Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014"

Transkript

1 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag

2 Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplaner i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

3 Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S Naturfag Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått

4 Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Synliggjøring av grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

5 Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre sammenhengen mellom formålet, hovedområder og kompetansemål grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. løfte fram fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å ( ) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

6 Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Eksempel fra engelsk: Hovedområdet Kommunikasjon er delt: Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

7 Endringer kompetansemål (forts) Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

8 Endringer i vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år

9 Justering av eksamen Lokalt gitt muntlig eksamen Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk Privatisteksamen i naturfag er endret Lik eksamen som for elever

10 Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget

11 Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

12 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være hensiktsmessig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

13 Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og revisjonene Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med læreplaner Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

14 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

15 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

16 Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

17 Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

18 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne!

19 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

20 Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring Det handler om at eleven må kunne vise sin kompetanse I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

21 Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

22 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

23 Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan

24 Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

25 Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

26 Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Beskrivelsen av hovedområdet historie Kompetansemål etter 4. årstrinn Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg

27 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

28 Progresjon i læreplanene Beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter forklarer progresjon der det står om utvikling av ferdigheten. Kompetansemålene i læreplanen uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet.

29 Hvordan vises progresjon? Dette kan uttrykkes på ulike måter: Verb i kompetansemålene Innholdet; omfang og/eller områder Kvaliteten på det eleven skal kunne

30 Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

31 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

32 Progresjon uttrykt gjennom innhold Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

33 Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

34 Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

35 Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

36 Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

37 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

38 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Bevissthet om kompetanse og progresjon kan brukes til å reflektere over hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes og lærlingenes ulike forutsetninger hvordan opplæringen kan tilpasses elevene i omfang, vanskegrad og ut fra behov og interesser Og på bakgrunn av dette reflektere over formulering av oppgaver valg av lærestoff valg av opplæringssituasjon, grad av støtte og tilrettelegging

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Reviderte læreplaner

Reviderte læreplaner Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its

Detaljer

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene Maria Duus og Mary Ann Ronæs Først litt om læreplanforståelse Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner?

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Hva er likeverdig kompetanse?

Hva er likeverdig kompetanse? Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015 Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet Realkompetansevurdering

Detaljer

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Formålet med økten Å reflektere over o o o validitet i opplæringen å «lese" læreplan hvordan vurdering kan være et verktøy for å

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Fagdag om vurdering. Lillehammer

Fagdag om vurdering. Lillehammer Fagdag om vurdering Lillehammer 10.12.2015 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Program 09.30 09.40: Velkommen v/christl Kvam, fylkesmann i Oppland 09.40 10:40: Vurderingsforskriften

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og

Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og 18. 03. 2014 Mål for samlingen er at deltakerne skal få inspirasjon og ideer til videre arbeid med vurdering for læring få inspirasjon

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Forsøkslæreplanene for FVO En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Innhold Formålsparagrafen Struktur og innhold i forsøkslæreplanene Kompetansebegrepet Lokalt læreplanarbeid Forsøkslæreplanene

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Vurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen

Vurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen Vurdering i praksis Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner Mette Thoresen mth@udir.no 464 59 860 Hvorfor går elevene på skolen? Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 4. klasse 2019/2020

Årsplan i samfunnsfag 4. klasse 2019/2020 Overordnet plan for fagene Fag: Samfunnsfag Trinn: 4. trinn Skole: Årnes Lærer: Svein Bernhard Aas År: 2019/2020 Lærestoff: Gaia 4, elevbok og arbeidsbok, samt ipad/digitale hjelpemidler. Grunnleggende

Detaljer

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget

Detaljer

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Reviderte læreplaner Udir.no (oransje fane) Læreplaner: http://www.udir.no/ Norsk: http://www.udir.no/kl06/nor1-05/, med veiledninger og veiledende kjennetegn

Detaljer

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Dag Fjæstad 22.8.2018 NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Hva skal vi gjøre

Detaljer

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018 Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018 Ole Marius Jakobsen Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering for læring: Uke 34-37 Gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Karina møgster Verpe, Erlend Andresen, Åshild Ruud og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/ Innhold

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm Årsplan: Samfunnsfag 2018 2018 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

Lokal læreplan «Samfunnsfag» Lokal læreplan «Samfunnsfag» Årstrinn: 4. trinn Lærer: Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter Forslag Vurdering Utforskaren

Detaljer

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 2017-2018 2 timer pr. uke Læreverk: Cumulus Periode Tema Kompetansemål Delmål fra Cumulus Arbeidsmåte Vurdering 34 Personvern Bruke grunnleggjande nettvett i Lære hva vi mener Samtale

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes

Detaljer

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag.

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag. Kontaktperson: Reidun Blehr Lånkan Globalskole Storgata 11 0155 Oslo tlf 99 60 95 93 05.03.13 Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag. Fra RORG-samarbeidet, Operasjon Dagsverk, Hei Verden,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan: Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Kristian Stensgård og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % 1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål etter 4. årssteget Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig

Detaljer

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL 34-37 Ta vare på naturen -vite hva næringskjeder og kretsløp i naturen er -hva som skjer med døde planter og dyr i naturen, nedbrytere -hva du kan gjøre for å ta vare

Detaljer

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei. Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne Uke/ Periode Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff Vurderingsform

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Læreplan i engelsk for hørselshemmede

Læreplan i engelsk for hørselshemmede Læreplan i engelsk for hørselshemmede Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk for hørselshemmede er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 SPR3008 Internasjonal engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SPR3008 Internasjonal engelsk Eksamensveiledning for vurdering av sentralt

Detaljer

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Fagdag engelsk Lillehammer 31. 10. 2017 v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Hvorfor fagdag? Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal vurdering som munner ut i en rettferdig og pålitelig sensur

Detaljer