring: o Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? o Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? o Får du være med å vurdere skolearbeidet ditt?

48 ELEVUNDERSØKELSEN Tilleggsmoduler grunnleggende ferdigheter Lesing: o På skolen lærer jeg hvordan jeg skal lese ulike tekster for å lære o Jeg lærer hvordan vi kan arbeide med nye ord og begreper for å forstå dem Regning: o På skolen bruker vi regning i flere fag enn i matematikk o Jeg bruker regning for å forstå informasjon i de fleste fag Skriving: o Lærere viser meg eksempler på gode tekster før jeg skriver selv o Lærere viser meg hvordan jeg kan skrive gode tekster

49 Gjennomføring av tilleggsmoduler om grunnleggende ferdigheter i 2014 fordelt på hovedtrinn (antall elever) Lesing Regning Skriving Digitale Muntlige

50 e Utdanningsdirektoratet