SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalget for oppvekst og kultur tar saken til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning: Vedlegg: Resultater fra nasjonale prøver Bakgrunn: Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i et fag. Nasjonale prøver skal gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Mange elever skifter skole fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Derfor sier ikke prøvene på 8. trinn noe om kvaliteten på ungdomstrinnet, men forteller hva elevene har med seg av grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet. Prøven på 9. trinn i lesing og regning er de samme prøvene som blir gjennomførte på 8. trinn og de vil si noe om hva elevene har lært det siste året. Hensikten med nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Gjennomsnittet for en skole, kommune, fylke og nasjonalt nivå er et uttrykk for hvordan elevene behersker lesing, regning og deler av faget engelsk slik det måles i de nasjonale prøvene. I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi

2 sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittet forteller oss hvor forsiktige vi bør være i slike sammenligninger. Alle gjennomsnitt publiseres med en usikkerhet. Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På nasjonalt nivå er det for eksempel så liten usikkerhet at den ikke vises i diagrammet. Mestringsnivåer På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer. Til hvert mestringsnivå er det laget beskrivelse av hva elever på mestringsnivået typisk mestrer. Grensene for mestringsnivåene i engelsk og regning fastsettes høsten 2014 og vil deretter være like fra år til år. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt mestringsnivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring i andel elever på dette mestringsnivået. En skole kan for eksempel over tid se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på mestringsnivå 1. Endringer i nasjonale prøver Resultatene i engelsk og regning i 2014 er startpunktet for å måle utvikling over tid. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene fra 2014 med resultater fra tidligere år. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. Frem til i år har elevenes mestringsnivåer vært brukt til å beskrive resultatene for skolen og skoleeier. Poenggrensene til hvert mestringsnivå har blitt regnet ut på nytt hvert år for å gjenskape fjorårets fordeling. Nå blir resultatene publisert på en ny skala som òg kan brukes til å beskrive endringer over tid. Den nye skala har 50 som gjennomsnitt. Det betyr at dersom resultatet i kommunen i år er 58 for en av prøvene, så er resultatet 8 skalapoeng over gjennomsnittet. Poengsummen til elevene kan ikke sammenliknes direkte mellom ulike prøver. Det vil alltid være forskjeller i vanskegraden på prøvene, siden oppgavene er ulike. Det er derfor utarbeidet en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver og år. Vurdering: Kommunens resultater på nasjonale prøver høsten 2014 er ikke tilfredsstillende, hverken på 5., 8. eller 9. trinn. Analysen viser stor variasjon mellom enkelte skoler, men også mellom enkelte klasser der det er to paralleller. Alta kommune ligger under det nasjonale snittet og snittet i Finnmark. Dette er en nedgang siden i fjor, noe som er overraskende. Kommunen har satset på kompetanseheving i lesing både gjennom lesestudiet, leseplan og gjennom ekstra ressurser til tidlig innsats på barneskolene. Høsten 2013 var kommunens gjennomsnitt lik det nasjonale snittet i lesing og regning på både 5. og 8. trinn, mens begge trinn lå 0,1 poeng under i engelsk. Resultatene på 9. trinn var på landssnittet i lesing, og -0,1 poeng i regning. Vi lå på samme snitt, eller over snittet i Finnmark, på alle trinn.

3 Resultatene høsten 2014 viser at vi ligger på eller under gjennomsnittet til Finnmark. På 5. trinn har vi samme snitte som fylket i lesing og regning, mens vi ligger 2 skalapoeng under i engelsk. På 8. trinn er snittet likt i lesing, mens vi har ett skalapoeng mer enn fylket i regning, og ett skalapoeng mindre i engelsk. På 9. trinn er snittet vårt likt med snittet til fylket i både lesing og regning. Kommunestyrevedtak I kommunestyremøte november 2014 ble det vedtatt at resultatene til elever i Altaskolen skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. I tillegg skal prosenten elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og elever på mestringsnivå 1 og 2 (8. og 9. trinn) være lavere enn landsgjennomsnittet. Sett i forhold til nasjonalt gjennomsnitt ligger vi langt fra det som er vårt mål. På 5. og 8. trinn ligger vi to skalapoeng under landssnittet i lesing og regning, og tre skalapoeng under i engelsk. På 9. trinn ligger vi 2 skalapoeng under det nasjonale snittet i lesing, og tre skalapoeng under i regning. Kommunestyrevedtaket sier også at utvikling til elever som ligger på de laveste nivåene skal bli fulgt opp, slik at man får en oversikt over hvor mange elever som klarer å komme på høyere nivå. Dette er en jobb hver enkelt skole må ta tak i. Oversikt av tallene over de siste fire årene viser at antall elever på de laveste mestringsnivåer svinger noe fra år til år, men de har samlet sett ikke vært høyere enn høsten Skoleadministrasjon, skolelederne og deres personale må bruke tid på å analysere resultatene samt finne ut hva som er årsakene til disse, slik at riktige tiltak kan iverksettes. Årsaken til nedgangen Det er vanskelig å si hva som er årsaken til nedgang i resultatene. Det kan være flere, komplekse faktorer som hver skole må bruke tid på å analysere slik at de kan hjelpe elevene med å øke sine ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene på 5. trinn dette året hadde mye tekst, og krevde gode lesere, både i lesing og regning. Hvis elevene ikke var i stand til å lese og forstå tekstene vil dette selvfølgelig påvirke resultatene. Enkelte rektorer har gitt utrykk for bekymring rundt årets resultater - før resultatene var klare. Dette hang blant annet sammen at de visste at klassen hadde mange lærerbytte i løpet av begynneropplæringen, det var mange elever med særskilte ressurser i kullet og enkelte av disse hadde store atferdsproblemer. Resultatene fra nasjonale prøver 2014 ble drøftet på rektormøte i desember, og vil også bli analysert og drøftet i samme fora i tiden som kommer. Rektorene er tydelig på at de fleste hadde forventet de resultatene de fikk på egne skoler, men at resultatene på kommunenivå var overraskende. Analyse av resultatene på skolenivå visste at blant annet disse faktorene påvirker resultatene: Jentene gjør det bedre enn guttene, spesielt i lesing Mange elever har et mangelfullt ord-/begrepsapparat

4 Oppgaver med refleksjon og tolkning er utfordrende Elever med god oppfølging hjemme scorer godt Viktig med et godt skole-hjem samarbeid Tiltak for å løfte resultatene neste år For å øke fremtidige resultater på nasjonale prøver må skolene heve ferdighetene til elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) eller 1 og 2 (8. trinn). Når disse elevene blir bedre, vil også elever på nivå 2 og 3 heve seg. Det er derfor viktig at skolen følger opp elever som er på de laveste mestringsnivåene. For å få til dette vil kommunen og skolene arbeide med følgende tiltak: MiA-satsingen: Alta kommune er godt i gang med MiA-satsingen som skal gi en mer praktisk, variert og relevant (meningsfylt) undervisning. Ved å ha større fokus på konkretisering, modellering og praktisk arbeid i undervisningen, har vi stor tro på at resultatene på nasjonale prøver og grunnskolepoeng vil øke. I denne satsingen er det også stort fokus på å utvikle skolen som en lærende organisasjon der lærerne deler sin kompetanse med hverandre, noe som vil komme elevene til gode Lærerne skal motivere elevene slik at de opplever mestring gjennom gode tilbake- og fremover-meldinger, tydelige og målbare mål, tydelige kjennetegn for måloppnåelse samt øvelse i å vurdere eget arbeid Alta kommune vil i de kommende år ha et stort fokus på kompetanseheving av lærerne slik at de får større faglig kompetanse Det må være gode rutiner rundt samarbeidet mellom barnetrinn og ungdomstrinn ang. overgang fra 7. til 8. trinn Det må utarbeides bedre rutiner der avgiverskolen får tilbakemeldinger fra ungdomsskolene om resultatene på nasjonale prøver på sine tidligere elever Rektorene må ha fokus på stabilitet rundt lærere som underviser på trinn Alle lærere på skolen skal være med å drøfte resultatene fra nasjonale prøver og følge disse opp Skolelederne må være tettere på lærerne og deres arbeid i klasserommet, knyttet til det pedagogiske arbeidet og deres måte å lede klassene på (eks. gjennom skolevandring) Lærerne som gjennomfører nasjonale prøver må bruke veiledningen som følger med i oppfølging av enkeltelever for å øke deres ferdigheter i lesing, regning og engelsk Tydelig klasseledelse som sørger for et trygt læringsmiljø og er bevisst på å gi elevene underveisvurdering Oppvekstkontoret følger opp de skolene som ikke oppnår tilfredsstillende resultater... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta

5 Mads Stian Hansen Kommunalleder Tove K. Knudsen Saksbehandler