Å utvikle observasjonskompetanse

Transkript

1 Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold lesesenteret.no

2 Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter? Hvordan veileder du eleven?

3 - et redskap for systematisk observasjon av elevers leseferdighet

4 Hva gjør de beste lærerne? 1. Sørger for at elevene vet hva som skal læres og hva som forventes av dem. 2. Gir tilbakemeldinger som forteller elevene hva som er kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Gir råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Involverer elevene i læringsarbeidet ved at de får vurdere eget arbeid og utvikling 4 4

5 Nasjonale føringer Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen St.meld. nr. 16 ( : 77) Underveisvurderinger skal ha læring og utvikling som mål, være løpende og systematisk og være et grunnlag for å tilpasse opplæringen Rundskriv Udir

6 Leselos er underveisvurdering Leselos er i en dynamisk kartleggingstradisjon der en er opptatt av elevenes læringsprosesser Observasjonene må også brukes som grunnlag for å tilrettelegge et videre undervisningsopplegg tilpasset elevenes ferdigheter OBSERVASJON = TILTAK 6 6

7 Noen undringsspørsmål Hvordan gjøre en objektiv observasjon? Hvordan undervise og observere samtidig? Hvordan kan vi lage praktiske gode undervisningssituasjoner hvor det er lett å observere? Hvilke situasjoner passer det å observere? Hvordan bruke leselosdraftet naturlig i undervisningssituasjon, slik at en får registrert skriftlig det en observerer? Hvordan dokumentere og observere samtidig? Hva gjør vi i en stor gruppe? 7 7

8 8

9 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, 9 sjanger

10 Hvor kan jeg observere? I UNDERVISNINGEN Når eleven leser lærer - elev elev - elev Samtalene i klasserommet lærer - elev elev - elev Elevenes underveisnotater elev - elev elev - lærer Elevene i samhandlingssituasjoner elev - elev elev - lærer

11 Reliabel En konklusjon er reliabel om andre kommer til den samme konklusjonen, Valid 11 11

12 Å utvikle seg som leselærer er teamarbeid 12 12

13 Den nærmeste utviklingssone Dette mestre Siri på egenhånd Dette mestre Siri med støtte 13 Dette mestre Siri med modellering 13

14 Mestrer med modellering Mester sammen med andre Mestrer selvstendig 14 14

15 Å undervise/planlegge som en vurderer Undervisning OG Observasjoner av elevenes leseferdigheter Samtaler i team om elevenes lesing Planlegging av undervisning

16 Hvor skal dette noteres Litt trått, men henger med når de leser avsnitt for avsnitt. Er best på linjen-fakta, men strever mer og gjør alltid likt noen av de andre på egne tanker

17 Leselos som ramme for undervisningsplanlegging Arbeid sammen med lærere i samme klasse. Ta utgangspunkt i et kapittel i elevenes lærebøker/tekster om et tema. Lag et undervisningsopplegg med spesielt fokus på å utvikle elevenes evne til å utnytte egen førforståelse. Det kan involvere et eller flere fag. Alle lærere på trinnet skal delta. Dere kan enten velge å gjøre det samme (utvikle elevenes ferdigheter i å utnytte førforståelse) i ulike fag, eller konsentrere dere om et opplegg i et fag som alle lærere deltar i. Velger dere dette siste alternativet, er det naturlig at dere velger et annet fag neste arbeidsøkt. Velg ut elever dere skal observere til neste samling. Alle lærere på trinnet skal observere de samme elevene. Bruk området Førforståelse og observer elevene ut fra dette. Forslag: Observer de samme elevene (To svake elever, to elever midt på treet og to flinke elever. Velg både gutter og jenter)

18 noe må ut. Mitt forslag: Hva med å ta bort de tekstene elevene leser hvor innholdet ikke er hovedsaken, men oppgavene? 18

19 19 Trenger vi oppgaver i lærebøkene? Hvilken funksjon bør oppgavene ha?

20 Svarjakt Elevene kan se ut til å utvikle en lesemåte der de bruker en såkalt matcheteknikk, ved at de leser oppgaven først og leter seg fram til den setningen som gir svar på spørsmålet.(torvatn, 2002). Denne teknikken fungerer ofte påfallende godt, men gjør ikke nødvendigvis elevene til gode lesere. (Torvatn, 2002) 20

21 MEN det finnes også oppgaver innenfor denne kategorien som krever at elevene - kombinerer ulike typer informasjon - vurderer hva som er mer og mindre viktig informasjon. Eks: Se på kartet s Hvor mange strekmennesker er det i di7 hjemfylke? Omtrent hvor mange mennesker bor det det? 21

22 LIKEVEL Kan en si at oppgaver som handler om å finne og hente ut informasjon forutsetter en lesestrategi og en leserposisjon som kan karakteriseres som informasjonsinnhenting. Oppgavene er ofte lukkede oppgaver med et rett svar. 22

23 Oppgaveoverskrifter som initierer at elevene skal tolke og trekke slutninger: Finner i lærebøkene Oppgaver med overskriftene Gruble, Gå videre, Utfordringer, Finn ut selv. Eks. Kan plantene drive med fotosyntese når jorda er frosset? Begrunn svaret ditt. 23

24 Oppgaver som krever refleksjon over form og innhold: Få eksempler på oppgaver av denne typen Eks: Diskuter med en venn det du ser på bildet nederst til venstre på side 77. Lag spørsmål til bildet. 24

25 Læreverkene initierer i liten grad bevisst arbeid med lesestrategier gjennom de oppgavene elevene får (Skjelbred, 2009:286). Dette arbeidet blir overlatt til lærerne. I tillegg viser undersøkelser at lærerveiledningene i liten grad tematiserer lesing eller gir råd om lesing (Skjelbred, 2010:181). Det er derfor viktig at de får erfaring med ulike typer spørsmål og ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131). 25

26 Oppgavene som uttrykk for hva som er viktig kunnskap: Lesere som har lite forkunnskaper om et emne trenger hjelp til å forstå Knapt hva det noko er viktig fenomen å rette innanfor oppmerksomheten sin mot. sakprosaen demonstrerer tydelegare forfattarens styring Når ble de første av byene lesinga i enn nettopp Hvorfor bygde folk en kanal Mesopotamia bygd? inn til byen? spørsmåla. Desse framhevar Hva het den største det viktige byen i og peikar i retning Hvorfor knyttet faren til Sumer? av ein bestemt måte å Jon bruke røde bånd på klærne lærebokteksten på. hans? Globus (Grepstad, : 338) Globus 5 Hvorfor skjøt ikke faren elgen? DAMMs leseunivers 26

27 Ulemper med svarjakt i læreboka: Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft 2009:51ff) 27

28 Ulemper med svarjakt i læreboka: Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet. 2009:51ff) (Fjørtoft 28

29 29 I følge Urquhart og Weir (1998) fører ofte skolens sterke fokus på lesing med vekt på å få med seg alle detaljene i lærebøkene til at elevene ikke utvikler evnen til å til å tilpasse lesemåte til formålet med lesingen.

30 30

31 Dette skal jeg gjøre når jeg kommer hjem.. Hva skal jeg gå i gang med i morgen? Lesing Skriving Hva har jeg som mål å gjennomføre før jul? Lesing Skriving Hva må ut av undervisningen min? Lesing Skriving 31