Fagdag om vurdering. Lillehammer

Transkript

1 Fagdag om vurdering Lillehammer Facebookcom/fylkesmannen/oppland

2 Program : Velkommen v/christl Kvam, fylkesmann i Oppland :40: Vurderingsforskriften med endringer v/ida Large og Ylva Christiansen Sundt, Udir 10: : "Rettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering" v/egil Weider Hartberg, HIL Praksiseksempel: Roger Karsrud og Hilde Brovold, Raufoss ungdomsskole : Lunsj : Innledning til gruppearbeid v/ Berit Dahl, HIL : Gruppearbeid : Plenum - gjennomgang av gruppearbeid v/fmop og HIL : Avslutning v/trond Johnsen, utdanningsdirektør Facebookcom/fylkesmannen/oppland

3 Refleksjonsoppgaver 1. Hva har vi hørt nå? Skillet mellom forskrift og forskning. 2. Hvordan stemmer dette med det dagens tilstand? Hvor er vi? Hva kan vi? 3. Må vi gjøre noe annerledes? Kan vi slutte med noe? 4. Hvilken tilstand ønsker vi? 5. Hvordan kommer vi dit? Facebookcom/fylkesmannen/oppland

4 Gruppeoppgave Forskriften 3-16: Hva kan endringene i denne paragrafen bety for vurderingsarbeidet? Facebookcom/fylkesmannen/oppland

5 I god vurderingsånd eller: De fire prinsipper for en vellykket fagdag om vurdering. Mål: Læreres og skoleleders forutsetninger for å bedrive bedre vurderingspraksis kan styrkes dersom de Facebookcom/fylkesmannen/oppland

6 1. Forstår hva som er målet eller hensikten med vurderingsarbeidet og hva som er forventet av skolen og lærerne 2. Får tilbakemeldinger fra kollegaer og ledere som forteller dem om kvaliteten på vurderingsarbeidet. 3. Får råd, gjennom nettverkssamarbeid på egen skole, i kommunen og sammen med andre, om hvordan vurderingsarbeidet kan forbedres. 4. Er involvert i eget og skolens utviklingsarbeid ved å vurdere eget arbeid og utvikling. Facebookcom/fylkesmannen/oppland

7

8 Hva skal vi snakke om? Vurdering og læring hva er rammene? Fravær og vurdering Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Dokumentering og egenvurdering Omvalg og forsering

9 Vurdering og læring - rammene

10 Rett til vurdering Alle elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering Retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen 3-1

11 Formålet med vurdering Vurdering har to formål: Fremme læring Gi informasjon om kompetansen til eleven og lærlingen/kandidaten Underveisvurdering: Fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: Gi informasjon om kompetansen ved avslutningen av opplæringen i faget 3-2, 3-11, 3-17

12 Grunnlaget for vurdering i fag Kompetansemålene i læreplanverket Forutsetninger, fravær, orden og oppførsel har ikke noe med vurderingen av faget å gjøre Eleven skal møte frem og delta aktivt, slik at læreren får grunnlag til å vurdere kompetansen Stort fravær, eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har grunnlag (IV) 3-3 Krav om skriftlig varsel ved tvil 3-7

13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elever og lærlinger skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elever og lærlinger skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)

14 Sluttvurdering i fag informasjon om kompetansen ved avslutningen av opplæringen 3-17

15 Fastsetting av standpunktkarakterer Baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på 3-18

16 Fravær

17 Hvor skal fravær inn? Ikke spille inn på karakterer i fag, men kan føre til IV. Kan spille inn på karakter i orden eller oppførsel Fravær skal føres i et forsvarlig system og på vitnemålet/kompetansebeviset Fraværsgrense fra 2016 som gjør at elever i videregående ikke får karakter i fag.

18 Føring av fravær på vitnemålet Alt fravær er fravær! Skal føres i dager og timer Det finnes noen unntak for føring på vitnemålet Eleven kan kreve at det ikke skal føres inntil 10 dager i løpet av et skoleår Fravær av helsegrunner krever legeerklæring og må vare over 3 dager Strykes fra første dag ved dokumentert risiko for funksjonshemning eller kronisk sykdom 3-41 og 3-47

19 Føring av fravær fort. BUP, lege og tannlege unntas ikke Kjøretimer skal også føres. Fravær utover 10 dager skal uansett føres

20 Skal føres i et forsvarlig system Forsvarlig system for føring av karakterer og fravær Gjelder både i fag og i orden og oppførsel Karakterene er fastsatt når de er ført Fravær skal dokumenteres vært halvår. 3-39

21 Fraværsgrense fra 2016 Gjelder i videregående Ved over 10 prosent fravær fra timene i faget vil elevene ikke få karakter i fag. Hvis grensen er overskredet pga. grunner som kan unntas etter 3-47 (a-f) skal det likevel gis karakter Kommer i tillegg til behov for tilstrekkelig vurderingsgrunnlag Mer informasjon kommer.

22 Hva er ikke fravær? -hjemmeundervisning pga. sykdom -opplæring på sykehus eller i institusjon -PPT -rådgivning -organisert studiearbeid -skoleadministrativt arbeid

23 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunkt

24 Ny 3-16 «Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.»

25 Hva er kompetanse i Kunnskapsløftet? Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.

26 Hva betyr å mestre komplekse utfordringer? Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Kunnskaper og ferdigheter anvendes for å mestre en konkret utfordring Legger vi til rette for situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse? Deler versus helhet Noen ganger må vi lære deler av et kompetansemål, men ikke miste helheten av syne Progresjon i fagene gjennom hele opplæringsløpet Formålet med faget gir føringer for å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er

27 Utdrag fra formålet med Samfunnsfaget Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområde som utgjer ein heilskap. Faget skal fremje evna til å diskutere, resonnere og løyse problem i samfunnet ved å påverke lysta og evna til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar. Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring.

28 Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Formål med faget Kompetansemå l Vg1/Vg2 Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

29 Kunnskapselementene i kompetansemålene Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Kompetansemå l Vg1/Vg2 (utforskeren) (politikk og demokrati) bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad (politikk og demokrati) gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

30 Verbene beskriver ofte ferdigheter elevene skal lære og som legger føringer for læringsaktivitetene Kompetansemå l Vg1/Vg2 (utforskeren) (politikk og demokrati) Eksempel: Læreplan i samfunnsfag bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad Men hvordan vurderer (politikk og demokrati) vi?? gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

31

32 Progresjon i læreplanene uttrykkes på ulike måter Verbet i kompetansemålene utrykker ofte ferdighetselementet i kompetansemålet - i noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb Konteksten verbene står i hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes osv. angir ofte kunnskapselementet (ulik vanskegrad og omfang) Fra det nære til det fjerne Enkelte kompetansemål på lavere trinn omhandler det nære, kjente og konkrete, mens enkelte kompetansemål på høyere trinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte Kvaliteten på det eleven skal kunne kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved hjelp av adjektiver

33 Styrer læreplanen eller læreboka? Avisen Nordlys i Tromsø Torsdag 23. oktober. Sitater: - Lærebøkene er utmerkede midler for læring, men representerer ikke målene for læring. - Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke nødvendigvis med intensjonene i læreplanen - lage undervisningsopplegg for gitte emner, og deretter finne kompetansemål som kan passe til opplegget. - Kompetansemålene ble dermed brukt som «alibi» for å kunne gjennomføre et emne, uten å reflektere videre over hva målene egentlig krevde.

34 Ny 3-16 «Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.»

35 Hva vil det si for standpunktvurderingen? Standpunktkarakteren er et uttrykk for kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen Den skal basere seg på et bredt vurderingsgrunnlag Læreren må ikke vurdere elevene i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes Kompetanse eleven har vist underveis er en del av den samlede vurderingen læreren gjør til standpunkt Læreplanene er avgjørende

36 Gammel vin i ny flaske? Eleven skal fremdeles ha mulighet til å prøve og feile underveis Det er ikke anledning til å gi standpunktkarakter basert på gjennomsnittet av karakterer gitt i underveisvurderingen Læreren skal fremdeles bruke sitt faglige skjønn i en samlet vurdering av elevens kompetanse mot slutten av opplæringen

37 Vurdering av kompetansemål i sammenheng Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. Det blir derfor viktig for læreren å løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene.

38 Eksempel: Læreplan i samfunnsfag 10. trinn Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål hovedområdet historie etter 10. årstrinn: «gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering» kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområde geografi etter 10. årstrinn: «kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling»

39 Forutsetninger for å få til god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunkt Elever og lærere vet tidlig i opplæringen hvilken kompetanse elevene skal utvikle «til slutt» og hva elevene blir vurdert etter til standpunkt Underveisvurderingen er forutsigbar og «gjennomsiktig» Lærer og elever følger med på elevenes faglige progresjon

40 Dokumentering og egenvurdering

41 Kravet om dokumentering av gitt underveisvurdering er opphevet Sto i tidligere 3-16 Kun en kontrollfunksjon Fortsatt krav om forsvarlig system i lovens Skoleeier kan fortsatt fastsette mer omfattende krav til skriftliggjøring Annet krav til dokumentasjon ved klage på standpunktkarakter Lærernes tidsbruk og elevens læring bør være viktige hensyn når det skal avgjøres hvor mye som skal gjøres skriftlig Dokumentering av fravær hvert halvår, som sto i tidligere 3-16 første ledd, er nå flyttet til 3-39 femte ledd

42 Ny tekst om egenvurdering i forskriften Eigenvurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.

43 Omvalg og forsering i videregående

44 Ny 3-17a om sammenheng mellom sluttvurdering og elevstatus Hovedregel: en sluttvurdering skal følge eleven frem til kompetansebevis/vitnemål når opplæringen er fullført og bestått. privatistordning hvis allerede bestått.

45 Ny 3-17a om sammenheng mellom sluttvurdering og elevstatus Unntak: En elev som har forsert (fått sluttvurdering fra videregående på ungdomstrinnet), kan velge om faget skal godkjennes etter 1-16 eller om han/hun skal ta faget på nytt som elev i videregående. En elev som har fått innvilget omvalg (bytte av utdanningsprogram eller programområde), kan velge om tidligere sluttvurderinger i fellesfag skal godkjennes etter 1-16, eller om faget skal tas på nytt som elev.

46 Hva er kravet for å få godkjent fag? godkjenning av tidligere bestått opplæring «same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande» Rundskriv: Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet - Udir

47 Ny 3-46 femte ledd om føring av karakter ved omvalg og forsering På vitnemålet skal den siste karakteren føres hvis den er 2 eller bedre.

48 Nettressurser og kilder Mer om underveis- og sluttvurdering (standpunkt) Hvordan jobbe konkret med underveisvurdering Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunkt Filmsnutter fra praksis Videoforedrag med norske og internasjonale forskere Lenke til vurderingsforskriften og andre styringsdokumenter Bibliotek med nettartikler og annen litteratur om vurdering Informasjon om nasjonal satsing på Vurdering for læring Informasjon om regelverksendringer: Forskning: