Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for andre del, Modul 2: Den andre leseopplæringen, på 15 studiepoeng. Innledning Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I er et resultat av Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet. Faget er praksisrettet ved at deltagernes yrkeserfaring i størst mulig grad skal knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen. I Kunnskapsløftet legges det vekt på elevenes evne til å lese og skrive ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve. Det legges også vekt på elevenes forståelse av egen lese- og skriveutvikling. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag. Lesing og skriving er slik grunnleggende ferdigheter. Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes leseog skriveutvikling. Studiet vil fokusere på både de tekniske og de kommunikative sidene ved lesing av skriftlige og sammensatte tekster, samt tilpasset leseopplæring. Videreutdanningen vil gå over ett semester, med oppstart januar Målgruppe Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I er et studium for lærere på grunnskolens barnetrinn. Opptakskrav for studiet er avsluttet allmennlærerutdanning med norsk i fagkretsen eller tilsvarende utdanning. Det er en forutsetning at deltagerne har kontakt med en barneskole der de har mulighet for å hente inn materiale og ta del i læringsarbeid.

2 Forventet læringsutbytte Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I (30 stp) går over to moduler à 15 studiepoeng. Følgende læringsutbytte gjelder for Modul 2. (Noen av punktene vektlegges i begge moduler, andre har hovedfokus i første eller andre modul.) Kunnskaper Studenten har kunnskap om hvordan barn utvikler språk og begreper, muntlig og skriftlig har kunnskap om teorier og nyere forskning om lesing, med vekt på den andre leseopplæringen har kunnskap om leseopplæring i flerkulturelle klassemiljø har kunnskap om lesing som grunnleggende ferdighet har kunnskap om sjangrer og lesemåter i fagtekster har kunnskap om barnelitteratur i ulike sjangrer har kunnskap om sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiv Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere lese- og skriveopplæringen i ulike fag og på ulike trinn, og grunngi faglige valg kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i den andre lese- og skriveopplæringen, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevansker kan stimulere elevene til god lese- og skriveutvikling, og legge til rette for at elevene utvikler leseforståelse, skrivekompetanse, leseglede og skrivelyst kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter

3 Generell kompetanse Studenten er en sikker språkbruker, både muntlig og skriftlig kan arbeide med den andre lese- og skriveopplæringen i flerkulturelle klassemiljø kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med lese- og skriveopplæring og elevers lese- og skriveutvikling i og på tvers av fag kan legge til rette for at arbeidet med lesing og skriving av fag- og skjønnlitteratur styrker elevenes læring og danning har informasjonskompetanse og digital kompetanse kan bidra til å utvikle lokale leseplaner, og kan benyttes som lese- og skriveveileder i eget kollegium Innhold Å lese og skrive som grunnleggende ferdigheter o Komponenter og faser o Sjangrer, skrive- og lesemåter o Multimodale utfordringer o Lesing og skriving når norsk er andrespråket o Vansker og tiltak o Kartlegging, vurdering og tiltak Å utøve og utvikle faglitterær kompetanse o Modelltekster og skriverammer o Vurdering og skriveutvikling o Skriving og lesing av sammensatte tekster o Skriving og lesing når norsk er andrespråket o Å skrive og lese digitale tekster Å utøve og utvikle skjønnlitterær kompetanse o Den litterære samtalen og utvikling av litterær kompetanse o Lesing og skriving av skjønnlitteratur o Stimulering til leselyst og skriveglede

4 Organisering og arbeidsmåter Studiet er nettbasert, men med tre obligatoriske samlinger over to dager (torsdager og fredager). På samlingene vektlegges undervisning, studentaktive læringsformer og erfaringsutveksling. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen både på samlingene og på nettet. Læringsarbeidet vil søke å knytte sammen lærernes egen undervisningserfaring og -praksis med relevant teori. NLA Høgskolen bruker den elektroniske læringsplattformen it s:learning. Kontakten mellom samlingene vil foregå her, både studentene imellom og mellom fagveileder og student. Studentene skal møtes til nettsamlinger og gi hverandre respons på fagtekstarbeid. Fagveileder vil bidra med innspill og veiledning. Vurdering Arbeidskravene under underveisvurdering må være godkjente før studentene kan levere inn fagtekst og refleksjonsnotat til avsluttende vurdering. Underveisvurdering Tre muntlige framlegg i gruppe med refleksjonsnotat Deltakelse i fem nettsamlinger Ett refleksjonsnotat fra nettsamling Utkast til fagtekst som fagveileder og medstudent(er) skal respondere på Respons på en medstudents fagtekst Oppmøte på samlingene Litteraturliste over selvvalgt pensum Avsluttende vurdering Fagtekst Refleksjonsnotat knyttet til arbeidet i modulen Studentene vurderes etter sin evne til å bruke sine kunnskaper i et selvstendig arbeid med en fagdidaktisk problemstilling. Fagteksten knyttes til praksis og arbeides fram gjennom veiledning / respons fra fagveileder og medstudent(er). I refleksjonsnotatet skal studentene drøfte læringsutbyttet av arbeidet i modulen.

5 Det vil bli gitt karakter etter en gradert skala fra A til F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. Pensum Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I B. K. Nicolaisen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s ). Oslo: Det Norske Samlaget. Anmarkrud, Ø. & Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Bråten, I. (2007). Leseforståelse komponenter, vansker og tiltak. I I. Bråten (Red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Bundsgaard, J. (2008). Skærmlæsning. I A. Mangen (Red.), Lesing på skjerm (s ). Stavanger: Lesesenteret. Ellingsen, E. (2008). Samtaler om litteratur i klasserommet. I E. Selj & E. Ryen (Red.), Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Haug, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (Red.). (2012). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring (s. 9 75). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Haugaløkken, O. K., Evensen, L.S., Hertzberg, F. & Otnes, H. (Red.). (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s og s ). Oslo: Universitetsforlaget. Helgevold, L. & Engen, L. (Red.). (2006). Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Stavanger: Lesesenteret. Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk (s og s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hvistendal, R. (2007). Unge lesere fra språklige minoriteter. I I. Bråten (Red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Iversen, H. M. & Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Iversen, H. M. & Otnes, H. (2009). Å være digital i norsk. I H. Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Kverndokken, K. (Red.). (2014). 101 skrivegrep om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping (s og s ). Bergen: Fagbokforlaget / LNU.

6 Kvithyld, T., Kringstad, T. & Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Lillesvangstu, M., Tønnessen, E. S. & Dahll-Larssøn, H. (Red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse (s ). Bergen: Fagbokforlaget / LNU. Løvland, A. (2006). Sammensatte tekster en multimodal utfordring? I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (Red.), Å lese i alle fag (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Maagerø, E. & Tønnessen, E. S. (2002). På vandring i fortellingens og kulturens skoger. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Maagerø, E. (2002). Utvikling av sjangerkompetanse. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Moskvil, M. E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (Red.), Å lese i alle fag (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, H. (2009). Å være digital. I H. Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. Selj, E. (2015). Skrivekyndighet og de nye skriverne i utdanningssystemet. I A. Golden & E. Selj (Red.), Skriving på norsk som andrespråk vurdering, opplæring og elevens stemmer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Skjelbred, D. (2006). Sjangrer og lesemåter i fagtekster. I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (Red.), Å lese i alle fag (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Steen-Paulsen, M. & Wegge, K. (2008). Veiledet lesing. Metodehefte med dvd. Oslo: Cappelen. Tekstpensum To selvvalgte lærebøker To selvvalgte fagbøker To selvvalgte digitale fagtekster

7 En selvvalgt episk bildebok utgitt etter år 2010 En selvvalgt fortellingsbok utgitt etter år 2010 En selvvalgt roman utgitt etter år 2010 En selvvalgt episk digital tekst Alle tekstene utenom den selvvalgte romanen skal kunne brukes i den andre leseopplæringen.