Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Transkript

1 Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

2 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)

3 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

4 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

5 1. prinsipp Forskrift til opplæringslova, 3-1, fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse Udir Rundskriv om individuell vurdering

6 Pedagogisk begrunnelse Formålet med å jobbe med mål og kriterier i opplæringa er at lærere og elever skal få støtte til å se hvor elevene er i sin læring hvor de skal hva de bør gjøre for å komme videre i læringen

7 Målrelatert vurderingsprinsipp i fag Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf FtO 3-3

8 Kompetansemålene som grunnlag for vurdering Kompetansemål på utvalgte årstrinn, men gir retning for opplæringen på de andre trinnene Kompetansemål og hovedområder må sees i sammenheng Elever kan ha ulik grad av måloppnåelse i forhold til målene Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Både en del av kompetansen i fagene og en forutsetning for å utvikle kompetanse

9 Hva vil det si å utvikle kompetanse? Kompetanse er evne til å møte komplekse utfordringer eller utføre komplekse aktiviteter/oppgaver Utvikling av kompetanse handler om at kunnskaper og ferdigheter anvendes for å løse bestemte oppgaver Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer slik at de utvikler kompetansen sin i faget

10 Vurdering i ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

11 Til refleksjon Klarer vi å holde fokus på langsiktige mål i det daglige vurderingsarbeidet? Diskuterer lærerne hva kompetanse i faget er og hvordan de kan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer?

12 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner måloppnåelse på et bestemt nivå/på ulike nivåer Udir bruker begrepet når beskrivelsene er direkte utledet fra kompetansemål i læreplanene og oftest knyttet til flere kompetansemål, f.eks. veiledende kjennetegn etter 10. trinn i noen fag og i vurderingsveiledninger til sentralt gitt eksamen

13 Veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn Utdanningsdirektoratet har utarbeidet forslag til kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn Formålet med kjennetegnene er å være en støtte for standpunktvurderingen og er frivillige å bruke Kjennetegnene skal være en støtte til å vurdere kompetansemålene og ikke en erstatning for kompetansemålene Beskriver hva elevene mestrer og ikke fravær av mestring på alle nivåer

14 Lenke til veiledede kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn

15 Vurderingskriterier Kriterier er beskrivelser av hva som kreves av f.eks. et spesifikt arbeid eller en oppgave Kriterier trenger ikke å være knyttet til bestemte nivåer på måloppnåelse, men kan være det Kan være både detaljerte og mer overordnede/generelle

16 Eks vurderingskriterier fra Hasle skole, 6. trinn. Kompetansemål: - Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - Vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster - Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster Mål: Du skriver brev med riktig oppsett Vurderingskriterier Du skriver hvem det er til på riktig sted. Du skriver hvem det er fra på riktig sted. Du skriver sted og dato til høyre på riktig sted. Du skriver en innledning hvor du forteller hva brevet skal handle om. Du deler opp i avsnitt der det passer. Du argumenterer for din sak og begrunner dine meninger. Du avslutter brevet hvor du oppsummerer saken. Din vurdering vurdering Lærerens vurdering

17 Det skal være kjent for eleven hva det legges vekt på i vurderinga Hvordan tilrettelegger lærerne for dette? Eks. på ulike tilnærminger/bruk: Elevene blir kjent med kriterier for et arbeid/en oppgave på forhånd Elevene er med på å utvikle kriterier Eksempler på elevarbeid kan brukes til å illustrere mål og kriterier Elevene introduseres for kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn på et tidlig tidspunkt

18 Det skal være kjent for eleven hva det legges vekt på i vurderinga Kriterier kan være ulike, f.eks. Spesifikke vs. mer overordnede «Enkle» vs. nivådelte. Forskriften krever ikke at det skal utvikles kriterier eller kjennetegn til alt som skjer i opplæringen Lærere må vurdere når og hvordan det er hensiktsmessig for elevenes læring

19 Til refleksjon Hvordan vet elevene hva du som lærer legger vekt på når du vurderer arbeidene eller prestasjonene deres? I hvilke opplærings- og vurderingssituasjoner og på hvilke tidspunkt i en læringsprosess er det hensiktsmessig å bruke f.eks. Spesifikke vs. mer overordnede kriterier? «Enkle» kriterier vs. nivådelte kriterier? Er elevene med på å utvikle kriterier eller vurdere eget arbeid ut fra dem?

20 Reviderte læreplaner Revidering av læreplanene for de 5 gjennomgående fagene: Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Formål: Justere læreplanene for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Progresjon og fagets egenart

21 Prosessen videre Høringsfristen var 5. mars Utdanningsdirektoratet gjennomgår høringsuttalelsene og sender forslag til reviderte læreplaner til Kunnskapsdepartementet midt i april Fastsettes av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra skoleåret 2013/2014

22 Før skolestart kommer reviderte læreplaner for fag reviderte veiledninger veiledende kjennetegn på måloppnåelse på 10. trinn

23 Eksempel på kompetansemål fra 2. årstrinn i engelsk Endring av kompetansemål for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser er endret til lytte til, forstå og si noen engelske ord og uttrykk, knyttet til nære omgivelser og egne interesser

24 Eksempel på kompetansemål etter 7. årstrinn i naturfag Nytt mål der grunnleggende ferdigheter er knyttet til fagets egenart lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter

25 Progresjon i grunnleggende ferdigheter fra Utforskeren i samfunnsfag Kompetansemål etter 4. trinn: bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar, og lage, presentere og forklare enkel uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar Kompetansemål etter 7. trinn: gjennomføre og presentere undersøkinga som krev teljing og rekning ved å bruke informasjon frå tabellar, diagram og ulike sentralmål Kompetansemål etter 10. trinn: bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

26 Helheten i læreplanene for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskriver av de grunnleggende ferdighetene Kompetansemål

27 Tydelig sammenheng gjennom hele læreplanen Utdrag fra formålsbeskrivelsen i samfunnsfag: Samfunnsfaget skal vere ein reiskap til å analysere historiske og dagsaktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere ulike maktrelasjonar.

28 Kompetansemål etter 10. trinn: Utforskeren: vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sanning Historie: drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og talet

29 Kompetansemål og veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

30 Kjennetegn, vurdering og kompetansemål Kjennetegnene på måloppnåelse krever kompetansemål og et faginnhold for å kunne brukes Progresjon uttrykkes gjennom f.eks. verb kontekst nivå

31 Til refleksjon Kan kjennetegnene på måloppnåelse etter 10. trinn være et utgangspunkt for diskusjoner rundt progresjon og hvordan kompetanse utvikles i faget også på lavere trinn?

32 Relevans for 2., 3. og 4. prinsipp Informasjon til eleven og lærlingen om kvaliteten på hans eller hennes prestasjon eller kompetanse skal gis i forhold til mål og kriterier Meldinger med sikte på faglig utvikling skal gis med utgangspunkt i mål og kriterier Elever og lærlinger kan godt være med på å utforme mål og kriterier Elever og lærlingers egenvurdering (og evt. hverandrevurdering) må ta utgangspunkt i mål og kriterier