Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Transkript

1 Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

2 Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid 1. og 3. trinn Bibliotekansvarlig Teknisk og taktisk leder Litteraturformidler Formidle god litteratur til elever og lærere

3 Nasjonalt senter for skriving Høy bevissthet på hvordan vi leser og hvordan vi skriver Lesestrategier: Førlesefasen Underveis Etterlesefase Førfasen særlig viktig arbeidet med minioritetsspråklige barn.

4 Lesestrategier Førlesefasen Forberede lesinga eller skrivinga Øke motivasjonen Hva kan du om emnet fra før? Se på bildene Overskrifter Vanskelige ord Lage tankekart / VØL-skjema

5 Underveis Stoppe opp Hva leste du? Hva handler denne teksten om? Skrive nøkkelord. Streke under viktige eller vanskelige ord Etterlesefasen Arbeide med stoffet Samtaler Skriving Lage tegneserie, film..

6 3.trinn - En fagtekst fra tema: Kroppen i læreboka Gaia. FORDØYELSEN Fra mat til bæsj Kroppen 0&feature=autoplay&list=PLABA020E6BC08DDF9 &lf=results_main&playnext=2

7

8 Mål: Du skal lære hvordan maten du spiser vandrer gjennom kroppen din, og fortelle om det til noen andre. Viktige ord: fordøyelse spiserør leveren magesekk tynntarm tykktarm

9

10

11 svelg spiserør magesekk FORDØYEL SEN lever tynntarm tykktarm

12 OPPGAVE 1.Lag tankekart. 1.Du skal skrive om hvordan maten går gjennom kroppen. Bruk tankekartet ditt. 1.Du får respons på det du har skrevet av en voksen. 1.Skriv litt mer på teksten din sånn at den blir enda bedre! 5. I lekse skal du lese det du har skrevet for de voksne hjemme

13

14 Høytlesing Den første, mest utbredte og beste måten vi kan gi barn del i litteraturens verden og stimulere leselysten på, er å lese høyt for dem. Gir økt leseglede og leselyst. Fremmer god språkutvikling. Gir elevene gode språklige strukturer, økt begrepsforståelse. Alle får den samme opplevelsen. Det gir mønstre og forbilder til egen lesing og skriving.

15 Personlig tilnærming Elevene våre kommer til skolen med ulik ryggsekk vedrørende livserfaringer, derfor vil en personlig tilnærming til boka være med på å forstå boka. En nøkkel til å lære å utrykke hva leseren opplever i møte med boka. Da jeg leste, la jeg merke til. Jeg synes at. Jeg likte godt at Jeg likte ikke Jeg ble irritert over. Det gjorde inntrykk på meg når.. Hvis jeg var.. Jeg ble skuffet over.. Jeg ble overrasket over. Slutten var Fordi.

16 Meddiktning En metode for å vise sin måte å forstå teksten på Skrive en egen slutt Skrive en ny intro Skrive videre fra et vendepunkt i teksten Hva har teksten sagt til meg? Hvordan vil jeg da gå videre?

17 Praktisk eksempel fra 7.trinn

18

19 Læringsmål: Kunne tolke og forstå ulike deler av Anne Franks dagbok Skrive kort om hvem Anne Frank var. Gi noen grunner for hvorfor hun begynte å skrive dagbok. Vite hva en konsentrasjonsleir er. Beskrive ulike personer i Anne Franks familie og omgangskrets Forklare sammenheng mellom andre verdenskrig og Anne Fransk skjebne

20 Skrive om Anne Frank Velg ett eller flere av læringsmålene fra Anne Franks dagbok. Skriv alt du husker(1.utkast). Bruk notatene dine, arbeidsoppgaver og det du husker fra høytlesinga.10 minutter. Bytt bok med sidemannen. Skriv ned spørsmål, tips og ideer(respons) til punktene. Skriv 2.utkastet der du bruker responsen fra sidemannen. Dette fører til at teksten din blir lengre og bedre. Skriv teksten på PC. Print ut. Synliggjøring i landskap.

21

22

23

24 Litteraturveileder Lesestudier viser at voksne som bruker tid på å forklare elevene historiens handling og gjøre den relevant for elevens liv, fører til bedre resultater på leseferdighetstester. Rutt Trøite Lorentzen; «Først lesa, så sjå kva anna ein rekk»