Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

2 Formålet med økten Å reflektere over o o o validitet i opplæringen å «lese" læreplan hvordan vurdering kan være et verktøy for å utvikle kompetanse i fag

3 Sammenheng eller mismatch?

4 Validitet i opplæringen Læreplan Kompetansemål (evnt. læringsmål) Kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier, eksempler Tegn (bevis) på læring Vurdering (lærer, medelev, elev) FORTOLKNING Innhold, arbeidsoppgaver, metode Elevens kompetanse

5 Summeoppgave Hvilken del i modellen er mest utfordrende for validiteten?

6 Å «lese» læreplanen

7 Lokalt arbeid med læreplaner - hva innebærer lokalt handlingsrom og ansvar? Elevene skal utvikle kompetanse i tråd med LK06 Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt Vurderingsarbeidet gjennomføres lokalt Innhold, organisering og arbeidsmåter velges lokalt

8 Å lese læreplaner: Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering Progresjon mellom trinn Elevenes helhetlige kompetanse

9 Å lese læreplanen med tanke på kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner og vurdering?

10 Kompetanse i fag består av både kunnskaper og ferdigheter Kompetansemålene i læreplanen, og dermed kompetanse i fag, består av kunnskaper og ferdigheter som skal kombineres og anvendes Eksempel fra læreplan i samfunnsfag - formålsbeskrivelsen analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar

11 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

12 Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

13 Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

14 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

15 Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

16 Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

17 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

18 Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

19 Kompetanse i læreplanverket Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene gir bakgrunn til å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng

20 Prinsipper for opplæringen Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

21 Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

22 Vurdering av kompetansemål i sammenheng Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. Det blir derfor viktig for læreren å løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene.

23 Eksempel: Læreplan i samfunnsfag Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål hovedområdet historie etter 10. årstrinn gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområde geografi etter 10. årstrinn kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

24 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Å legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt kompetanse i læreplanen Hvordan kan forståelse av kompetanse i læreplanen bidra til validitet i opplæringen?

25 Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre?

26 Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon finnes både på tvers av hovedtrinn og innad på trinn Progresjon i kompetansemålene i læreplanen uttrykkes på ulike måter, for eksempel: Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb Konteksten verbene står i i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne» Kvaliteten på det eleven skal kunne kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved hjelp av adjektiver

27 Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

28 Progresjon uttrykt gjennom kontekst Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

29 Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

30 Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

31 Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb

32 Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres

33 Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (

34 Styrer læreplanen eller læreboka? Er det læreboka som styrer innholdet og progresjonen i opplæringen eller er det kompetanse i læreplanen, den aktuelle elevgruppa og lokale behov? Er vi sikre på at læreboka ivaretar alle kompetansemålene? Har vi reflektert over om lærebokas progresjon er den beste?

35 Styrer læreplanen eller læreboka? Avisen Nordlys i Tromsø Torsdag 23. oktober. Sitater: - Lærebøkene er utmerkede midler for læring, men representerer ikke målene for læring. - Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke nødvendigvis med intensjonene i læreplanen - lage undervisningsopplegg for gitte emner, og deretter finne kompetansemål som kan passe til opplegget. - Kompetansemålene ble dermed brukt som «alibi» for å kunne gjennomføre et emne, uten å reflektere videre over hva målene egentlig krevde.

36 Styrer læreplanen opplæringen? Er det en rød tråd fra de nasjonale læreplanene til de lokale planene og vurdering til valg av innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen slik at elevene opparbeider kompetansen i læreplanene?

37 Underveisvurdering et verktøy for læring

38 Hvordan tenker vi vurdering når vi planlegger opplæringen? 1. Hva er forventet kompetanse på lang og kort sikt? 2. Tegn på læring 3. På hvilke tidspunkt vurderer vi?

39 1. Hva er forventet kompetanse på lang og kort sikt? Elevene må i forkant av opplæringsperioden: 1. forstå målene (kompetansen i læreplanen) Kompetansemål evnt. læringsmål 2. vite hva som er forventet Utvikle kjennetegn på måloppnåelse og/eller Vise eksempler på godt arbeid

40 2. Tegn på læring Hvilke kilder finnes? Læreren/skolen må planlegge opplæringen og vurderingen slik at de får nok informasjon om elevenes utvikling underveis (er de på rett vei?) Eksempler på kilder er: den daglige læringsdialogen, observasjon, bevisst bruk av spørsmål, ventetid, prøving/feiling, feilsvar, exit-lapper, elevprodukt, læringslogg, mappe, prøver, halvårlig samtale I tillegg ligger nasjonale prøver, kartleggingsprøver og halvårsvurdering som «faste vurderingssituasjoner», og gir informasjon som både skoleeier, skolen, lærer og elev kan bruke til å bli bedre

41 3. På hvilke tidspunkt vurderer vi? I forkant av opplæringsperioden? Kartlegge forkunnskaper og læringsbehov - Elever blir bevisste hva de trenger å lære - Læreren kan starte opplæringen «der elevene er» Underveis i opplæringsperioden? Prosessorientert vurdering for å justere og forbedre underveis - eks.: Den daglige læringsdialogen Medelevvurdering Egenvurdering Underveisprøver I etterkant av opplæringsperioden? Statussjekk om elevene har nådd målene? - Hvilken hensikt? - Hvordan bruke statussjekken? Hvilke muligheter finnes til videre læring?

42 Validitet i opplæringen Læreplan Kompetansemål (evnt. læringsmål) Kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier, eksempler Tegn (bevis) på læring Vurdering (lærer, medelev, elev) FORTOLKNING Innhold, arbeidsoppgaver, metode Elevens kompetanse

43 Oppgaver til diskusjon Hvordan kan du som ressursperson bidra til gode prosesser for å ivareta koblingen mellom læreplan og vurdering? Bruk noen minutter individuelt Diskuter rundt bordet Bli enige om to tre forslag, skriv på en lapp og heng opp på veggen

44 Takk for i dag! Middag kl Egon Byporten (en del av Oslo S). Reservert bord i 2. etasje. Felles oppstart med gruppearbeid i morgen kl Se etter informasjon om plassering på døra og gruppenummer på bordene.

45