ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Transkript

1 ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære hva vi mener g, både for og av bruker inter med læring. nakke om skilnader og likskapar før og personopplysninger no og å være varsomme Observasjon med disse amtale om toleranse og om korleis møte Formulere og bruke mellom ulike kulturar kan vere både vettregler Dialog med gjevande og konfliktfylte Lære hva toleranse eleven er Hva betyr toleranse rbeidsinnsats for den enkelte i hverdagen- ikke ensbetydende med Oppgaver i tillatelse til å gjøre Cumulus som en vil Lære at innvandring har vært nødvendig for vår egen utvikling Ukesluttvurdering av måloppnåelse

2 O K T D E Gjere samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentere resultata av undersøkingane Beskrive pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk Drøfte oppfatningar om rettferd nakke om skilnader og likskapar før og no Gallup Gi begrepet gallup et innhold Lære hva en meningsmåling er Få trening i å lese og tolke resultater av en meningsmåling satt opp som et søylediagram Få trening i å gjennomføre en spørreundersøkelse Lommepenger Lære hva vi mener med lommepenger Bevisstgjøre elevene på forbruk og sammenligne med andre deler av verden Tverrfaglig arbeid inn mot matteundervisningen Innlevering av meningsmålingso ppgaver- skriftlig tilbakemelding fra lærer ang. kriterier for oppgaven. Ukesluttvurdering av måloppnåelse

3 J N F E B Beskrive pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk amtale om toleranse og om at møte mellom kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte Beskrive hovudtrekk ved jernalderen Fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden Bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida Påvirkning Lære hva vi mener med påvirkning Bli bevisste på at vi blir utsatt for både positiv og negativ påvirkning Ytre påvirkning Hvem blir en selv påvirket av? Reklame Holdningertoleranse i forhold til de som velger annerledes Jernalderen Lære om jernalderen Lære om hvordan man fremstilte jern Bli kjent med tidslinje Kildegransking Presentasjon av gruppearbeid om reklame. Muntlig tilbakemeldinger fra medelever og lærer. Underveisvurderin g og veiledning av gruppearbeidet Muntlig tilbakemelding på reklameplakaterv eggavis ut i fra gitte kriterier Ukesluttvurdering av måloppnåelse

4 M R P R I L amle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk kape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no Planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og inter amle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk Kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Beskrive hovudtrekk ved jernalderen Fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden Bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida pråk Reise Lære om forskjellige dialekter Verdensspråk Kroppsspråk ammenligne dagens reisemåter med tidligere Lære om kollektivtransport Øve i å finne ruteopplysninger på inter Museum Lære om ulike typer museer Lære mer om hvordan en vet noe om fortida Bli bedre kjent med norsk geografi Gjøre enkle forsøk Utforming av orienteringsløyper til gymtimene ved hjelp av både vanlige og digitale kart. Planlegge et museumsbesøk til neste periode Innlevering av reiseplanleggings oppgave på It s Learning. Ukesluttoppgaver Jernalderen Lære om jernalderen og folkevandringstida Lære om bygdeborger Bli kjent med jordbruk i jernalderen

5 M I J U N I Beskrive hovudtrekk ved jernalderen Fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden Bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida Bruke sentrale geografiske omgrep amle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk amanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land Jernalderen Lære om jernalderen Lære om gårdsnavn og hvordan navn forteller om fortida Bli kjent med jordbruket i jernalderen Råvarer Lære om våre viktigste råvarer og eksporten av disse Forstå sammenhengen mellom råvarer og bearbeidede varer Kjenne til en råvareprodusent Kunne finne fram på kart Museumsbesøk kriftlig oppgave knyttet til museumsbesøket. Fagsamtale knyttet til læringsmål om jernalderen. Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. kriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Inter og vurdere dette kritisk. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema, og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid.

6 Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske stader, utøve kjeldekritikk og vett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for interbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.