Lesing som grunnleggande ferdigheit i yrkesfaglege programfag

Transkript

1 Lesing som grunnleggande ferdigheit i yrkesfaglege programfag Helse og oppvekstfag FYR-skulering Oslo hausten lesesenteret.no

2 Grunnleggande ferdigheiter

3 Lesing som grunnleggande ferdigheit? Ferdigheter som ikkje tilhøyrer eit bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggande er ikkje det same som «enkel». Er ein forutsetning for å utvikle fagleg kompetanse. 3

4 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for a legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for a kunne gjennomføre viderega ende opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 4

5 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter mester lærling Grunnleggende ferdigheter mester lærling? modellering 5

6 Læreplanane om grl. Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny kunnskap og innsikt. Å forstå det ein les i faglitteratur, statistikk, lovtekstar og plandokument, er sentralt og gjer den enkelte og fagmiljøet rikare. Å kunne lese i ambulansefaget innebærer å forstå prosedyrer, aktuell merking, regelverk, instrukser og pasientrapporter for å ivareta sikkerheten. Å kunne lese innebærer også å kunne sette seg inn i og forstå faglitteratur for å holde seg faglig oppdatert. Å kunne lese i helsearbeiderfaget innebærer å forstå innholdet i ulike tekster og skjemaer, pasientdokumenter og planer, statistikk og relevant regelverk. Å kunne lese innebærer også å kunne forstå og sette seg inn i faglitteratur for å holde seg faglig oppdatert. Å kunne lese i barne- og ungdomsarbeiderfaget innebærer å forstå og sette seg inn i faglitteratur for å holde seg faglig oppdatert. Det innebærer å kunne forstå innholdet i tekster og planer for virksomheten og i relevant regelverk som gjelder for arbeidsplassen. Det innebærer å kunne holde seg orientert om barne- og ungdomslitteratur. Å kunne lese i helseservicefaget inneber å forstå og tolke innhaldet i ulike fagspesifikke tekstar. Det vil også seie å kunne forstå og setje seg inn i relevant faglitteratur. Å kunne lese i fotterapi og ortopediteknikk innebærer å forstå og tolke innholdet i ulike fagspesifikke tekster. Det vil også si å kunne forstå og sette seg inn i relevant faglitteratur. Å kunne lese i hudpleiefaget innebærer å forstå innholdet i faglitteratur, brukerveiledninger, kartoteker og relevant regelverk, og å tilegne seg ny kunnskap og innsikt i faget. 6

7 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av same sak. FØR UNDER ETTER UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING 7

8 Mål for økta Lære meir om lesing og lesemetodar og føle det er nyttig for arbeidet ditt i klasserommet. Vurdering Munnleg oppsummering. 8

9 9

10 Å lese Sprutskriv i 3 minutt Kva erfaringar har du med elevane sine lesevanar? Fleip eller fakta Legg vekk testen inntil vidare.. 10

11 Å lese Ordavkoding x forståing «handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster» (Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter) Å lese ein fagtekst ( UiS Lesesenteret) 11

12 Leseoppdrag 1 til «Å lese fagtekst» Finn viktige ord og uttrykk om lesing Skriv dei inn i ordbanken din 12

13 13 Å jobbe med omgrep er ein prosess

14 14

15 Å forstå orda Kroppen består av mange billionar celler. Kvar enkelt celle er lita. Sædcella, som er den minste cella, er 1/1000 millimeter. Den største cella i kroppen er eggcella. Ho er 1/5 millimeter. Å mestre fagenes språk og sjangrer er på mange måter det samme som å mestre fagene (Astrid Roe 2007) Cellene Naudsynt i kroppen å lære ser elevane ulike ut, faguttrykka avhengig av før kva lesinga oppgåver startar dei elles vil lesinga stoppe opp og motivasjonen svekkast. har. Ei nervecelle har lange utløparar for at ho skal kunne sende beskjedar rundt omkring i kroppen. Kroppen vår består av mange organsystem, og organsystema består av mange organ. Dei ulike organa i kroppen jobbar saman for å utføre bestemte oppgåver. Desse organa samarbeider, og dei er til saman eit organsystem. I tillegg til dette samarbeider alle organsystema og utgjer til saman heile kroppen. (Helse og livsstil; Aschehoug) 15

16 Å forstå orda Mange har rekna ordavkoding som særs viktig for at elevane skal utvikle god leseforståing. Den aller viktigaste komponenten er avkoding av einskildord. Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha ei automatisk ordavkoding for å kunne forstå innhaldet i det han les. 16

17 Forkunnskapar Eit motsett syn til ordavkoding som den viktigaste komponenten til leseforståing, er tydinga av elevane sine forkunnskapar om emnet. Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle. Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing Bråten (2007) 17

18 Førlesing Eit viktig undervisningsprinsipp og ein læringsstrategi. Ein hentar fram, deler og nyttar bakgrunnskunnskap. -livserfaring er ei kjelde til kunnskap Leseprosessen må vere omgitt og gjennomsyra av bakgrunnskunnskapen. -Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida, både før, undervegs og etter at ein har lese. 18

19 Veldig få elevar reflekterer over kva kapitlet kjem til å handle om. ser på overskriftene i teksten. les nøkkelord på fyrste side i kapitlet. stiller spørsmål til føremålet med lesinga. blar gjennom sidene for å få ei oversikt over teksten. ser på bileta i teksten. tenkjer gjennom kva dei kan om emnet frå før. Mortensen-Buan,

20 Dei fleste reknar med at dei skal svare på spørsmål i boka i etterkant les for å bli fort ferdige Mortensen-Buan,

21 21

22 Undervegslesing Merksemda er vendt både bakover og framover på ein gang. Lesaren får enten stadfesta eller avkrefta meininger eller hypoteser etter kvart som han les. Skape ny læring på grunnlag av bakgrunnskunnskap Det gjeld å få elevane til å stoppe undervegs og tenke etter kva dei har lese. elevene lærer å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les. 22

23 Å lese fagtekst Førebuing: Lim inn 1 post-it-lapp per side i teksten Oppdrag: 1. Les ei side 2. Summer og skriv viktige faktaopplysningar frå sida på post-it lappen din 3. Fortset slik så langt du kjem på 5 min. 4. Samanlikne dine notat med sidemann sine. Forklar vala dine. 23

24 24

25 Etterlesing Etter at lesingen er avslutta, er det viktig å summere opp og forsøke å sjå heilskapar. Tenke utover teksten og reflekterer over kva ein har lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna forståing. Lage samandrag og konklusjon. Eleven skal her finne ut kva han kan om emnet og kva han må jobbe meir med. Jamfør vurderingskriteria. 25

26 Oppsummering hittil. I par: Eitt ark per par. De skal løyse annakvar oppgåve slik: o 1-aren skal løyse fyrste oppgåve ved å forklare munnleg kva som skal skrivast ned. o 2-aren er skrivar og noterer det 1-aren seier. Han kan og supplere. Når neste oppgåve skal løysast byter de roller. 26

27 27 Sjekk testen.

28 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av same sak. FØR UNDER ETTER UNDERVISNING/ STRATEGIAR MÅL Baklengs planlegging VURDERING 28

29 Å lese med ulike «briller». Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått. Til dømes: Å leite etter konkrete opplysningar. Finne faguttrykk og omgrep. Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare erfaringar og kunnskap. Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om. Ser etter positive ord og morosame setningar. Finne kva i teksten som irriterer eller provoserer. 29

30 Lesestrategiar Norske lærarar brukte lesestrategiar i undervisninga si, men ikkje så systematisk og målretta som i mange andre land, og dei ventar gjerne lenger før dei sette inn tiltak til elevar som ikkje følgde normalen for leseutvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2003) 30

31 Oppgåve Gruppe på 5-6: Oppgåve: 1) Myldre omkring ulike før-, under- og etterlesingsmetodar ein kan nytte i temaet konflikthandtering. Læringsmål: få kunnskap om ulike typar konfliktar og ulike måtar å handtere dei på. Vurdering: Skriftleg innlevering, faktaprøve, munnleg prøve 31

32 «Rundskriv» Utstyr: Eit A4 ark til kvar person. Førebuing: 1. Del dykk i A-arar, B-arar og C-arar. 2. A-arane skriv førlesing, B-arane skriv undervegslesing og C- arane skriv etterlesing øvst på sida. Metode: A) Noter dine forslag på arket ditt. 3 minutt B) Send arket til sidemann på di venstre side. Han/ho les forslaga og noterer sine forslag. 3 minutt C) Arket går rundt til det kjem attende til deg. Ein A-arar, B-ar og C-ar les forslaga. Diskuter og suppler. 32

33 Heilt på tampen.. Nokre idéar til før-, under- og etterlesingsstrategiar for temaet konflikt. «Bit for bit» på neste side: Her er linken: 33

34 Vi skal byrje med nytt tema: Kva skjuler seg?

35 Tema: Konfliktar A)Film: (1 minutt) IGP individuelt to og to plenum B) Tenkeskriv i 3 min. om kva du legg i ordet «KONFLIKT» Summ med sidemann i 2 min. Plenum: Kva har de snakka om? Kva legg de i ordet «konflikt»?

36 Episode Inger Hagerup B)Les diktet «Episode» Oppgåve: Kva tyder ordet episode? Kva ord/uttrykk seier noko om konflikt? Finn du skildring av kroppsspråk i diktet? Ser denne tolkinga av diktet «Episode» av Inger Hagerup C) Les gjennom side? til? og skriv ned det du meiner er faguttrykk i tema konflikt. D) Gå saman to og to og diskuter kva de meiner faguttrykka tyder. Det var på ingen måte noen trette. Aldeles ikke, sa han. - Takk for mat Og ordene falt høflige og lette og blinkende av gammelt, islagt hat. Og: Velbekomme! svarte bare hun. Så skjøv hun stolen inn til spisebordet, mens hennes smale, sammenknepne munn bygget en uforsonlig mur bak ordet. De stod et lydløst øyeblikk på vakt og lette begge etter nye våpen, den spisse setningen de skulle sagt, den aller siste beske, lille dråpen. Hun følte ordene bli giftig til. Den gule fryden ved å kunne såre slo ut i henne, hensynsløs og vill. Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret. Og plutselig ble hennes øyne fulle i en avmektig, uforklarlig smerte. Hun merket dypt bak hat og nag og kulde den spente streng fra hans til hennes hjerte

37 1. Skriv overskriftene på lysarka 2. La elevane fylle på med det dei meiner høyrer heime på kvart 3. Fullfør førelesinga saman med elevane.

38 Maks 3-4 deltakarar. A trekkjer ein lapp med spørsmål frå tema, og svarar. Når A er ferdig kan fyrst B utfylle A sitt svar, så C og til slutt D. B trekkjer eit nytt spørsmål og svarer. C utfyller, så D og til slutt A. C trekkjer NB!! Tenk at spørsmålsstillinga skal ha ulik vanskegrad.

39 Spørsmålstilling: Case: Anne har bilen i dag fordi ho har det travelt. Først skal ho på arbeid, så må ho handle. Dessutan skal ho hente ungane i barnehagen. Nivå 1: Kven har bilen? (pinsettspørsmål) Nivå 2: Kvifor har Anne bilen? (tenk og leit) Nivå 3: Kor gamal er Anne? (dra slutningar) Nivå 4: Korleis påverkar me barna når me har det travelt? (bruke kunnskap ut over det som står i teksten. Reflektere)

40 Før arbeidskrav: Eleven tek fram kriteria for tema og vurderer seg sjølv.

41 Lag fuskelapp på det du ikkje kan. Om ein ikkje har brukt andre etterlesingsmetodar er kriteria på fagplanen eit godt verkty.

42 Kjelder: Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV. Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag. Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S. Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss ). Universitetsforlaget Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder. I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss ). Oslo: Iniversitetsforlaget. Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget. Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget. Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget. Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I. Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss ). Oslo: Cappelens Forlag. Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06. Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. NDLA NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser