Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Transkript

1 Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

2 Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle beskrive hvilken kompetanse elevene skal sitte igjen med, tar utgangspunkt i formålet med faget og hovedområder i faget Skulle si noe om hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av kompetansen i faget

3 Oppdraget vårt forts. Kapittel 3: Praktiske eksempler Skulle gi tips og råd om hvordan lærere kan arbeide med læreplanen i faget Eksemplene skulle prøve å vise hvordan lærere kan jobbe ut fra hovedområder og på tvers av hovedområder i faget De praktiske eksemplene skulle ikke være heldekkende for faget Vi skulle legge vekt på refleksjon Eksemplene skulle inspirere og gi konkrete tips til læringsaktiviteter og variasjon i bruk av lærestoff, oppgaver og arbeidsmåter Samlet sett skulle eksemplene ta for seg: grunnleggende ferdigheter i faget, tilpasset opplæring i faget og underveisvurdering av elevenes læring/arbeid/prestasjoner i faget Kapittel 4: Støttemateriell

4 Hvordan tolket vi oppdraget? Lage en veiledning til læreplan i samfunnsfag som tok for seg: Hvordan lese læreplanen? Hvordan angripe den og anvende den? Vise hvordan man naturlig kan få inn «Utforskeren» i arbeidet med de andre hovedområdene og dermed også få et fokus på grunnleggende ferdigheter Vise tilpasninger man kan gjøre i eksemplene som møter kravet om tilpasset opplæring Vise eksempler på hvordan man kan tenke på tvers av hovedområder i faget Vise hvordan man kan tenke helhetlig omkring hele opplæringssituasjonen

5 Hva vi ønsket å gjøre Gå igjennom en opplæringsperiode fra start til slutt med vekt på planleggingsfasen og alle aspekter ved opplæringen Få, men omfattende eksempler. Ett eksempel på barnetrinnet, ett på mellomtrinnet, ett på ungdomstrinnet og to på videregående, hvorav ett skulle være yrkesfagsrettet. Vise mulighetene og metodefriheten som revidert læreplan inviterer til Det skulle være en rød tråd i oppbygningen av eksemplene, derav noe felles tekst i hvert eksempel. I alle eksemplene ønsket vi å vise: hvordan man kunne arbeide med utforskeren hvordan man kunne arbeide med de grunnleggende ferdighetene hvordan man kunne forholde seg til læreplanen. hvordan man kan tenke om kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering noe av refleksjonen som ligger bak utvelgelsene. hvordan man kan tilpasse eksemplene slik at kravet om tilpasset opplæring møtes.

6 Veiledning til læreplanen i samfunnsfag: Kapittel 1: Innledning til veiledningen Kapittel 2: Egenarten til faget Kapittel 3: Refleksjonsspørsmål og praktiske eksempler Kapittel 4: Idébank Kapittel 5: Støttemateriell

7 Kap. 1 og 2: Innledning til veiledningen og egenarten til samfunnsfag «Rettleiinga skal bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglege innhaldet i samfunnsfag. Ho er frivillig å bruke og kan ikkje erstatte eller sidestillast med læreplanen i samfunnsfag.» «Samfunnsfaget skal styrkje føresetnadene elevar og vaksne deltakarar har for å vere aktive og demokratiske samfunnsborgarar.» «Gjennom kunnskap om kultur og mangfald i fortid og notid skal faget medverke til å utvikle respekt og forståing for at ulike menneske lever ulike liv.»

8 Kap. 3: Refleksjonsspørsmål Knyttes til to hovedområder: Operasjonalisering av kompetansemålene Gjennomføring av opplæringa Et hjelpemiddel for lærere til å lese, tolke og operasjonalisere læreplanen og gjennomføre opplæringa

9 Operasjonalisering av kompetansemålene Framlegg til val av kompetansemål Kompetansemåla seier kva for kompetanse elevane skal ha etter enda opplæring. Nokre gonger kan det vere nyttig å sjå kompetansemål frå fleire hovudområde i samanheng, andre gonger er det mest formålstenleg berre å arbeide med eitt eller fleire kompetansemål frå same hovudområde. Refleksjonsspørsmål Kva for kompetansemål kan ein sjå i samanheng og eventuelt gruppere i tema? Kva for kompetansemål frå utforskaren er det aktuelt å trekkje inn? Kan generell del og formålsomtalen bidra til å utdjupe dei valde kompetansemåla? På kva for eit trinn og når på året er det formålstenleg å arbeide med desse kompetansemåla?

10 Hva innebærer kompetansemålene Kompetansemåla består ofte av både kunnskapar og ferdigheiter som saman utgjer den kompetansen elevane skal oppnå. Dei grunnleggjande ferdigheitene er ein viktig del av den heilskaplege kompetansen som er uttrykt i kompetansemåla. Refleksjonsspørsmål Kva for kunnskapar og ferdigheiter består kompetansemåla av, og korleis heng dei saman? Kva for nøkkelord i kompetansemåla må avklarast, og korleis sikrar eg at elevane og eg har same forståing av nøkkelorda? Kva for grunnleggjande ferdigheiter krev kompetansemåla at vi arbeider med?

11 Læringsmål Elevane har rett til å bli kjende med måla for opplæringa, og kan få auka læringsutbyte dersom dei forstår kva dei skal lære. Læringsmål kan bidra til å gjere innhaldet i kompetansemåla meir forståeleg. Læringsmåla kan vere for ein time, ein periode eller eit tema. Refleksjonsspørsmål Korleis sikre at elevane forstår kva dei skal lære? Kva for kompetansemål bør delast opp for å bli tydelegare, og kva for nokre er tydelege nok i seg sjølv? Korleis sikre at vi ikkje mister av syne den heilskaplege kompetansen som kompetansemålet uttrykkjer? Korleis involvere elevane i arbeidet med å utarbeide læringsmål?

12 Kjennetegn på måloppnåing Kjenneteikn på måloppnåing er kvalitetsbeskriving av kva som er forventa av prestasjonen/produktet til eleven. Dei kan stø læraren og elevane i vurderingsarbeidet, og gjere det enklare for elevane å vurdere og eventuelt justere eige læringsarbeid undervegs. Refleksjonsspørsmål Er det formålstenleg å utarbeide kjenneteikn på måloppnåing? Er det tydeleg samanheng mellom kompetansemål og kjenneteikn? Er det naudsynt med nivådelte kjenneteikn, eller held det med kjenneteikn på høgaste nivå? Korleis involvere elevane i prosessen med å utvikle kjenneteikn? Korleis kan elevane arbeide med kjenneteikna undervegs i opplæringa?

13 Gjennomføring av opplæringa Introduksjon til tema Elevane har gjennom eigne røynsler utvikla oppfatningar om samfunnet og verda. Læraren kan brukte dette som utgangspunkt for opplæringa for å fremje tilpassa opplæring og for å utfordre førestillingane eleven har sjølv. Refleksjonsspørsmål Korleis kan eg få tak i den førforståinga elevane har? Korleis kan eg få elevane medvitne om eiga førforståing? Har elevane lært noko om dette temaet tidlegare som det er naturleg å ta utgangspunkt i? Er dette eit tema som er mykje oppe i media? Kva slags personlege røynsler kan elevane tenkjast å ha?

14 Opplæring Opplæringa skal ta utgangspunkt i kompetansemåla i læreplanen, og vere tilpassa den einskilde eleven og elevgruppa som heilskap. Dei fleste elevar skal i utgangspunktet kunne nå kompetansemåla, men med ulik grad av måloppnåing. Refleksjonsspørsmål Kva slags aktivitetar kan bidra til at elevane utviklar ynskt kompetanse? Kva slags tilpassingar bør gjerast ut frå elevgruppa og einskildelevar? Kva slags justeringar må gjerast undervegs for å fremje læring? Korleis sikre at elevane får høve til å vise kompetansen sin?

15 Undervegsvurdering Undervegsvurderinga kan både bidra til å hjelpe eleven vidare i læringsprosessen og vere ein reiskap for læraren til å planleggje den vidare opplæringa. Formålet er å fremje læring, utvikle elevens kompetanse og gje grunnlag for tilpassa opplæring. Refleksjonsspørsmål Korleis differensiere eller variere undervegsvurderinga for å tilpasse ho betre til alle elevane i klassen? Korleis bruke undervegsvurdering til å vite kor langt elevane er komne i læringsprosessen? Korleis bruke undervegsvurderinga i den vidare opplæringa? Forstår elevane tilbakemeldingar dei får undervegs, og vil desse tilbakemeldingane hjelpe elevane i det vidare arbeidet deira? Korleis kan elevane få høve til vurdere eige arbeid / eigen prestasjon?

16 Kap. 3: Praktiske eksempler - oppbygging Operasjonalisering av kompetansemål Valg av kompetansemål Spesielt fokus på metodefriheten som ulike valg fra «Utforskeren» gir oss. Hva innebærer kompetansemålene Grunnleggende ferdigheter Eventuelle læringsmål Presisering og tydeliggjøring av kompetansemålene men viktig å bevare helheten i kompetansen Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på kompetanse på forskjellige nivå.

17 Praktiske eksempler forts. Gjennomføring av opplæringa 1. Introduksjon til tema - aktivisering av forkunnskaper - pirre nysgjerrigheten og skape engasjement 2. Opplæring - ideer til ulike innfallsvinkler og læringsfremmende aktiviteter - hvordan arbeide med grunnleggende ferdigheter på fagets premisser. - eksempler på tilpasninger man kan gjøre med utgangspunkt i den elevgruppen man har (TPO) 3. Underveisvurdering - hvordan integrere prinsippene vedrørende Vurdering for læring. 4. Oppsummering - hvordan synliggjøre og kvalitetssikre elevenes læring

18 Kap. 4 og 5: Idebank og støttemateriell Spesielt fokus på læringsstrategier Noen utvalgte nettsider