God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Transkript

1 God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

2 Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører dette arbeidet Ved skolestart, er det varierende hvilke skriftspråklige erfaringer elevene har med seg Forskning viser at språklig bevissthet har nær sammenheng med senere leseferdighet Hvis eleven mestrer å dele det talte ordet inn i språklyder, så vil de lettere beherske det alfabetiske skriftspråket Systematisk lek med språklig bevissthet er et velegnet middel for å fremme god lese-og skriveutvikling. Det fremmer naturlig nok også språkutvikling og ord/begrepsforståelse

3 Lek og utvikling Lek er en naturlig og motiverende innfallsvinkel til læring Ved å la elevene leke seg til språklige ferdigheter, legger vi grunnlag for mestring i en trygg atmosfære Gjennom samhandling med andre deltar eleven aktivt med å gjenskape prosesser, slik at de etter hvert blir en del av eleven selv I lek med språket, der eleven i samhandling med hverandre og under veiledning fra logoped øver på språklige ferdigheter, forberedes og styrkes skriftspråklige ferdigheter Aktiv deltagelse er viktig elevene må få tenke selv!

4 Lek med språket på Kjøkkelvik skole Forskning viser at korte og hyppige økter har best effekt på skriftspråklig utvikling Logoped arbeider med 1. trinn 5 timer i uken Hver gruppe består av ca. ½ klasse og «språkleken» varer i ca. 25 minutter Slik får hver elev 2 eller 3 «lek med språket» -økter i løpet av en uke logoped blir kjent med barna og følger med på deres språklige utvikling i samarbeid med kontaktlærer Logoped arbeider tett med kontaktlærere, slik at elementer fra språklekene er representert også ellers i skolehverdagen. Elementene skal knyttes til arbeid med skriftspråket!

5 Hvilke områder arbeides det med? Elevene blir bevisst at talespråk har både et innhold (vi snakker med hverandre og ordene betyr noe) og en form (talespråket kan deles opp i mindre deler, som man kan leke med) Oppmerksomhet for lyd - lytteleker Rim og regler Stavelsesdeling Ordanalyse (forlyd utlyd fullstendig analyse av ord) Ord- og setningsbevissthet Morfembevissthet (morfemet er språkets minste meningsbærende enhet). I arbeid med morfologiske elementer, rettes oppmerksomheten både på lydmessige og innholdsmessige strukturer i språket. Det øves blant annet på å finne morfemer i sammensatte ord (lekekasse = leke + kasse)

6 I tillegg. Prater og forteller vi Har vi høytlesningsstund og diskuterer boken i etterkant Lager vi våre egne fortellinger Synger vi (vi starter ofte med en egen ABC sang) Fletter inn humor Sørger vi for at alle er med og får uttrykke seg og bidra på en måte som den enkelte er komfortabel med

7 Fortsett det gode arbeidet hjemme! De fleste 5 6 åringer er nysgjerrige og undrer seg over hvordan tale kan skrives ned og hvordan skrift kan gjøres om til talt språk. De skriver navnet sitt og er stolte av det, men søker videre og oppdager flere symboler, flere ord å identifisere. Ta utgangspunkt i denne nysgjerrigheten og lek med språket i hverdagen. Et godt selvbilde og skryt/oppmuntring i forhold til det barnet får til, gir videre motivasjon for lek og undring. Man blir aldri for gammel til å leke med språket! Les for og med barnet ditt snakk om det dere har lest. Det finnes ingen snarveier til god leseutvikling men man kan ha mye gøy på veien! Foreldrenes ABC (Liv Engen, Cappelen Damm) hvordan oppmuntre barns leseglede og skrivelyst?

8 Foreldrestøtte i leseutviklingen Vi har laget et skriv: «foreldrestøtte i leseutviklingen». Det ble utformet i fjor og dere finner det på skolens hjemmeside.

9 Gode råd og enda flere gode råd! Men

10 Gode råd må brukes medmåte og på dinmåte! «Råd fra «foreldrestøtte i leseutviklingen» er gode råd til foreldre både på barnetrinn og ungdomstrinn. Det er ikke meningen at dere skal gjøre «alt på en gang»: lesing er en ferdighet i stadig utvikling. Start med det enkle og husk at det er lov å ta hensyn til dagsform: både ungene og sin egen! Noen dager orker man mer og andre dager orker man mindre det er helt greit! Det viktigste er å lage seg gode vaner og lese litt hver dag. Arbeid med lesing skal i hovedsak være en trivelig og lystbetont aktivitet for både barn og foreldre.

11 Den viktige leseleksen! Det er viktig at dere foreldre engasjerer dere og hjelper eleven med teksten I starten kan foreldrene lese for eleven. Da får eleven en følelse av hva som er et behagelig lesetempo, hvor trykket i setningen skal plasseres og hvilket tonefall som passer best i meningen. Bruk pekefingeren til å vise hvor en er i teksten, mens eleven følger med. Så leser man i kor (medlesing) og etter hvert som barna kan klare det, byttes rollene gradvis. Etter hvert kan de daglige lesestundene foregå på den måten at den voksne og barnet leser hver sin setning eller avsnitt høyt for hverandre. Snakk om det dere har lest fra dag 1 i første klasse! Leseforståelse er lesningen fremste mål. Høytlesing og felles opplevelser rundt gode tekster, vokser en aldri fra! Lesing stimulerer egen skriftlig uttrykksevne, både med tanke på innhold og form. Barn som leser mye, får gode ortografiske ferdigheter. Det vil si at når de ser ordene på trykk mange ganger, lagres de etter hvert som minnespor i hjernen. Dermed automatiseres skrivemåten for ordene og elevene kan bruke mer energi på å forstå innholdet i lest tekst.

12 Gode tips! Bruk bokmerke eller et ark under linjen når eleven skal lese! Noen elever har også nytte av å lese kun ord for ord (lag et slags bokmerke med ordvindu). La eleven peke på ordet som blir lest eller pek selv. Fokuser på tempo og bruk av tegnsetting. Bruk tid til å snakke om tittel, overskrift og bilder, i tillegg til hva teksten handler om. Og ikke minst, gi masse ROS!

13

14

15 Å lese selv! Så snart elevene kan klare det, må de få rikelig med tid og anledning til å lese selv. Læreplanen slår fast at elevene etter 2. trinn skal være i stand til å finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing og etter 4. trinn skal de kunne lese tilpasset barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet. Hjemme kan man hjelpe til med å nå disse målene, ved å stimulere eleven til å lese mye selv i bøker som er tilpasset deres nivå og leseferdighet. Bruk bibliotek og skolebibliotek aktivt! Leselyst er et nøkkelord. Har du tenkt på at din egen bokhylle kan ha bortgjemte skatter?

16 «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes et overordnet svar: så ofte som mulig! På småskolen SKAL elevene bli lest for eller lese selv i minutter hver dag minimum. Det er lagt til som et fast innslag i undervisningen. Elevenes språklige kompetanse blir «foredlet» gjennom rik omgang med litteratur i undervisningen. Det arbeides bevisst med ord- og begrepsforståelse. Det arbeides bevisst med leseforståelse. Det er ikke noe «hokus pokus» med lesing. For å bli en god leser må man lese mye og ofte både på skolen og hjemme.

17 SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) SOL er et verktøy for leseutvikling SOL gir lærerne høy kompetanse innenfor leseutvikling SOL er et system med faglig tyngde og støtter seg på nyere forskning om lesing Lærere må ha kunnskap om den normale leseutviklingen og hvilke avkodings- og forståelsesstrategier lesing er bygget på Hvis vi skal gi eleven støtte i leseutviklingen, må vi vite hvor eleven står, hva han mestrer og hva han eventuelt strever med Vi må vite hvilke kjennetegn som karakteriserer de forskjellige strategiene og hvordan man observerer disse hos den enkelte elev SOL er et verktøy der en gjennom observasjon kartlegger hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling

18 SOL på Kjøkkelvik I plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2012/ /16 er «lesing som grunnleggende ferdighet» et satsningsområde. Lesing er den mest grunnleggende ferdighet som er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse. En del av kjennetegnene på de to første trinnene i SOL er på plass hos mange av elevene når de begynner på skolen. Kontaktlærer fyller ut SOL skjema 2 ganger i året på bakgrunn av den allsidige informasjonen de har om eleven. Skolen har et systematisk fokus på god leseutvikling og SOL. Nye ansatte blir kurset og SOL har fast plass på skolens program gjennom skoleåret. På alle plan jobbes det systematisk og kontinuerlig med god leseutvikling og SOL.

19

20 Veiledet lesing På 2. trinn har logoped veiledet lesing 2 timer i uken Det er et tilbud som skal inkludere alle, uansett hvilket lesenivå eleven befinner seg på. Veiledet lesing tar utgangspunkt i en nivåinndeling av tilpassede lesebøker. Hver elev har en bok tilpasset sitt lesenivå. I en liten gruppe får alle komme til uttrykk. Det gir også god lyttetrening for de andre elevene. En bok blir introdusert slik at de blir nysgjerrige og får forventninger. Det er aktiv bruk av omslag, bilder og overskrifter. Leseforståelse er like mye i fokus som avkodingsferdighetene. Jeg leser historien for elevene i deler, slik at de får høre hvordan en tekst kan leses med riktig tempo og bruk av tegnsetting. Deretter leser elevene etter tur. Vi diskuterer og bearbeider ord, begreper og uttrykk som er ukjente for elevene.

21 Dette spesialorganet for seriøs og kvalifisert barnebokkritikk publiserer kritikker av skjønnog faglitteratur for barn og unge som utgis av norske forlag Også faktabøker mange liker dette best! Oppdatering hver torsdag Publiserer også lesernes kommentarer

22 Leseforståelse lesingens fremste mål BØNN Å mektige feer! Gi mitt barn i faddergave, ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder. Slik burde enhver mamma tenke! Astrid Lindgren