Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr
|
|
- Rikke Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem
2 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skole enn læreren. A teachers job is not to make work easy. It is to make it difficult. (Hattie, 2009)
3 Rammeplan for prak-sk- pedagogisk utdanning (2003)
4 FOU= Forskning Og Utvikling Lærere skal utvikle et forskende blikk på egen undervisning, for slik å endre og utvikle undervisningen i positiv retning. Oppmerksomheten rettes mot deler av konkret praksis som man ønsker å forbedre i en utviklingsprosess Erfaringene gjøres kjent for andre, slik de kan bidra til utvikling av praksisfeltet (Postholm, 2009).
5
6 Substansutvikling
7 Eg hate å lese.. Det er så lite. Eg må bare lese det om att og om att Dette kan de lesa i fyste klasse.. Livet i steinalderen
8 Dette var kjekt å lesa, nå lære eg någe. - Å lese for å lære fag
9 En prosessorientert forståelsesopplæring: - tre faser i leseprosessen (Kulbrandstad, 2003) Førlesing Lesefasen Etterlesingsfasen
10 Lesefasen: - å gi et spesifikk leseoppdrag - å finne informasjon i tekst (1.aspekt i lesing)
11 Lesefasen: - å gi et spesifikk leseoppdrag - å finne informasjon i tekst (1.aspekt i lesing)
12 Strategiutvikling (Løvland, 2011) være i tekst lærer regisserer bruk av tekst (lesingen) fokus på strategier for å forstå teksten tilegne seg sentrale ord og begreper, faglig kunnskap fokus på lesing fokus på det multimodale en teksthendelse som er styrt av lærer, men aktiviserer elvene Substansutvikling være i substans lærer skaper klasseromsteksten lærer styrer aktiviteten lærer formidler egne erfaringer og perspektiv på stoffet sterkt innslag av verbalspråk lite bruk av tekst Fare: bare noen få er aktive, resten involvere seg ikke på en måte som skaper læring
13 Leseren i LK06 ny leseopplæring på 1. og 2.trinn? Leseopplæring på 1.og 2.trinn kan ikke bare dreie seg om arbeid med kodeknekking. Det må også arbeides med motivasjon, leselyst, lesestrategier og lesemåter. Eleven på 1.trinn må også lære seg å hente ut kunnskap fra tekst på enten den er på skjerm eller papir (Solstad, 2011).
14 Hvordan opparbeide seg et skriveoverskudd? være i tekst subjektiv relevans finne spesifikk informasjon i tekst fokus på sentrale begreper substansutvikling lesing av fagtekster som hjemmelekse
15 Navn: Eg e trøtte men eg vil skriva merr MÅL : Jeg kan skrive en fagtekst om steinalderen. Kriterier: Jeg har brukt overskrift. ELEV KOMMENTARER LÆRER KOMMENTAR Eg e komt t andre sidå Jeg har brukt minst 6 fagord: f. eks boplass, jegere, samlere, våpen, redskap, mat, dyreliv, klær, helleristning/bergbilde. Jeg har laget tegning til teksten. Jeg har skrevet stor bokstav i begynnelsen på setninger og satt punktum til slutt.
16 Vurdering for læring - Eg vet i jaffall ka eg ska øve på. Eg vil kje skrive i steinalderen i kver setning.
17 Hvordan fungerte en prosessorientert forståelsesopplæring ved bruk av fagtekster på 2.trinn? Suksessfaktorer: kombinasjon av substans- og strategi utvikling ----> skapte interesse oppøvde forståelsesstrategier i fag. oppøvde forståelse av sentrale ord og begreper. fikk skriveoverskudd/subjektiv relevans autentiske spørsmål samtale om tekst være i tekst over tid fagtekster passer for både svake og sterke lesere med tilpasninger Utfordringer: å finne tilpasset tekst i læremidlene tar tid å sette sammen og lage tekster selv og utvikle nye oppgaver Eg like å lære Ingen protest på å lese leksen 3 ganger. Eg lære best når eg lese sjøl
18 Ny lese- og skriveopplæring på 1.og 2.trinn? lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. fagtekster som grunnlag for leseopplæring. starte tidlig med en variert opplæring/pendle mellom aktiviteter. ulik tilnærming til ulike teksthendelser. kombinere skjønnlitterære tekster og fagtekster som grunnlag for å oppøve forståelsesstrategier. alle elever på 2.trinn har vært involvert i prosjektet. viktig at både svake og sterke lesere møter samme type tekster.
19 Ny praksis? gir faglige u)ordringer og s-ller større krav u<ordrer elevene med mer tekst jobber systema-sk med ord og begreper lager oppgaver -l de ulike temaene selv og tenker all-d at elevene skal oppøves i fagrelevant lesing og skriving. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr
20 Litteraturliste: Engen, L. og Helgevold, L. Leselos Veiledningsheftet. Lesesenteret Hattie, J Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement, Taylor & Francis Håland, A. m.fl Lesing Er Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret Kulbrandstad, L. I Lesing i utvikling. Fagbokforlagets Kunnskapsdepartementet Kunnskapsløftet- læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Løvland, A På jakt etter svar og forståing. LNU/Fagbokforlaget Postholm, M. B. og Moen, T Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Universitetsforlaget. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B Prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene. I: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene. Novus forlag Solstad, T Grunnleggende leseopplæring. I: Maagerø, E. og Skjelbred, D Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene. Novus forlag.
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerHøring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerPedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerFramtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje
Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerLesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon
Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon FYR-skulering Oslo hausten 2015 15.11.15 lesesenteret.no Innhald Lese i TIP Grunnleggande ferdigheiter Leseprosessen aktivitet og
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerLesing 1 og 2. Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Undervisningssemester: 2 + 2. Emnekode:
Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet
DetaljerHøst og vår FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110
Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110 Det humanistiske fakultet, Nasjonalt
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerFort ferdig eller lurt lest?
Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen
DetaljerUtdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.
Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første
DetaljerLesing av fagtekster. Wenche Erlien
Lesing av fagtekster Wenche Erlien Tema for kurset Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring i fag? innlæring av begreper leseengasjement lesestrategier før, under og etter lesing Viktigste
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15
Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerVerktøy i arbeid med kvalitetsvurdering. Guro Karstensen Avdeling for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering Guro Karstensen Avdeling for skoleutvikling Verktøy i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet Verktøy som kan støtte arbeidet med å skape felles diskusjon og
DetaljerDen kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl
Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerÅ bruke enkle strategier for leseforståelse
Tirsdag 29. mars Parallellsesjon 10.30 11.15 Å bruke enkle strategier for leseforståelse v. Liv Engen, Lesesenteret Bruke enkle strategier for leseforståelse Fra: Norsk 2. trinn 2 Men hva er egentlig Enkle
DetaljerKontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerBruk av it s learning
Bruk av it s learning Hva er it s learning? It's learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i skolen. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer
DetaljerVirksomhetsplan. Skoleåret 2014/2015. Grønnåsen skole Et godt sted å være et godt sted å lære
Virksomhetsplan Skoleåret 2014/2015 Grønnåsen skole Et godt sted å være et godt sted å lære INNHOLD 1. Innledning... 2 2. Visjon for Bodøskolene 2016 Skolestrategi 2012 2015... 3 3. Skolens satsningsområder
DetaljerLæremidler i en sammensatt tekstkultur. Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder
Læremidler i en sammensatt tekstkultur Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder En kommunikasjonsrevolusjon The world of communication is not standing still. The communicational world of children now
DetaljerModulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerLesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene
Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden
Detaljer«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle
Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel
DetaljerEn modell for bærekraftig læring
Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerHvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen
TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende
DetaljerSENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR
EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen OPPGAVETEKSTEN* LK06 legg opp til at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile skoleløpet.
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen
DetaljerLæringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15
Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene
Detaljer1 Støttende relasjoner
Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
Detaljer5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt
43 5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt bidrag til bodskapen utan sjølv å gå gjennom medvitets port Rommetveit, 1972, side 55 Ord både i tale og i skrift er
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerKva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011
Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje
DetaljerLeseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013
Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole
Detaljer3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring
24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerEvaluering av egen skole som kristen skole PÅ SKOLEN MED JESUS, ELLER?
Evaluering av egen skole som kristen skole PÅ SKOLEN MED JESUS, ELLER? Bakgrunnsteppe Masteroppgave På skolen med Jesus? Bevisstgjøring Hva slags skole ønsker vi? Behov for systemer styringsverktøy Skole
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Prosjektplan for Nordbygda skole Skoleåret 2013-2014 På rett spor? K3 K2 K1 Lederteam: Tone Ragnhild Ryen, Siri Skarvang Helseth og Åse Dalebø Bakgrunn for prosjektet - problembeskrivelse
DetaljerARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy
ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy INNHOLD Fakta om skolen Organisering av undervisning Hjem-skole samarbeid Mangfold beriker miljøet Overgang fra ungdomsskole
DetaljerÅ arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.
Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering
DetaljerEva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag. Universitetsforlaget
Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag Universitetsforlaget Innhold Forord KAPITTEL I A lese i alle fag Av Eva Maagero og Elise Seip Tonnessen Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4
ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET
DetaljerBetydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl
Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine
DetaljerLesing som grunnleggande ferdigheit i yrkesfaglege programfag
Lesing som grunnleggande ferdigheit i yrkesfaglege programfag Helse og oppvekstfag FYR-skulering Oslo hausten 2015 14.10.2015 lesesenteret.no Grunnleggande ferdigheiter Lesing som grunnleggande ferdigheit?
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen FORELDREVEILEDNING RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Vedlegg: Opplegg i 8. klasse som eksempel Saksopplysninger:
DetaljerGAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015
Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 Visjon for Gamlebyen skole: Her starter fremtiden - Det grunnlaget som legges i barneskolen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerNORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerBeskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.
Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Bjørklund Elever 2011 65 2012 62 2013 44 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerJo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.
Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor
DetaljerSKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON
SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen
DetaljerBarneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004
Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305
Detaljer