Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Transkript

1 Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september

2 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør?

3 Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan brukes resultatene? Hva?

4 Prinsippene fra udir Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

5 Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn

6 Hva øver vi på og hva vurderer vi?

7 Kan fortelle om Thor Heyerdahl.

8 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare

9 Gode mål er et resultat av baklengs planlegging er forståelig for elevene, alderstilpasset kan gjerne nås i ulik grad eller på ulike måter er synlige for elevene er aktive og målbare alle elever skal reflektere, vurdere og diskutere

10 Noen feller for mye fokus på innhold framfor ferdigheter og læringsstrategier (hvilken informasjon er relevant på hvilket tidspunkt? for detaljert for mange kvantitet framfor kvalitet - Kunne bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet. ( LK 06, samf. etter 7.trinn)

11 Viktige verb Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære om hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

12 Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler

13 Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig

14 KRITERIER Hva er viktig for å nå målet? Uttrykker kvalitet Kan gjerne være diskutable Tenk både deler og helhet Vi får det vi beskriver!

15 Innholds- eller kvalitetskriterier? Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Jeg ser på publikum Teksten har overskrift Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Innledningen gjør leseren nysgjerrig Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Teksten er delt i avsnitt.

16 Mål: Jeg kan fortelle om fugler i skogen Kjennetegn på måloppnåelse: Lav Middels Høy Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle med egne ord hvordan noen fuglene ser ut. Jeg kan forklare hva som skiller fuglene fra hverandre. (Eks. kjennetegn fra opplegget Dette kan jeg klare gjengitt i Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse. Line Tyrdal ( 2012 Ped.lex) Gustavson/Sevje

17 Blooms-fella Kompetansemålhistorie Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar. ha kjennskap til mer enn ett syn på emnet fortelle om emnet ut fra ulike ideologier kan drøfte emnet ut i fra ulike ideologier

18 Vise med modellerkriterier blir mer enn ord Line Tyrdal/Soufia Aslam

19 Egenvurdering er også en del av underveisvurderingen skal føre til bevissthet og refleksjon

20 Egenvurderingens bakside Hvis jeg krysser av på MÅ HA HJELP eller ØVE MER, får jeg likevel ikke hjelp. Da driver vi allerede med noe nytt, særlig i matte Nå krysser jeg bare at jeg kan det, hvertfall gjorde jeg det i går, håper ikke hun (læreren) spør meg Læringsmiljøteamet v/ Duesund

21 create nowhere to hide in order to get high quality information ( Dylan Wiliam )

22 Exitlapper To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har:

23 Tøm hjernen i 2 minutter Læringsmiljøteamet 2012 Sofia Aslam

24 Aktiv bruk av eget arbeid Sett strek under ord du er stolt av? Læringsmiljøteamet v/ Duesund

25 Sett en pil på det ordet som var nytt for deg Sett en ring rundt det ordet du hadde hørt om fra før Læringsmiljøteamet v/charlotte Duesund

26 ( Soufia Aslam)

27 OPPSTART AV TIMEN ETTER - gjør nå HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Regn ut: 4/x + 3/x ljmåltest Regn ut: 492: 123 Faktoriser: 114 Faktoriser: 38xy Faktoriser: 120x 3 y 2 Faktoriser: 18x xy 2

28 LARVEN ( eks. fra Hasle skole)

29 Eks. fra Kringsjå skole Mål: Jeg kan lage en tegneserie.

30 Kameratvurdering Film

31 KAMERATVURDERING FORTELLING, 1.UTKAST Kriterier: Kameratvurdering: Bevis: Innledningen gjør leseren nysgjerrig. Noen ytre og indre trekk ved hovedpersonen. Leseren vet hvor handlingen foregår og hvordan det ser ut der. Fortellingen har et høydepunkt. Alle ordene er riktig skrevet. ( Kameratvurdering av ord med dobbel konsonant) Hva lurer du på etter å ha lest innledningen? Hva vet du om hovedpersonen etter å ha lest teksten? Beskriv hvordan det ser ut der handlingen foregår. Sett strek under høydepunktet i fortellingen med en farge.

32 Det kan gjøres enkelt... Hvilken bokstav er finest? Hvorfor? Foreslå et adjektiv som kan gjøre teksten bedre. Still et spørsmål som du mener bør besvares i teksten. Sammenlikne svarene på mattestykkene. Hvilken setning liker du best? Hvorfor?

33 Observasjon i klasserom viser at lærerne snakker 80% av tida det gis mindre enn ett sekund til å tenke 60% av spørsmålene som stilles er faktaspørsmål 70% av svarene varer kortere enn 5 sekunder og innholder færre enn 3 ord lærerne svarer ofte på egne spørsmål mange elever sitter passive uten å svare ( Stobart, Black & Wiliam)

34 Noen tips... Planlegge gode spørsmål ( taksonomi som utgangspunkt) Utvide tenketid Think-pair-share Læringspartner ( samtalepartner) La elevene utfordre hverandres svar (unngå ping-pong-dialog) Spør hva snakket dere om Spør hvorfor

35 Å gjenkjenne fakta og gjengi fakta Spør elevene om de husker det de har lært. a) Hvem var...? b) Hva er...? c) Når er...? d) Kan du nevne tre ting...? e) Hvordan vil du beskrive...? Å anvende kunnskap Be elevene bruke noe de har lært i en situasjon, i en annen situasjon. a) Hvordan vil du bruke...? a) Hvilke andre eksempler kan du finne? b) På hvilken annen måte kan du planlegge å...? c) Hvilke fakta vil du velge for å vise...? Å få frem forståelse Be elevene om å uttrykke ideer med sine egne ord eller tolke viktige elemeneter i teksten for å gjøre teksten mer forståelig. a) Hva mener vi med...? b) Kan du forklare hva som skjer...? Å analysere Be elevene bryte ned fakta i mindre deler, studere forståelsen av delene og hvordan de kan relateres til hverandre. a) Hvilke bevis kan du finne? Hvilke kjennetegn? b) Hvilken informasjon trenger du for å...? c) Hva betyr egentlig dette? d) Hvilke konklusjoner kan du trekke? Syntese Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra egen forståelse eller tenkning a) Hvordan vil vi kunne utvikle...? b) Hva tror du er riktig å gjøre i denne situasjonen? c) Hvordan vil du teste...? d) Om du kunne... Hva ville du gjøre? Line Tyrdal 2011 Vurdering Be elevene om å vurdere. a) Hva tenker du om...? b) Hvor effektivt var det å...? c) Kan du fortelle hva som er bedre, og begrunne hvorfor? d) Hvordan vil du bevise eller motbevise? e) Hva er din mening om...?

36 Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn

37

38 Ønsker du å vite mer? Kontaktinfo: