Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
|
|
- Line Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet, vurdere og foreslå endringer i regelverket som skal gjøre sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakteren tydeligere. Endringene skal gi lærerne mulighet til å legge større vekt på vurderingene som elevene får underveis når de fastsetter standpunktkarakteren i faget. Formålet med endringene er å motivere elevene til jevn innsats gjennom hele året, og minske arbeidsbyrden for lærere rett før standpunktkarakterene fastsettes. Kunnskapsdepartementet har bedt oss om å beholde prinsippet om at elever skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget. Vi har fått i oppdrag å utrede og vurdere flere alternativ, og alle skal innebære at resultatet av underveisvurderingen skal utgjøre en større del av lærerens grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer enn i dag. Denne utredningen må leses i lys av forslag til høringsnotatet om fraværsgrense i videregående skole, forslag til høringsnotat om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer og forslag til høringsnotatet om en generell gjennomgang av forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3.Vi viser også til høringsnotatenes vedlegg med forslag til forskriftsendringer med merknader. I oppdragsbrevet er vi spesielt bedt om å utrede og vurdere om halvårsvurdering med karakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Det vises til høringsnotatet om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter, hvor en kortfattet vurdering av et slikt alternativ fremkommer. I det følgende begrunner vi nærmere hvorfor vi ikke anbefaler en slik løsning. 2. Oppsummerende konklusjoner Utdanningsdirektoratet har vurdert om den siste halvårsvurderingen med karakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, slik Kunnskapsdepartementet ber om i oppdragsbrevet. Vi foreslår ikke en slik løsning av flere grunner. Én av grunnene til at vi ikke vil foreslå en slik modell er at den vil endre hva standpunktkarakteren er et uttrykk for. I dag skal standpunktkarakterer uttrykke den kompetansen eleven har når opplæringen i et fag er over. En ordning hvor underveisvurderingen skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren gjør at den Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK
2 Side 2 av 6 blir et utydelig uttrykk for sluttkompetansen. Det er etter direktoratets vurdering uheldig når elever skal bruke sine vitnemål i videre utdannings- og arbeidsliv. En annen viktig årsak til at vi ikke vil foreslå dette er læreplanenes innretning i Kunnskapsløftet. De fleste kompetansemål er utformet slik at eleven ved å jobbe med ett kompetansemål kan utvikle kompetanse i andre kompetansemål i et annet hovedområde. Det er derfor vanskelig å definere når opplæringen i kompetansemålet er avsluttet. Hvert fag er forskjellig, og det varierer i hvor stor grad det er sammenheng mellom kompetansemål og hovedområder i den enkelte læreplan. De ulike fagenes egenart gjør det vanskelig å sette en felles nasjonalt bestemt prosentandel som halvårskarakteren skulle vektes inn i standpunktkarakteren med. Videre kan en slik ordning ta fra elever motivasjonen til å forbedre seg det siste halvåret. Den vil også skape utfordringer for elever som av ulike årsaker ikke får karakter (IV) i forbindelse med siste halvårsvurdering. Med en slik ordning, må det utredes om og eventuelt hvordan IV skulle vært vektet inn i standpunktkarakteren, eller om IV automatisk vil frata eleven mulighet til å få standpunktkarakter. Elever som allerede halvveis i opplæringsåret vet at de ikke får standpunktkarakter, vil antakelig være lite motivert til å fullføre opplæringen i faget. En nasjonalt bestemt prosentandel vil dessuten begrense lærernes faglige skjønn og kunne påvirke det lokale handlingsrommet på en uheldig måte. Det er et viktig prinsipp i Kunnskapsløftet at skoler og lærere skal kunne legge opp opplæringen på forskjellige måter. 3. Direktoratets vurderinger Læreplanenes innretning og betydning for elevenes læring Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet består av formål, hovedområder, timetall, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål, og beskriver sluttvurderingsordningen i faget. Elevene skal kunne nå kompetansemålene, men med ulik grad av måloppnåelse. Et bærende prinsipp i Kunnskapsløftet er lokal handlefrihet til å velge lærestoff, arbeidsmåter og hvordan opplæringen skal legges opp for at elevene skal nå kompetansen som er beskrevet i læreplanene. Det betyr at læreren legger opp progresjonen i opplæringen lokalt, og tilpasser opplæringen til elevene slik at de får best mulig læringsutbytte. Formålet med faget er beskrevet i alle læreplaner for fag. Formålet med faget beskriver fagets stilling i samfunnet og begrunner hvorfor faget er i skolen. Formålet med faget gir også hjelp til å forstå hva samlet kompetanse i faget er. Det er den samlede kompetansen (dei samla kompetansemåla) i faget som danner grunnlaget for standpunktkarakteren. Kompetansemålene i læreplanene for fag beskriver hva elevene skal kunne etter endt opplæring på utvalgte årstrinn. Kompetanse i Kunnskapsløftet er beskrevet som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. 1 Det er vanlig at kompetansemålene beskriver kompetanse som i praksis betyr at kunnskaper og ferdigheter 1 Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012
3 Side 3 av 6 skal anvendes og brukes i kombinasjon. Skolen har et lokalt handlingsrom til å organisere opplæringen på ulike måter for at elevene skal kunne nå kompetansen som er beskrevet i læreplanene for fag. Regelverket må derfor ta høyde for ulik organisering og praksis. Læreplanene i Kunnskapsløftet er laget med utgangspunkt i at de ulike hovedområdene skal sees i sammenheng. Elever kan utvikle kompetanse innenfor flere kompetansemål eller hovedområder samtidig. 2 Ved å jobbe med en del av faget kan eleven utvikle større kompetanse i andre deler av faget. Skolen må derfor legge opp opplæringen, slik at elevene får mulighet til å forstå sammenhenger på tvers av hovedområder og utvikle samlet kompetanse i faget. Læreplanens betydning for fastsetting av standpunktkarakterer I vurderingen av elevenes kompetanse når standpunktkarakteren skal fastsettes er det nødvendig å ha en mer overordnet tilnærming til kompetanse i fag enn å vurdere eleven i hvert enkelt kompetansemål. En standpunktkarakter skal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av elevens kompetanse i faget ved slutten av opplæringen. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering, bruk av logg eller andre metoder være et alternativ. Til støtte for lærere som skal fastsette standpunktkarakterer på 10. trinn, er det utarbeidet veiledende kjennetegn på måloppnåelse på nasjonalt nivå. Disse er utviklet på tvers av kompetansemål og hovedområder. Kjennetegnene beskriver samlet kompetanse etter endt opplæring på 10. trinn i de gjennomgående fagene, og skal og skal bidra til en relevant og likeverdig vurdering på tvers av skoler og kommuner. Underveisvurdering har relevans for standpunktvurdering fordi læreren gjennom underveisvurdering får kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Fordi kompetansemålene i et fag beskriver ulike områder elevene skal mestre, krever det at læreren bruker varierte vurderingsmåter. For eksempel vil det i deler av et fag være relevant å bruke en skriftlig vurderingsform, mens dette ikke er relevant i forhold til andre kompetansemål i faget. Lærerens observasjon av elevene, samtaler og dialog gir også læreren informasjon om elevens faglige ståsted og progresjon. I standpunktvurderingen stilles elevene ovenfor likeverdige faglige krav, kompetansemålene i faget. Skolen står fritt til å legge opp opplæringen på ulike måter. Det er mange måter å gjøre det på. Eksempler på to vanlige, men ulike tilnærminger til opplæringen i fag er å 1) undervise i kompetansemål på tvers av fagets hovedområder helt fra starten av, eller å 2) gi opplæring i ett og ett hovedområde. Den første tilnærmingen trener elevene i å se fagets ulike deler i sammenheng helt fra begynnelsen av opplæringen. Læreren legger opp til at elevene må anvende kunnskapen og ferdighetene sine i stadig mer komplekse og sammensatte oppgaver. Den andre tilnærmingen gir elevene mulighet til å binde lærestoffet fra flere hovedområder sammen mot slutten av opplæringen. Begge tilnærmingene er innenfor rammene av regelverket, men prosessen rundt fastsetting av standpunktkarakterer er ulik. Når elevene utvikler kompetanse innenfor enkelte kompetansemål eller hovedområder, kan de samtidig utvikle kompetanse innenfor andre kompetansemål og hovedområder. Elevene 2 Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012
4 Side 4 av 6 har i tillegg ulik progresjon i sin læring. Å avslutte deler av faget halvveis i opplæringen kan derfor gi dårligere muligheter for modning og refleksjon. Det gir også dårligere muligheter for at elevene skal kunne oppdage sammenhenger i faget og kan innby til læring på et overflatisk nivå. Forskning har blant annet pekt på at dybdelæring øker muligheten for at elevene kan bruke sin forståelse til problemløsning i nye og ukjente sammenhenger 3. Det er derfor viktig at halvårsvurderingen ikke utelukker muligheten for at elever kan videreutvikle kompetansen sin fram til standpunktvurdering, og at det tas høyde for den faglige utviklingen som har skjedd fra halvårsvurderingen til standpunktkarakteren. Halvårsvurdering og standpunktkarakterer Formålet med halvårsvurderingen er å gi elevene informasjon om utvikling i faget og gi veiledning om hvordan elevene kan forbedre kompetansen sin. Halvårsvurderingen skal baseres på de samlede kompetansemålene i faget, og læreren skal ta utgangspunkt i hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det betyr at karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut i fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Et eksempel er at elever kan få toppkarakterer på 8. trinn, selv om de ikke har den kompetansen som beskrives i kompetansemålene på 10. trinn. Dette er ikke nytt med Kunnskapsløftet. Det betyr at karakterer i underveisvurderingen og standpunktkarakterer er vanskelige å sammenligne. To sluttvurderingsperioder Dersom siste halvårsvurdering med karakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren, åpnes det for å fordele sluttvurderingen over to perioder. Formålet med halvårsvurdering vil da ikke lenger bare være å fremme læring, men også være en del av standpunktkarakteren. Presset på læreren til å gi gode halvårskarakterer kan dermed øke. Forhandlingen om karakterer, som lærere forteller at enkelte elever og foreldre utsetter dem for 4, kan forplante seg til halvårsvurderingen, fordi denne i så fall vil tillegges mye større formell vekt enn tidligere. I fag som avsluttes etter ett år, gjennomføres halvårsvurderingen på et tidspunkt der elevene er midtveis i opplæringen. En ordning hvor halvårskarakteren utgjør en prosentandel av standpunktkarakteren, vil føre til at den kompetansen eleven viser halvveis i opplæringen kan få stor betydning i sluttvurderingen. Dette endrer hva standpunktkarakteren uttrykker og hva slags informasjon den skal gi til omverdenen. Elevenes motivasjon til å delta aktivt i opplæringen En større formell vektlegging av halvårsvurderingen i standpunktkarakterene kan støtte opp om elevens plikt til å delta aktivt i opplæringen. En slik ordning kan bidra til å øke elevenes motivasjon til å være tilstede i opplæringen og stimulere til en jevnere arbeidsinnsats gjennom hele året. 3 NOU 2014:7, s 35 4 NIFU 2014
5 Side 5 av 6 Samtidig kan elever risikere å miste faglig motivasjon eller selvtillit. Dette gjelder spesielt hvis halvårskarakteren får såpass stor vekt i grunnlaget for standpunktkarakteren at det vil være vanskelig å få endret karakteren mye i forhold til halvårsvurderingen. Det kan også være en fare for at elever i mindre grad velger å utfordre seg selv ved å gå løs på oppgaver som de ikke mestrer, fordi fokuset kan bli å få best mulig karakterer underveis. Elever kan dermed bli strategiske i valg av arbeidsoppgaver. I stedet for å konsentrere innsatsen om utforsking, prøving og feiling, kan elever trekke seg unna oppgaver de ikke mestrer, eller forsøke å skjule for læreren det de ikke kan. En slik ordning vil skape utfordringer for elever som av ulike årsaker ikke får karakter (IV) i forbindelse med siste halvårsvurdering. Spørsmålet er om eleven i slike tilfeller automatisk ikke får standpunktkarakter i faget. Et alternativ er at en eventuell IV vektes inn i standpunktkarakteren med 0. Det frarådes da et slikt alternativ fører til at standpunktkarakteren ikke lenger er et uttrykk for elevens kompetansenivå. Begge varianter vil antakelig føre til at elevens motivasjon for å være på skolen etter jul blir lav eller uteblir. Det kan innføres unntaksordninger eller åpnes for skjønnsmessige vurderinger, men da risikerer man at hensikten med en slik ordning blir borte. Det er derfor ikke entydig hvilke konsekvenser en prosentvekting av siste halvårskarakter får for opplæringen og hvordan det kan påvirke elevenes læring. Det er klagerett på standpunktkarakterer Det kan klages på en standpunktkarakter, jf. Forskriften 5-1. det kan også klages på enkeltvedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jf. 3-18, jf. kap. 5. Dersom halvårskarakteren skulle utgjøre en formell del av standpunktkarakterer, for eksempel en bestemt prosentandel, bør det tas stilling til om siste halvårsvurdering med karakter også bør gi klagerett. Dette vil kunne utløse nye klagerettigheter for halvårsvurderingen, og medføre ekstra administrative oppgaver for skolene og for klageinstansene utover det som allerede er knyttet til ordinær klagebehandling. Halvårskarakteren bør ikke utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er det en del uheldige sider ved å innføre en generell ordning om at halvårsvurderingen med karakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren. Det er ikke forenlig med innretningen i læreplanene for fag å innføre avsluttende vurderinger underveis i opplæringen. En slik ordning vil også endre hva standpunktkarakteren er et uttrykk for. Videre mener direktoratet at en slik ordning kan risikere å binde lærerne for mye i forhold til organisering, progresjon og muligheten for å tilpasse opplæringen til elevenes læringsbehov. Elever med IV i halvårsvurderingen, vil kunne miste motivasjonen dersom de ikke får sjansen til å rette opp forholdet. Et slikt alternativ samsvarer heller ikke med de nasjonalt utarbeidede veiledende kjennetegnene på måloppnåelse på 10. trinn, som skal støtte lærerne i standpunktvurderingen.
6 Det er derfor direktoratets vurdering at et alternativ med at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren ikke bør innføres. Side 6 av 6
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerHøringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer
Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Kort sammendrag I dette høringsnotatet svarer vi på et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å gi lærerne mulighet til å
DetaljerHøring om vurdering og fraværsgrenser
Videregående opplæring Utdanningsdirektoratet Vår ref.: 201502405-59 Lillehammer, 27. april 2015 Deres ref.: Høring om vurdering og fraværsgrenser Oppland fylkeskommune viser til høring om endringer i
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering
Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerHøring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering
Vurdering underveis- og standpunktvurdering Årsaker til medhald 15 % 33 % 31 % 14 % 7 % Ikkje vurdert etter KM eller VK Ikkje individuell vurdering Summativ vurdering/vekting For smalt/feil vurderingsgrunnlag
DetaljerHøringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk
Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning
DetaljerYrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)
Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som
DetaljerSkoleåret 2017/2018 1
1 Skoleåret 2017/2018 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerINFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse
DetaljerHøringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter
Side 1 av 16 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING
DetaljerSkoleåret 2015/2016 1
1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerINFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
1 INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2017/2018 Innhold Regler for sluttvurdering
DetaljerSkoleåret 2016/2017 1
1 Skoleåret 2016/2017 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerVestfoldstandard vurdering
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Vestfoldstandard vurdering Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsdirektøren 03.06.16 DLG [Referanse] Dokumenttittel 1.1
DetaljerStandpunktkarakterer og vurdering
Standpunktkarakterer og vurdering Fylkesmannen i Utdanning- og vergemålsavdelingen Berit Aarnes og Synne Ose Januar 2016 Vurdering Formålet med vurdering 4 prinsipper : 1. Hva er forventet 3-1 2. Løpende
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment
DetaljerEndringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående
DetaljerRegler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet
Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler
DetaljerFylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter
Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de
Detaljerforventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem
St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerKunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:
Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015
Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag 2 23. og 24. november 2015 Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering 08.30 09.00 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering
DetaljerSAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID
Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og
DetaljerKvaløya videregående skole. Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen KLAGE PÅ KARAKTER. Videregående skole. Veiledning til faglærere
Kvaløya videregående skole Veiledning til faglærer ved klage på standpunktkarakter Utgave: 1.00 Skrevet av: Utdanningsetaten Gjelder fra: 09.06.2016 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.id.: 2.8.1.2.2.4 Dok.type:
DetaljerKlage på standpunkt. Samling13. februar Gunn Oddny Olsen Haugen Fylkesmannen i Nord - Trøndelag
Klage på standpunkt Samling13. februar 2014 Status i Nord-Trøndelag Status klager på standpunktkarakterer Forholdvis stabilt antall klagesaker de siste årene, litt økning 2013 Flest klager i fagene mat
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerHØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING
Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerVelkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS
Velkommen til fagdag om Standpunktvurdering 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS Program 09:00 Velkommen 09:10 Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 09:30 Kompetansebegrepet, fra underveisvurdering
DetaljerHøring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 29.10.2015 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til høringsinstansene Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017
Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag 2 22. september 2017 Mål for dagen Økt forståelse for sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering En liten påminnelse Many people talk
DetaljerINFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016
INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER Skoleåret 2015/2016 Fylkesmannen i Buskerud Informasjon om saksbehandlingen ved klager på karakterer 3 Innhold 1 Klage på standpunktkarakter
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?
DetaljerKarakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag
Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert
DetaljerUtdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:
Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget
DetaljerFagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet
Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer 01.11.2017 Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet Er du interessert i skole og opplæring? Læreplanene skal fornyes! mer relevante for framtiden.. mer relevant
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen
Byrådssak 95/15 Høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen LIGA ESARK-03-201500012-14 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte
DetaljerVedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerVelkommen. til fagdag om. Vurdering. i videregående opplæring. 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS
Velkommen til fagdag om Vurdering i videregående opplæring 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS Program 09:00 Velkommen / Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 0945 Underveisvurdering
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
DetaljerSkoleåret 2016/2017. Skoleåret 2017/
Skoleåret 2016/2017 Skoleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innholdsfortegnelse Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 3 Klagebehandling... 3 Oversendelse til Fylkesmannen... 3 Klage på standpunktkarakter
DetaljerHøringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole
Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK-03-201100106-39 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet
DetaljerKLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG...
Skoleåret 2015/2016 INNHOLD GENERELT... 1 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 1 Klagebehandling... 1 Oversendelse til Fylkesmannen... 1 KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... 2 Oversendelse til
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
Detaljer2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud
Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerKARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER
Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerSTANDPUNKTKARAKTER 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2016 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikten til skolen...
DetaljerSTANDPUNKTKARAKTER 2015
Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2015 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...
DetaljerVurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold
Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål
DetaljerINFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2017/2018
INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER Skoleåret 2017/2018 Drammen, mars 2018 Innhold 1 Klage på standpunktkarakter i fag... 4 2 Klage på standpunktkarakter i orden og oppførsel...
DetaljerSTANDPUNKTKARAKTER 2015
Fylkesmannen i Oppland STANDPUNKTKARAKTER 2015 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerHøring - Fagbrev på jobb
1 Vår saksbehandler: Are Solli Vår dato: 18.05.2017 Vår referanse: 2017/81 Deres dato: 04.04.2017 Deres referanse: Jan Ellertsen Kunnskapsdepartementet Høring - Fagbrev på jobb Departementet har i brev
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerRetningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerHelhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering
Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket
DetaljerTemaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
DetaljerStandpunktklage og klagebehandling
Standpunktklage og klagebehandling 1 Eleven/foresatte kan klage Dersom de mener at gjeldende regler for fastsetting av standpunktkarakter ikke er fulgt Kan be om en begrunnelse for karakteren før de klager
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerHva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
DetaljerFornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?
Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerFra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.
Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: 27.02.2017 Deres dato: Vår referanse: 2016/8926 Deres referanse: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høring-NOU 2016:17
DetaljerPlanlegge for læring
Planlegge for læring Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene
DetaljerEksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:
Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som
DetaljerSTANDPUNKTKARAKTER 2014
Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2014 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...
DetaljerOversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype.
Oppvekst og utdanningsavdelingen INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ 1. STANDPUNKTKARAKTER I FAG 2. STANDPUNKTKARAKTER I ORDEN OG OPPFØRSEL 3. SKRIFTLIG EKSAMENSKARAKTER 4. MUNTLIG
DetaljerVurderingsveiledning 2008
Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del
DetaljerSaksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.
Saksframlegg Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.: 08/46049 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter ikke forslaget om
DetaljerHøringsuttalelse. Forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser
Saksnr.: 2015/9473 Løpenr.: 33903/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 14.04.2015 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerInntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning
Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING
RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det
DetaljerDel A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 07.04.2017 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
DetaljerEKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerGjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013
Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over
DetaljerElevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201
Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerVedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk
DetaljerStandpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring
Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre
DetaljerVedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for
DetaljerIOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker
IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerVurdering før og nå 3-2, 3-11
Vurdering Vurdering før og nå Det har skjedd endringer i hva som er vurderingens hensikt og funksjon: Før: sortering og utvelgelse av de få Nå: motivering og mest mulig læring for alle redskap i læringsprosessen
DetaljerFELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND
FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles
DetaljerHøring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram
Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Detaljer