Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Transkript

1 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

2 Velkommen, pulje 6!

3 9. februar Skoleeiermøte Kl Kl Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet Vurdering for læring- hvorfor, hva og hvordan? - Føringer og forventninger i satsingen Refleksjon og spørsmål Kl Kl Lunsj Nettressurser Kl Inkl. benstrekk Erfaringer fra tidligere skoleeiere/ressurspersoner i satsingen - Larvik kommune (pulje 4) - Sunnmøre regionsråd (pulje 4) Refleksjon og spørsmål Kl Kl Pause Hva skjer nå? - Oppstart og oppfølging - Udirs samlinger Spørsmål og oppsummering

4 Grunnlagsdokumentet i Vfl-satsingen Beskriver felles prinsipper og føringer i satsingen Avklarer roller og ansvar hos de i ulike aktørene Skal bidra til en felles forståelse og gi støtte til skoleeiere og skoler i planlegging og gjennomføring av satsingen

5 - Hvorfor, hva og hvordan?

6 Hvorfor vurdering for læring?

7 Hvorfor satse på vurdering for læring? God underveisvurdering kan ha stor betydning for elevenes læringsmuligheter

8 Hvorfor satse på vurdering for læring? Etter fire år med nasjonal satsing ser vi at Mye er fremdeles opp til den enkelte lærer Skoler og lærere ønsker mer vurderingskompetanse Mange vil videreutvikle vurderingspraksisen sin til å bli mer læringsfremmende Det er store forskjeller mellom skoler og kommuner

9 Vurderingspraksisen i norsk skole har endret seg Før Underveisvurdering var i liten grad tematisert på skolene Ikke vanlig å kommunisere mål og kriterier til elevene Fokus på aktiviteter Lav bevissthet om tilbakemeldingenes betydning for læring Svak kobling mellom læreplaner og vurderingsarbeidet Nå Vurdering diskuteres i stor grad blant lærere og skoleledere Elevene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert etter Fokus er endret fra hva elevene skal gjøre til hva de skal lære «Framovermeldinger» er vanlig Rapportene fra deltakerne viser at arbeid med vurdering gir økt forståelse for læreplaner og kompetansebegrepet

10 Vurdering for læring og formålsparagrafen Formålsparagrafen (Oppll 1-1): (Opplæringa) skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. ( ). Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. (..) lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Hvilke konsekvenser får det for lærernes vurderingspraksis?

11 Hva er vurdering for læring?

12 Elevens læring i sentrum Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om elevenes læring til å se. hvor elevene er i sin læring. hvor de skal. hvordan de best kan komme dit Avgjørende om og hvordan lærere og elever kan bruke informasjonen til å bli bedre

13 Elevens læring i sentrum Vurdering for læring samsvarer godt med forskriftens krav til underveisvurdering Vurdering for læring er mye mer enn prøver og karakterer Vurdering for læring er ikke et sett prosedyrer, men en måte å tenke og handle på (mindset)

14 Mål for satsingen Vurdering for læring Overordnet målsetting er å legge til rette for at skoleeier og skoler kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål Det innebærer blant annet en praksis som er i tråd med fire prinsipper for god underveisvurdering

15 Vurdering for læring og forskriften Satsingen bygger på kap. 3 og 4 om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven og kap 3 i forskrift til privatskoleloven som alle skoler og lærebedrifter skal følge Underveisvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag Forskrift til opplæringsloven, 3-2 og 4-2

16 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1, 4-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11, 4-2) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11, 4-2) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12, 4-8)

17 Prinsippene i praksis Summeoppgave: Se filmen med utgangspunkt i de fire prinsippene. Kan du se elementer av prinsippene i det skjer i filmen?

18 Innhold i satsingen De fire prinsippene og sammenhengen mellom disse er fremdeles helt sentrale Innholdselementer vil blant annet være - Sammenhengen mellom lokalt læreplanarbeid, vurdering og læring - Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering - Godt læringsmiljø som forutsetning for VfL - Egenvurdering og elevinvolvering i vurdering - Vurderingsskjønn og tolkningsfellesskap - Hvordan bruke resultater fra prøver i underveisvurdering - Lærende nettverk og spredning

19 Vurdering for læring og andre satsinger Satsingen Bedre læringsmiljø Oppfølging av Meld. St. 22 Ungdomstrinn i utvikling Satsinger mot frafall, for eksempel Ny Giv (KD) Veilederkorps Kompetanse for kvalitet strategi for etter- og videreutdanning Viktig å se sammenheng og helhet i de ulike satsingene

20 Hvordan? Organisering, roller og ansvar

21 Hvordan skal vi jobbe fremover? Satsingen skal være praksisnær Skolene skal arbeide systematisk med at elevenes læringsbehov får konsekvenser for opplæringen Arbeidet skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering

22 Kultur for læring Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er en viktig forutsetning for å bygge en vurderingskultur med læring i sentrum Det skal være lov til å prøve og feile Gjelder ikke bare for elevene!

23 Endring av vurderingskultur tar tid. En viktig del av satsingen er derfor å bygge opp kompetanse og støtte skoleeier i utviklingsarbeidet, slik at dere får mest mulig ut av deltakelsen i satsingen arbeidet videreføres etter satsingsperioden

24 Arbeidsform i satsingen lærende nettverk Handler om å bruke eksisterende eller etablere nettverk, møtearenaer og arbeidsformer lokalt som støtter praksisutviklingen Nettverksarbeidet skal ta utgangspunkt i det utviklingsarbeidet som skjer på skolene

25 Tenk over og del Hvilke eksisterende nettverk og møtearenaer har dere som kan egne seg å bruke i satsingen? Har du noen ideer, tips og råd du kan dele med sidemannen?

26 Arbeidsform i satsingen Lokal frihet i organisering av nettverkene, men følgende føringer gjelder: Det skal legges til rette for møteplasser på tvers av skoler/nivåer (gjelder kommunale skoleeiere) Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning

27 Hvordan har andre gjort det? Varierende organisering, men noen fellestrekk: Nettverk med fellessamlinger Ressurs-/referanse-/styringsgrupper for skoleeier Utviklingsgruppe på skolene Eget lederforum/kontaktmøter for ledere Elevrådet, elevorganisasjonen, foresatte og FAU involveres i ulik grad PPT involveres i økende grad

28 Utdanningsdirektoratets og fylkesmannens rolle Udirs rolle: Ansvar for den overordnede utformingen av satsingen Utarbeide kompetanseopplegg for ressurspersoner og avholde samlinger Drifte og videreutvikle nettstedet Vurdering for læring Sørge for at kunnskap og erfaringer fra satsingen blir systematisert og formidlet FMs rolle: Invitere og velge ut deltakere i satsingen Motta planer og rapporter Tildele midler Oppsummere skoleeieres underveis- og sluttrapporter

29 Skoleeier har det overordnede ansvaret Det vil si: å planlegge, gjennomføre og følge opp lokalt. jf. føringer som er beskrevet i invitasjonsbrevet til Fylkesmannen ( ) å lage et faglig og organisatorisk opplegg for deltakelsen (i samarbeid med skoler/vo/ppt) å vurdere behov for samarbeid med universitet- og høgskoler, evt. andre fagmiljø å veilede, støtte og sørge for framdrift i utviklingsarbeidet på de ulike enhetene

30 Skoleeier har det overordnede ansvaret Skoleeier skal blant annet: velge ut ressursperson (er) etablere (eller bruke allerede etablerte nettverk) og drive nettverk for læring arrangere oppstartsamling sørge for erfaringsdeling i eget område delta på møter/samlinger i regi av Udir stille egne midler til rådighet

31 Ressurspersonen er skoleeier! Skoleeier velger ut ressursperson(er), som representerer skoleeiernivået i satsingen - Kommunen: Kan være ansatt hos skoleeier og/eller ved skole evnt høgskole/universitet/annet kompetansemiljø) - Private: Rektor eller en annen i skoleledelsen

32 Ressurspersonen er skoleeier! Ressurspersonen bistår skoleeier i arbeidet både organisatorisk og innholdsmessig, og driver utviklingsarbeidet lokalt Må være med i de arenaene hvor skoleeier er representert Ressurspersonen møter på Udirs samlinger Fordel å ha kompetanse i vurdering og erfaring med å drive utviklingsprosesser gjennom nettverk. OBS! Legitimitet

33 Noen suksessfaktorer for å lykkes Tett oppfølging fra skoleeier (dere!) Skoleleder er involvert i og leder prosessen Forankring og eierskap til satsingen i hele personalet Tid til utviklingsarbeid prøve ut dele praksis og erfaringer reflektere og lære utvikle ny praksis

34 Spørsmål? Er det noe som er uklart? Hvordan kan skoleeier støtte ressursperson best mulig i sin rolle?