Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Transkript

1 Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side

2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden. Du har blitt kjent med praktiske eksempler fra de ulike trinnene i metoden. Du har fått lyst til å forske sammen med elevene. Side 2

3 Hvorfor bruke Nysgjerrigpermetoden? Utgangspunkt - å ta elevenes undring på alvor REFLEKSJON! Den som er nysgjerrig lærer litt mer enn andre! Side 3

4 Nysgjerrigpermetoden En enkel hypotetisk deduktiv arbeidsmetode = En vitenskapelig arbeidsmetode som bygger på elevenes hypoteser (tro-svar) og utprøving av disse hypotesene. Side 4

5 Nysgjerrigpermetoden Dette lurer jeg på Hent opplysninger Hvorfor er det slik? Dette har jeg funnet ut Legg en plan Fortell til andre Side 5

6 Nysgjerrigpermetoden - plakater Side 6

7 En arbeidsmetode flere løsninger Det er ulike gode måter å jobbe med et Nysgjerrigperprosjekt på. Ingen fasit! Våg å prøve deg fram sammen med elevene dine og ha det gøy! Side 7

8 Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om noe dere lurer på. Det er lov å lure på alt mulig! Velg ett spørsmål dere kan gjøre egne undersøkelser til. Nå har dere en problemstilling. Side 8

9 Dette lurer jeg på Problemstilling - forskningsspørsmål Forskning starter med nysgjerrighet! Noe elevene lurer på! Side 9

10 Dette lurer jeg på Hvordan får fram problemstillinger? Spennende spørsmål dukker opp Idemyldring Undringsjakt Innenfor et tema elevene lager spørsmål innenfor et tema forsøk og faglige samtaler kan føre til gode spørsmål Lærer setter opp noen problemstillinger elevene velger mellom Side 10

11 Dette lurer jeg på Mange forskjellige spørsmål Hvilke kan være gode forskningsspørsmål? Vi vurderer problemstillinger. Side 11

12 Dette lurer jeg på Hva foretrekker mauren av søtt, surt, salt eller bittert og hvorfor? Hvorfor døde dinosaurene? Hvorfor gidder ikke barn å rydde? Hvem gråter mest av jenter og gutter, og hva får oss til å gråte? Hvorfor krymper gamle mennesker? Hvorfor lyner det? Hvorfor samler vi på ting? Hvem vet hva partall og oddetall er? Hvordan få en duplomann til å sveve? Hvilken huske er førstevalget, og hvorfor? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor er noen hardkokte egg vanskeligere å skrelle enn andre? Kommer det snerk på alle typer kakao? Hvorfor lager vi grimaser? Side 12

13 Dette lurer jeg på Hvordan velge problemstilling? En problemstilling som vi kan gjøre egne undersøkelser til Tenk igjennom: tidsbruk (overtidprosjekt eller over kortere periode) årstid... Unngå spørsmål om verdensrommet, eksotiske- og utdødde dyr Unngå spørsmål der man lett finner et troverdig svar ved å søke på nettet, lese i en bok. Side 13

14 Dette lurer jeg på Hvordan velge problemstilling? Prosessen i klasserommet Noen tips: Elevene kan ikke velge mellom 100 problemstillinger! La elevene prøve å lage hypoteser til noen problemstillinger Individuelt og i gruppe Demokratisk valg mellom noen problemstillinger Side 14

15 Dette lurer jeg på Kan vi forske på noe som er forsket på før? JA! La elevene bli kjent med annen forskning, for eksempel lese Nysgjerrigperrapporter. Kan dine elever bygge videre på tidligere forskning? Side 15

16 Dette lurer jeg på Arbeid med problemstillingen Må det undersøkes om problemstillingen virkelig stemmer? (Kanskje må problemstillingen omformuleres litt ) Eks: Hvorfor er vi hårsåre? Hvorfor er noen hårsåre? Kreves det forundersøkelse? Eks: Hvorfor forandres marshmallows på bålet? Forundersøkelse: observasjon av hvilke forandringer som faktisk skjer. Elevene bør aktivere sine forkunnskaper om temaet. Bør elevene sette seg inn i teori? Bør noen ord i problemstillingen forklares? Eks: Hvorfor krymper gamle mennesker? - forklar hva dere mener dere med gamle? Har alle elevene innsikt i problemstillingen? Side 16

17 Dette lurer jeg på NB! Det er gøy å være lærer og ikke vite svaret! Elevene skal finne svar på spørsmålet med deg som veileder! Det er lettere å være veileder når du selv ikke vet svaret. Du er også en bedre veileder. Nysgjerrigperveileder: Holde den røde tråden gjennom hele prosjektet. Gripe tak i elevenes innspill, skape refleksjon og spille på elevenes ideer. Side 17

18 Hvorfor er det slik? Hypoteser tro-svar Hva tror vi kan være svar på problemstillingen? ulike mulige forklaringer før utprøving Det er ikke noen svar som er feil! alle elevene er med på å lage hypoteser oppfordre til kreativ tenking Hypotesene er utgangspunktet for det videre forskningsarbeidet. viktig at elevene blir godt kjent med hypotesene Side 18

19 Hvorfor er det slik? Starten av setningen - hjelp til å lage hypoteser Hvorfor lukter det verre på guttedoen enn på jentedoen? Jeg tror det lukter verre på guttedoen enn jentedoen fordi Hypoteser: 1. Jeg tror det er fordi gutter og jenter har ulik fordøyelse. 2. Jeg tror det er fordi det er masse såper og parfymer på jentedoen. 3. Jeg tror det er fordi guttene står og tisser, slik at de søler utenfor doskåla. 4. Jeg tror det er fordi renholdspersonalet er kvinner, og de liker ikke å være på guttedoen, så den blir vasket dårligere. Side 19

20 Hvorfor er det slik? Hvorfor lager vi grimaser? Starten av setningen - hjelp til å lage hypoteser Jeg tror vi lager grimaser fordi Hypotesene: Vi tror at man strever med noe, og da lager man grimaser. Vi tror at vi lager grimaser for moro skyld, for å være rar. Vi tror at man lager grimaser når man føler eller lukter eller ser noe ekkelt, vondt eller leit. Vi tror at man lager grimaser når det er noe man ikke tør si. Vi tror at man lager grimaser når man vil erte noen. Side 20

21 Hvorfor er det slik? Side 21

22 Hvorfor er det slik? Hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke? Side 22

23 Hvorfor er det slik? Hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke? Side 23

24 Hvorfor er det slik? Begynn å jobbe med den/de hypotesene dere har mest tro på som kan prøves ut. velg mer enn en hypotese, men ikke for mange Det kan være lurt å undersøke hypoteser på ulike måter for å finne interessante svar på problemstillingen. Husk: Det er like viktig å: avkrefte en hypotese, som å bekrefte den! ikke kunne støtte en hypotese, som å støtte den! Side 24

25 Et undringsforsøk Problemstilling Hypoteser Legg planer Side 25

26 Legg en plan Samle opplysninger som har med hypotesene deres å gjøre både de som tyder på at hypotesene stemmer, og de som tyder på det motsatte. Husk å dokumentere hva dere gjør underveis. Side 26

27 Legg en plan Hvordan skal vi organisere det videre forskningsarbeidet? Utforske en hypotese av gangen ved hjelp av ulike metoder. elevene får jobbet med trinnene i Nysgjerrigpermetoden flere ganger Danne ekspertgrupper som utforsker en hypotese hver. Viktig: Elevene samarbeider og hjelper hverandre! Elevene holder hverandre oppdatert! Side 27

28 Legg en plan? Hvilke metoder kan elever bruke for å teste hypoteser? Hvorfor lager vi grimaser? Hypotesene: Vi tror at man strever med noe, og da lager man grimaser. Vi tror at vi lager grimaser for moro skyld, for å være rar. Vi tror at man lager grimaser når man føler eller lukter eller ser noe ekkelt, vondt eller leit. Vi tror at man lager grimaser når det er noe man ikke tør si. Vi tror at man lager grimaser når man vil erte noen. Side 28

29 Legg en plan Hvorfor lager vi grimaser? Metoder: Forsøk Observasjon Intervju Spørreundersøkelse Eksperthjelp Side 29

30 Legg en plan Hva må planlegges og gjøres før gjennomføring for å finne svar på om hypoteser stemmer eller ikke? Hva skal skje i forsøket? Hva og hvordan skal vi observere? Hvilke spørsmål er nyttig å stille i intervjuet/spørreundersøkelsen? Hvem ønsker vi å ha med? Hvorfor? Hva trenger vi av utstyr? Hvordan skaffe det? Hvordan skal vi dokumentere? NB! Her trenger elever en tydelig veileder som stiller nyttige spørsmål! Side 30

31 Hent opplysninger Planlegg hvilke undersøkelser dere vil gjøre for å teste om hypotesene stemmer eller ikke. Bruk gjerne flere undersøkelser for å hente opplysninger. Dere kan for eksempel observere, intervjue eller gjøre egne forsøk. Side 31

32 Hent opplysninger Sett i gang elevene med å jobbe som ekte forskere undersøke selv Interessante spørsmål og oppdagelser dukker opp når elevene prøver ut selv. Dette er spørsmål det kan være interessant å stille en ekspert. La elevene oppleve at ikke alt går som planlagt Veldig viktig, nyttig og positiv læring å måtte forbedre seg. Side 32

33 Hent opplysninger Hvorfor lager vi grimaser? Side 33

34 Hent opplysninger Hvorfor lager vi grimaser? Side 34

35 Hent opplysninger Hvem gråter mest av jenter og gutter, og hva får oss til å gråte? Side 35

36 Hent opplysninger Hvorfor krymper gamle mennesker? Eksperthjelp! Mail Telefon Besøk på skolen Klassen reiser på besøk Møte via Skype Side 36

37 Dette har jeg funnet ut Oppsummer hvilke resultater dere har kommet fram til. Hvilke hypoteser stemmer, og hvilke stemmer ikke? Hvilket svar kan dere nå gi på problemstillingen dere startet med? Side 37

38 Dette har jeg funnet ut Systematisere resultatene, oppsummere og konkludere To-delt prosess: 1. Resultatene fra hver enkelt undersøkelse vurderes opp mot hypotesen. Er hypotesen bekreftet/styrket, avkreftet/svekket? 2. Se på hypotesene samlet opp mot problemstillingen, konkludere Refleksjon over undersøkelsene har vi fått testet hypotesene godt? (selvkritikk, feilkilder) Legger vi en ny plan for uttesting? Finner vi resultater som fører til nye spørsmål/hypoteser som leder oss videre i forskningen? Side 38

39 Fortell til andre Lag en rapport som viser hva dere har gjort, og hvilke resultater dere har kommet fram til. Det er viktig at forskere forteller andre om det de har funnet ut. Side 39

40 Fortell til andre Viktig læring: Forskning må formidles til andre! Forskningsrapport: Tekst skrevet for hånd og på data Tegning Tabeller og diagrammer Bilder med bildetekster Hva avgjør hvor mye noe lukter? Lydopptak Film Kva meiner ein med skritt som lengdemål, og kor mange skritt går vi eigentleg på ei veke? Side 40

41 Fortell til andre Hvordan organisere? Forskningsrapport: Alle elevene bidrar med noe, men ikke det samme. Noen elever kan ha et hovedansvar. Dokumentere gjennom hele arbeidsprosessen. Side 41

42 Fortell til andre Mer enn forskningsrapport Forskningstorg på trinnet, skolen eller i lokalmiljøet Foreldrekveld Bibliotek Avis Radio TV Side 42

43 Send inn forskningsrapporten! Diplom, premie og juryens tilbakemelding til alle Frist for innsending av forskningsrapport 15.mars Side 43

44 Hvorfor forske sammen med elevene? Elevene opplever at å forske er gøy og spennende læring! Viktig for framtiden! Virkelighetsnært arbeid. Elevene møter verden utenfor klasserommet. Elevene opplever at et arbeid de gjør er nødvendig for det videre arbeidet. Trener læringsstrategier- hva trenger vi å kunne for å finne ut dette? Hvordan skal vi gå fram? Positivt sosialt, svært god trening på samarbeid, inkluderende og differensierende. Alle kan bidra med noe! Lære en vitenskapelig forskningsmetode ved å bruke den. Prosessen er veldig viktig! Lage egne hypoteser. Oppleve at egne undersøkelser gir resultater. Den som er nysgjerrig lærer litt mer enn andre! Side 44

45 Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje vitskapeleg tenkjemåte» (Opplæringslova 1.1) Kunnskapsløftet: Utforskaren og Forskerspiren Generell del av læreplanen, se spesielt «Det skapande mennesket» Side 45

46 Har vi nådd målene? Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden. Du har blitt kjent med praktiske eksempler fra de ulike trinnene i metoden. Du har fått lyst til å forske sammen med elevene. Side 46