Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Transkript

1 Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen

2 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de kravene som stilles til faglærers begrunnelse ved klage på standpunktkarakterer. Veiledningen er skrevet for rektorer og faglærere. Fullstendige tekster i lov og forskrift finnes på lovdata ( og i oppdaterte håndbøker. Vi minner om at skolen har plikt til å opplyse om retten til klage på karakerer. SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER Forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Regler om saksbehandling ved klage på karakter finnes i forskrift til opplæringsloven kap 5. Det er gitt generelle regler om klage på standpunktkarakterer i 5-1 til 5-8. Her finner man bl.a informasjon om hvem som har klagerett, om saksgangen ved klage, om rett til begrunnelse og om klagefrist. Reglene om klage på standpunktkarakterer finnes i Noen sentrale saksbehandlingsregler: Ved oversendelse til klageinstans skal faglærers redegjørelse for karakteren og uttalelse fra rektor om skolens saksbehandling følge saken. Klageinstansen skal bare ta stilling til om gjeldende regler for karakterfastsetting er fulgt. Klageinstansen tar ikke stilling til om karakteren er i samsvar med elevens faglige nivå. For at klageren skal få medhold, er det nok at det kan reises tvil om gjeldende regler er overholdt. Ved avslag på klage blir karakteren stående. Klageinstansens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Ved mehold i klage setter ikke klageinstansen ny karakter. Saken sendes tilbake til skolen for ny vurdering. Rektor og faglærer foretar ny vurdering og rektor setter endelig karakter. Karakteren kan bli stående eller bli endret. Den nye avgjørelsen skal begrunnes. I begrunnelsen må det legges vekt på de forhold klageinstansen har oppgitt som grunn til at klagen er gitt medhold. Den nye avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages.

3 3 REGLER FOR FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER Forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Gjeldende bestemmelser for karaktersetting finner man i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Dette kapittelet omhandler individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring. Forskriftens kapittel 3 og læreplanene i fag danner grunnlaget for all vurdering i grunnopplæringen. Det er derfor nødvendig at lærere har bred og grundig kjennskap til relevante bestemmelser i forskriftens vurderingskapittel. I denne veiledningen er det bare vist til bestemmelser som er sentrale i forhold til krav til begrunnelsen for standpunktkarakterer. Oversikten er ikke uttømmende, og bestemmelsene er heller ikke gjengitt i sin helhet. Grunnlaget for vurdering i fag, se 3-3 Grunnlagert for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanen for det enkelte faget. I vurderingen skal det ikke tas hensyn til - forutsetningene til elevene - fravær - forhold knyttet til orden og oppførsel Ved vurdering av faget kroppsøving i grunnskolen skal det legges vekt på både oppnådd kompetanse og forutsetningene til eleven. Sluttvurdering i fag, se 3-17 Sluttvurderinger skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. I grunnskolen er sluttvurderinger standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Sluttvurderinger er enkeltvedtak og kan påklages. Standpunktkarakterer i fag, se 3-18 Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt. Videre skal eleven gjøres kjent med hva det er lagt vekt på i fastsetting av hennes eller hans standpunktkarakter. BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTER Ved fastsetting av standpunktkarakter utøver læreren et faglig skjønn. Dette faglige skjønnet må imidlertid utøves og begrunnes innenfor de rammene som følger av forskrift til opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06/LK06S) Ved klage på standpunktkarakter må faglærer gi en begrunnelse for karakteren som viser at gjeldende bestemmelser for karakterfastsetting er fulgt. For at klageinstansen skal kunne ta stilling til om reglene for fastsetting av standpunktkarakter faktisk er fulgt, må begrunnelsen gi tilstrekkelig informasjon om hvordan vurderingen av elevens kompetanse er gjort. Vi vil her redegjøre for de krav Fylkesmannen stiller til begrunnelsen for standpunktkarakter.

4 4 Er vurderingsgrunnlaget bredt nok? Det må gå fram at eleven er vurdert i forhold til kompetansemålene i Læreplanverket for kunnskapsløftet. Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-18 i forskriften. Begrunnelsen må vise at vurderingsgrunnlaget har tilstrekkelig bredde i forhold til kompetansemålene for faget. Fylkesmannen anser det som et minimumskrav at eleven er vurdert i kompetansemål fra alle hovedområder. Periodisering av undervisning Dersom opplæringen er organisert slik at undervisningen i et av læreplanens hovedområder er lagt til et avgrenset tidsrom, en termin eller et tidligere skoleår, er det like fullt et minimumskrav at alle hovedområder i den aktuelle læreplanen er berørt. Fylkesmannen vil presisere at det ikke foreligger noe krav om at elever skal ha undervisning i alle hovedområdene i siste halvår av 10. trinn. Det er imidlertid et krav at standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Engelsk og norsk I fagene engelsk og norsk gis det henholdsvis to og tre karakterer innenfor et fag. Dersom begrunnelsen for den karakteren som er påklaget ikke dekker alle hovedområder i faget, må det opplyses om hvordan breddekravet er ivaretatt gjennom øvrige karakterer i faget. Er beskrivelsen av elevens kompetanse konkret? Begrunnelsen skal bygge på fakta. Det må gå fram at elevens kompetanse er vurdert konkret. Det må derfor gis en tydelig beskrivelse av elevens kompetanse. Det er ikke tilstrekkelig å vise til karakterer eleven har fått underveis i opplæringen. Generelle vendinger som for eksempel middels grad av måloppnåelse gir heller ikke alene god nok beskrivelse av elevens sluttkompetanse. Er den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse relatert til læreplanens kompetansemål? Den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse må være innenfor læreplanens kompetansemål. Det må ikke tas hensyn til utenforliggende forhold. Utenforliggende forhold kan være elevens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden og oppførsel. Innsats og lignende kan bare inngå i vurderingsgrunnlaget dersom dette klart kan relateres til kompetansemålene i faget. Merk at i faget kroppsøving i grunnskolen skal det legges vekt på både oppnådd kompetanse og elevens forutsetninger. Grunnleggende ferdigheter må ikke brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag. Grunnleggende ferdigheter i fag er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

5 5 Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering Underveis- og sluttvurdering har ulike formål; underveisvurdering er vurdering for læring, mens sluttvurdering er vurdering av læring. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Den skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Standpunktkarakter er sluttvurdering og skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutning av opplæringen. Standpunktkarakteren skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere karakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunkt standpunktkarakteren fastsettes. Bruk av kjennetegn på måloppnåelse Bruk av kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier kan være nyttig i vurderingsarbeidet. Slike kjennetegn/kriterier må ha tilstrekkelig bredde og være tydelig forankret i læreplanens kompetansemål. Kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier som hjelpemiddel ved sluttvurdering vil bl.a. kunne sikre at sluttvurderingen har tilstrekkelig bredde. Som konkret beskrivelse av elevens kompetanse vil en enkel avkrysning av kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier sjelden være tilstrekkelig. Det er også viktig å merke seg at en tredeling i lav, middels og høy kompetanse vil kreve ytterligere presiseringer som begrunnelse for standpunktkarakter.