Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon

Transkript

1 Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon FYR-skulering Oslo hausten lesesenteret.no

2 Innhald Lese i TIP Grunnleggande ferdigheiter Leseprosessen aktivitet og døme Mål for økta Lære nokre nyttige grep som kan gjerast i klasserommet. Vurdering Munnleg oppsummering 2

3 Å lese Tankeskriv i 2 minutt Kva erfaringar har du med elevane sine lesevanar? Fleip eller fakta Legg vekk testen inntil vidare.. 3

4 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 4

5 Elevane om eigen refleksjon Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått Intervjuer: Hvor lenge kan det går før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+) 5

6 Lesing som grunnleggande ferdigheit? Ferdigheter som ikkje tilhøyrer eit bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggande er ikkje det same som «enkel». Er ein forutsetning for å utvikle fagleg kompetanse. Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen i grunnleggende ferdigheter er derfor en del av arbeidet med yrkesretting. Definisjon av yrkesretting, rammeverk for FYR- prosjektet 6

7 Læreplanane om grl. Å kunne lese i teknikk og industriell produksjon innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder. Videre innebærer det å lese intern informasjon for å kunne delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet. Å kunne lese i bilskade, lakk og karosseri innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, brukerveiledninger og tegninger. Videre innebærer det å kunne finne fram i relevant regelverk. Å kunne lese i programområde for arbeidsmaskiner innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, reparasjonshåndbøker og standarder. Videre dreier det seg om å kunne lese intern informasjon på intranett eller oppslag for å delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet. 7 Å kunne lese i brønnteknikk inneber å forstå arbeidsforklaringar, prosedyrar og standardar som blir nytta i faget. Det inneber også å forstå relevant regelverk. Å kunne lese i kjøretøyfaget innebærer å innhente aktuelle opplysninger, lese verkstedhåndbøker, logistikkrelaterte dokumenter og HMS-forskrifter på flere språk. Å kunne lese i maritime fag innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder på norsk og engelsk. Videre innebærer det å kunne forstå relevant regelverk. Å kunne lese i kjemiprosessfaget innebærer å følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder. Aktiv deltagelse i arbeidsmiljøet forutsetter også evne til å lese intern informasjon på intranett eller oppslag

8 «Framtidas skule» - kompetanseområde Fire kompetanseområder i framtidas skule: fagspesifikk kompetanse å kunne lære å kunne kommunisere, samhandle og delta å kunne utforske og skape Under området -å kunne kommunisere, samhandle og delta seier utvalet at «lesing, skriving og muntlig kompetanse fortsatt må være en del av alle fag. Hvordan de virker sammen som forutsetninger for elevenes læring, kan bli tydeligere enn i gjeldende læreplaner. NOU 2015: 8 Fremtidens skole 8

9 Å lese Ordavkoding x forståing «handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster» (Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter) Å lese i TIP (UiS Lesesenteret) Å lese ein fagtekst (UiS Lesesenteret) Frå paragraf til praksis (Maskinentreprenørenes forbund og UIS Lesesenteret) 9

10 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? modellering 10

11 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før Før lesing: aktivere forkunnskap Under Under lesinga: skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap Etter Etter lesinga: summere opp og forsøke å sjå heilskapar. Arbeidskrav 11

12 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av same sak. FØR UNDER ETTER UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING 12

13 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap Arbeidskrav -definere mål og hensikt 13

14 Å lese med ulike «briller». Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått. Til dømes: Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om. Finne faguttrykk og omgrep. Å leite etter konkrete opplysningar. Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare erfaringar og kunnskap. 14

15 Å forstå orda Å mestre fagenes språk og sjangrer er på mange måter det samme som å mestre fagene (Astrid Roe 2007) Naudsynt å lære elevane faguttrykka før lesinga startar elles vil lesinga stoppe opp og motivasjonen svekkast. Fordeler og ulemper ved liming Liming har noen fordeler framfor mekaniske metoder når det gjelder å sammenføye komponenter. Lim fordeler belastninger og mekaniske spenninger jevnt over hele overflaten til forbindelsen. Skjøter som er limt, er derfor mer motstandsdyktige mot vridning og vibrasjoner enn for eksempel naglede forbindelser. (TIP-serien. Faktabok: Produksjon) 15

16 Å forstå orda Mange har rekna ordavkoding som særs viktig for at elevane skal utvikle god leseforståing. Den aller viktigaste komponenten er avkoding av einskildord. Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha ei automatisk ordavkoding for å kunne forstå innhaldet i det han les. 16

17 Leseoppdrag 1 til «Å lese fagtekst» Finn viktige ord og uttrykk om lesing Skriv dei inn på ordkortet ditt 17

18 18 Å jobbe med omgrep er ein prosess

19 Førlesing Eit viktig undervisningsprinsipp og ein læringsstrategi. Ein hentar fram, deler og nyttar bakgrunnskunnskap -livserfaring er ei kjelde til kunnskap Leseprosessen må vere omgitt og gjennomsyra av bakgrunnskunnskapen. -Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida, både før, undervegs og etter at ein har lese. 19

20 Forkunnskapar Eit motsett syn til ordavkoding som den viktigaste komponenten til leseforståing, er tydinga av elevane sine forkunnskapar om emnet. Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle. Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing Bråten (2007) 20

21 Har du elevar som startar med å skaffe seg oversikt over kva teksten handlar om: blar gjennom kapittelet bilete og illustrasjonar overskrifter nøkkelord blar gjennom sidene for å få ei oversikt over teksten. stiller spørsmål til føremålet med lesinga. tenkjer gjennom kva dei kan om emnet frå før. Mortensen-Buan,

22 eller reknar dei med at dei skal svare på spørsmål i boka i etterkant les for å bli fort ferdige Mortensen-Buan,

23 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap -definere mål og hensikt Under skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. stadfeste eller avkrefte meiningar/hypoteser etter kvart som han les. Arbeidskrav få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese, lære dei å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. ta grep ved manglande forståing 23

24 Å lese fagtekst Førebuing: Lim inn 1 post-it-lapp per side i teksten Oppdrag: 1. Les ei side 2. Summer og skriv viktige faktaopplysningar frå sida på post-it lappen din 3. Samanlikne dine notat med sidemann sine. Forklar vala dine. 24

25 To sanne og ein usann Samarbeidslæring Førebuing: Del klassa i A- arar, B- arar og C- arar Leseoppdrag liming: A- arane lagar minst 6 påstandar frå fordeler og ulemper, 4 sanne og 2 fleip B- arane lagar minst 6 påstandar frå faguttrykk og forarbeid før du limer, 4 sanne og 2 fleip C- arane lagar minst 6 påstandar frå limfuge og HMS, 4 sanne og 2 fleip Gjennomføring: Set elevane i gruppe på 3 med ein A, ein B og ein C- ar. Spelar fleip /fakta med påstandane sine. 25

26 FORELESING: Lytt-noter-stopp-del: Lærar underviser/foreleser i min og elevane noter Elevane deler informasjonen ved å summere notata sine med sidemann og fyller inn eventuelle manglar. Fortset førelesing i min 26

27 Leseprosessen å jobbe systematisk med fagtekstar T E M A Før -aktivere forkunnskap -definere mål og hensikt Under skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. stadfeste eller avkrefte meiningar/hypotesar etter kvart som han les. få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese, lære dei å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. ta grep ved manglande forståing Etter summere opp og forsøke å sjå heilskapar. reflektere over kva ein har lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna forståing. finne ut kva han kan om emnet og kva han må jobbe meir med. lage samandrag og konklusjon Arbeidskrav 27

28 Oppsummering hittil. Eitt ark per par. De skal løyse annakvar oppgåve slik: o 1-aren skal løyse fyrste oppgåve ved å forklare munnleg kva som skal skrivast ned. o 2-aren er skrivar og noterer det 1-aren seier. Han kan og supplere. Når neste oppgåve skal løysast byter de roller. 28

29 «Rundskriv» Utstyr: Eit A4 ark til kvar elev Grupper på 3-4: Del i A- arar, B- arar og C- arar. A- arane skriv fordeler og ulemper ved liming, B- arane skriv faguttrykk og forarbeid før du limer og C- arane skriv limfuge og HMS på sidan si. Metode: A) Noter dine forslag på arket ditt. 3 minutt 29 B) Send arket til sidemann på di venstre side. Han/ho les forslaga og noterer sine forslag. C) Arket går rundt til det kjem attende til deg. Ein A- arar, B- ar og C- ar les forslaga på arket sitt. Diskuter og suppler. 3 minutt 10 minutt

30 30 Sjekk testen.

31 Alt er betre enn å berre seie.. «Les frå side 67-74» Å lese med ulike «briller». Gi ALLTID elevane ei bestilling som hjelper dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått. 31

32 Lesestrategiar Norske lærarar brukte lesestrategiar i undervisninga si, men ikkje så systematisk og målretta som i mange andre land, og dei ventar gjerne lenger før dei sette inn tiltak til elevar som ikkje følgde normalen for leseutvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2003) 32

33 Før prøva: Lag fuskelapp på det du ikkje kan.

34 Oppsummering UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING Summer for deg sjølv: 3 prinsipp som kan styrke lesinga i TIP. 3 metodar du vil ta med deg til eigen praksis. 34

35 Kva er livet utan godt handverk? Das Handtwerk 35

36 Kjelder: Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV. Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S. Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss ). Universitetsforlaget Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder. I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss ). Oslo: Iniversitetsforlaget. Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget. Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget. Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget. Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I. Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss ). Oslo: Cappelens Forlag. Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06. Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. NDLA NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser