Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011
|
|
- Torgrim Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Kjært barn har mange navn. Dette gjeld også omgrepet lesestrategiar. Medan det tidlegare vart snakka om studieteknikkar, lesemåtar og metodar, er det no stort sett snakk om strategiar. I faglitteraturen møter me omgrep som lesestrategiar, læringsstrategiar eller lesemåtar om kvarandre. I denne planen nyttar me omgrepet læringsstrategiar. Lesestrategiar handlar om korleis lesaren møter tekst for å skapa meining.
2 Når me snakkar om læringsstrategiar / lesestrategiar, tenkjer me i denne samanhengen på alle tenkje- og arbeidsmåtar som ein lesar kan nytta seg av, for å oppnå best mulig forståing og læring av en tekst. (Fagbok i bruk, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) Ein lesar som har tilgang til ein hel verktøykasse med ulike strategiar og er i stand til å velja verktøy som passar til dei utfordringane som teksten og formålet med lesinga gir, har gode lesestrategiar. Me kan grovt sett dele læringsstrategiane i to hovudgrupper; forståingsstrategiar og metakognitive strategiar. Forståingsstrategiar hjelper elevane til å planleggja og klargjera seg for lesing. Dei skal bearbeida, strukturera og omforma teksten, samt kontrollera og reflektera over eiga forståing. Med metakognitive strategiar meiner ein ferdigheiter som gjer oss i stand til å få innsikt i og kunna vurdera eiga lesing og læring. ( Lesing er, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) Lærings- og lesestrategiane er ikkje målet i seg sjølv. Det er derimot den forståinga eleven tileigner seg gjennom bruk av strategiane. Arbeidet med å utvikla lesestrategiar hos elevane må være ein naturleg del av det faglege arbeidet, ikkje lausrivne øvingar. Det er viktig at læraren er ein god modell i val og bruk av lesestrategiar. Det må gjerast eksplisitt, det vil seia at læraren forklarer tydeleg korleis strategiane fungerer og understrekar korleis gode lesestrategiar kan gjere elevane til betre lesarar. Gode vanar må etablerast tidleg. Det betyr at lærarane må vera gode modellar for elevane og praktisera varierte lesestrategiar i alle fag på dei lågaste trinna. Etter kvart kan ein forventa at elevane blir meir sjølvstendige i bruk av lesestrategiar. Alle lærarane har ansvar for at elevane utviklar gode lesestrategiar tilpassa tekstar med ulike fageige framstillingar og innhald (fagtekstar). Variert bruk av lesestrategiar er viktig på alle trinn og i alle fag. Lesestrategiar Lesestrategiar er bevisste planar for korleis ein skal angripa ein tekst. Dei vert ofte inndelte i tre hovudkategoriar: (Basert på «Lesing er», Lesesenteret 2008) 1. Førlesingsstrategiar. Målet med desse er å skapa interesse hos elevane, og gjera dei i stand til å kunna arbeida vidare med teksten:
3 tenkja over føremålet med lesinga orientera seg i teksten (bilete, innhaldsliste, overskrift) minna seg sjølv på kva ein trur ein kan frå før, aktivisera forkunnskapar velja lesestrategi ut i frå føremålet med lesinga 2. Undervegslesingsstrategiar. Me ønskjer at elevane skal tenkja og reflektera medan dei les: stoppa opp der det er naturleg i teksten (tenkja over, stilla spørsmål, snakka med andre) vurdera om lesestrategien dei har valt, passar til føremålet stoppa opp ved ord og uttrykk dei ikkje forstår lesa med «blyant i handa» (streka under, notera, tegna tankekart) 3. Etterlesingsstrategier. Elevene får muligheter til å vise hva de har lært: tenkja over føremålet med lesinga og spørja seg om kva utbyte dei har hatt av å arbeida med teksten spørja seg om teksten handla om det dei trudde arbeida med teksten for å visa kva dei har lært visa at dei kan bruka sentrale nøkkelomgrep Forklaringar Skumma Skumma: Førlesing og etterlesing. Skumlesing eller skumming er å lesa og oppfatta deler av teksten gjennom å sjå på bilete, overskrifter, tekstboksar, osv. Skumlesing gir oversikt over strukturen og innhaldet i teksten. Skumlesing skal ta kort tid! (frå sekundar til maks 1-2 minuttar.) 1. trinn BISON-overblikket vert brukt i mange lærebøker og er ein del av en skummestrategi: Bilete Innleiing - Siste avsnitt Overskrifter Nøkkelord. Å skumlesa er å lesa utvalde deler av teksten. Du kan: Lesa omslaget.
4 Tankekart Tidslinje Lesa opplysningar om forfattaren og boka Lesa forord og innleiing Lesa innhaldslista Lesa stikkordlista Lesa overskrifter Lesa utheva tekst Lesa definisjonar Sjå på figurar og lesa figur- og tabelltekstar Tankekart: Vert brukt som strategi for både førlesing, undervegslesing og etterlesing. Målet er å sortera omgrep og rydda for forståing og struktur i teksten som vert lesen. 2. trinn Skanna Tidslinje: En tidslinje kan teiknast om kva eleven undervegs i lesinga tenkjer om ei historisk hending, geografisk utvikling, oppskrift i matlaging og baking, matematiske oppgåver, naturfaglege forsøk, osv. Tidslinje kan også teiknast vertikalt. Skanna: Skanna på same måte som du skumles! Skanning minner mykje om skumlesing. Men det er éin viktig forskjell: I skumlesing er målsetjinga å få ein oversikt over det som står i teksten. I skanning er målsetjinga å finne fram til informasjon du er ute etter. Du kan skanna en tekst med dei same metodane og augerørslene som når du skumles: - Lesa utvalde deler av teksten. - Lesa heile eller store deler av teksten med passande augerørsler. 3. trinn Laga spørsmål: Kvifor? Kva? Kvar? Kva tid? Korleis? Kven? P å kva måte? Kva om? Tenk hvis? Laga spørsmål: Undring. Motivasjon. Spørsmåla som elevane eventuelt utarbeidde som førlesingsaktivitet, kan dei prøva å finne svar på gjennom etterlesinga. Dersom dette ikkje lar seg gjera, kan neste steg vera å laga kritiske spørsmål til det elevane las i etterkant av lesinga. Kvifor har forfattaren skrive akkurat dette? Kvifor har ikkje forfattaren valt å skrive noko anna? Kvifor var akkurat dette biletet plassert akkurat der? Etter å ha danna seg eit overblikk over bileta i teksten, overskrifter, innleiingar, nøkkelord og avslutningar, kan elevane ha svært god nytte av å laga spørsmål om teksten. Spørsmål om kva forfattaren kan ha meint ved måten å byggja opp teksten på, spørsmål og tid, stad, avstand, forhold, samanlikningar, spørsmål etter noko som manglar, spørsmål om noko som er rart, morosamt, eller spørsmål til noko som er kjedeleg, kunstig og pussig. Det å lage spørsmål til tekst, skal skapa et engasjement for forfattaren sitt handverk. Ordbank: Geometri figurer figurar passar passer sirkel trekant firkant rektangel hus Ordbank: Glosebok i alle fag, eller glosevegg i klasserommet. Førlesing, undervegslesing og etterlesing. Elevane kan gjerne begynna å fylla ut ordbanken sin før dei begynner med undervegslesinga (djupnelesinga). Dei omgrepa som i så fall ikkje stemmer med den eigentlege meininga med temaet,, vil likevel få noko å seia for eleven si totale forståing av emnet. Det å vita kva noko ikkje er, kan bidra til auka læring i forhold til taksonomien. Her får elevane eit utgangspunkt for å både å bruka og vurdera omgrepa opp mot kvarandre. (Døme: tusenbein = insekt? Nei.. men insekta stammar frå: tusenbeinet =leddyr) Kontekst:
5 4. trinn Kontekst: Som ein del av undervegs- og etterlesinga skal elevane her kunne nytta seg av spørsmåla sine og notat frå undervegslesinga, og reflektera over om det dei trudde teksten handla om, faktisk var det forfattaren av teksten hadde skrive. Som ein del av undervegslesinga skal elevane her kunna nytta seg av forkunnskapane sine og gissinga si frå skumminga av teksten, til å prøva å forstå deler av innhaldet i teksten ut frå konteksten. Det er her veldig viktig at elevane får beskjed om å leggja merke til, eventuelt notera seg ord dei forstår, og ikkje fokusera på dei orda dei ikkje forstår. Forståing ut frå kontekst handlar om forståing ut frå samanheng med noko elevane kan frå før, knytt til dei omgrepa dei er sikre på at dei forstår. 5. trinn VØL-skjema: Veit (om emnet frå før) Ordbok: Ønskjer å læra Har lært VØL-skjema: Dette skjemaet er svært nyttig i bruk for å aktivisera førkunnskapar, bidra til nysgjerrigheit, undring, gode spørsmål og bevisstheit om læringsprosess. Det å fylle inn i eit VØL-skjema (i første og andre kolonne) er typisk førlesingsaktivitet. VØL-skjema er oftast brukt av læraren som tavleaktivitet, men kan med fordel vera oppgåve til elevane både individuelt og i gruppe. Det å fylle inn i eit VØL-skjema (i siste kolonne) kan være ein undervegslesingsaktivitet. Det kan like gjerne også være ein etterlesingsaktivitet. Dette vel eleven sjølv. VØL-skjema er eit godt verktøy for å synliggjere utviklinga i elevane sin læringsprosess, skjemaet viser elevane kva dei har lært. Dette gir grunnlag for motivasjon og meistringsfølelse. Ordbok: Det å nytta ordbok er ein direkte aktivitet knytt til lesing undervegs. Kritisk bruk av omgrep må her modellerast av lærar. Det vert synda mykje omkring misforstått bruk av omgrep som elevane finn fram til i ordbøkene. Døm:. She played in a corps. Hun spilte i korps. (Evidesbasert uttale????) 6. trinn Avsnitt: Først Så--- Deretter Vidare Til slutt Avsnitt: Undervegs og etterlesing. Modellering av og fokus på avsnitt som strategisk lesing er ein del av skriveopplæringa, og kan knytast til aktiv bruk av blant anna tankekart. Ved å sjå på hovudomgrepet i midten og alle detaljane ut i boblene omkring, vil elevane letter læra seg oppbygginga av ein fagtekst og forenkla lesinga si gjennom avgrensing til innhald i kvartavsnitt. Spesielt overskriftene til kvart avsnitt. Storyboard: Storyboard: Her teiknar elevane det dei les, fortrinnsvis i ein tabell med seks rubrikkar. Dette for å avgrensa arbeidsmengda, men også for å læra elevane til å sortera viktig informasjon i ein tekst. Teikning av matematiske tekstar kan visa seg å hjelpa elevane til å avdekka vesentleg informasjon for rekneoperasjonane. Oppsummering: Oppsummering: Lese sammendrag Mange artikler og bøker inneholder sammendrag i begynnelsen eller på slutten. I enkelte bøker er det også
6 7. trinn I dette kapittelet har me presentert.. Venn-diagram: A a b B sammendrag i begynnelsen eller slutten av hvert kapittel. Leser du sammendragene før du leser hovedteksten, kan det gi en god oversikt over hovedpunktene i teksten. Dette kan gjøre det lettere å få med seg teksten, og kan gjøre at du leser med større oppmerksomhet og konsentrasjon. Sammendragene er svært nyttige for repetisjon. Venn-diagram: Samskjema brukes som betegnelse for diagrammet i enkelte lærebøker. Strategi: Sortere begreper og betydning av ulike emner, temaer og innhold (mål). I midten av diagrammet plasseres det som er likt, på hver side: Det er som forskjellig. På alle trinn: Videreutvikle bruk av strategier og diagrammer, og arbeide for økt bevissthet hos elevene på bruk av ulike måter å møte en fagtekst på.
7 STRATEGIARK FOR LESEGRUPPE Føregripa Skjønnlitterær tekst Eg spår at Fordi Faglitterær tekst Eg trur eg kjem til å læra Fordi Oppklara er eit vanskeleg ord fordi Derfor har eg sjekka om eg las ordet rett sjekka om eg kjenner ein del av ordet prøvd å finna eit ord som liknar lese litt vidare for å sjå om det får meining lese setningen om igjen prøvd å setja inn eit annet ord istaden Stilla spørsmål Her er nokre spørsmål eg kan stilla til gruppa (kven, kva, når, kvar, kvifor, korleis): Oppsummera Her er ei oppsummering av avnitt på side
8 Ulike lesestrategier Think alouds m.m Think - alouds: Think - along: Tell - backs: Skumlesing: Skanning: Fotolesing: Hurtiglesing: Reflekterende lesing/nærlesing Tenke høyt sammen med teksten. Denne strategien vektlegger forståelse. Man leser korte sekvenser, stopper opp og tenker høyt over det som er lest. Leseren tvinges til å saktne farten og tenke over lesingens innhold. Reflektere og tenke langsomt med teksten. Man lager lesestopp og reflekterer over hva som vil skje. Gjenfortelling er ikke en rigid og mekanisk utenatlæring, men viser en forståelse av teksten. Å få en kjapp oversikt over tekstens struktur og innhold. Beveger blikket hurtigere enn den maksimale lesehastighet, alle ordene blir ikke oppfattet, men du vil oppfatte nok til å få en oversikt. Skumlesing er også en effektiv måte å repetere på. Å finne en opplysning i en tekst. Skanning kalles også søking eller letelesing. Hensikten er å finne fram til bestemte temaer, ord eller opplysninger i tekst. Å få en kjapp oversikt over utformingen av en tekst. Fotolesing er å kaste et fort blikk over på sidene mens man blar gjennom boka. Med dette får man en oversikt over hvordan teksten er bygget opp og over en del av innholdet; overskrifter, bilder, illustrasjoner m.m. En god førlesingsstrategi. Å lese så fort at man så vidt får med seg de fleste ordene, og man forstår nødvendigvis ikke alt som står der. Er og en strategi som kan brukes til en første gjennomlesing av en fagtekst, men kan også brukes til repetisjon. Å forstå, bearbeide og tenke gjennom det du leser. Plukke ut viktigesetninger, stikkord osv.
Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing
Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerVegvisar til vilbli.no
Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerSlik leser jeg for å forstå!
Modum kommune Slik leser jeg for å forstå! Elevers fortellinger om egne læringsprosesser og bevisste valg av strategier for lesing av fagtekster Skrevet av Ann Elisabeth Gunnulfsen, prosjektleder. 1 Innhold
DetaljerNORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje
NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal
DetaljerVegvisar til vilbli.no for rådgivarar
Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerHalvårsplan, hausten 2011
Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen
Detaljer1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis
1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerSlik leser jeg for å forstå!
Modum kommune Slik leser jeg for å forstå! Elevers fortellinger om egne læringsprosesser og bevisste valg av strategier for lesing av fagtekster Skrevet av Ann Elisabeth Gunnulfsen, prosjektleder. 1 Innhold
DetaljerLÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen
LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerHalvårsrapport grøn gruppe- haust 2015
Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerKultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet
Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerEksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009
Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte:
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
Detaljeregevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst
Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
Detaljer3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga
DetaljerTema: Lesing i fag i teori og praksis.
Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar
DetaljerBergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012
Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar
Årsplan i norsk for 8.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar 35 Ulike lesestrategiar Gjere eleven bevisst på
DetaljerÅrsplan. for 3. årstrinn nynorsk
Årsplan for 3. årstrinn nynorsk Kapittel 1: Tre på rad Skulestart på 3. årstrinn 3A side 5 28 side 7 16 side 3 10 - lese enkle tekstar knytte til temaet: dikt, regler, spel og eventyr for samtale og munnleg
DetaljerVEKEPLAN 5. KL. Veke 3-4 2016 Namn:
VEKEPLN 5. KL. Veke 3-4 2016 Namn: Veke 3: 18. 22.jan 2016 MÅN TY ON TOR FRE 5 5B 5C 5 5 5B 5C 5 5 5B 5C 5 5 5B 5C 5 5 5B 5C 5 Matte Norsk Engelsk Norsk Norsk ata / Eng Matte Engelsk ym amfunnsfag Norsk
DetaljerArbeidsplan. Veke: 4 Klasse: 9B Orden: Elise og Marthe
Arbeidsplan. Veke: 4 Klasse: 9B Orden: Elise og Marthe Meldingar: FAG: MÅL: PÅ SKULE: orsk Kjenne att, samtale om Måndag: og vurdere innhald og Lese og skrive notat til verkemiddel i film (både kapittelet
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerÅrsplan mat og helse 7. trinn
Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerNY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen
NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland
ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland Kva er entreprenørskap? Entreprenørskap er ein dynamisk og sosial prosess, der individ, aleine eller
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerGrunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:
Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte
DetaljerOverordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune
Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerNynorsk. Eksamensinformasjon
Eksamen 27.05.2008 MAT1005 Matematikk Påbygging 2P-Y Elevar/Elever, Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del 2: Vedlegg:
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerIpad som politisk verktøy. Surnadal kommune
Ipad som politisk verktøy Surnadal kommune Bruk av Ipad Surnadal kommune har ei ordning med bruk av Ipad i samband med politiske møte Dette er ei frivillig ordning Det er fullt mogleg å bruke eige utstyr
DetaljerSøk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis
DetaljerKlare mål hyppig rettleiing
Klare mål hyppig rettleiing Tilbakemelding og framovermelding Mål del 1 Elevane kan omarbeida ein hypertekst slik at dei kan lesa og forstå. Elevane kan følgja ein instruksjon og laga plakat. Gjer Utført
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerVekeplan 9. klasse. Namn:... Veke 4. Matte Tall og forhold mellom tall. Samf Mat frå jorda Eng Relative pronomen og Lesing
Vekeplan 9. klasse Veke 4 Namn:.... Norsk: BOKMÅL: Lære bøyningsmønster svake verb lære om presens-og perfektum partisipp, parverb og verb på -s. Mål: NYNORSK: Lære setningsanalyse: subjekt, verbal og
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerTjuvar, drapsmenn, bønder og kongar
Ole Røsholdt Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar ei fagbok om Gulatinget Nynorsk Mangschou Bergen 2009 INNLEIING Dette heftet er laga for å gi læraren nokre praktiske tips om korleis boka om Gulatinget
DetaljerPlan for læringsstrategiar
Kvam herad Kvam ungdomsskule Plan for læringsstrategiar Kvam ungdomsskule Korleis jobba effektivt med læreboka? Heftet tilhøyrer: 1 Innhald Hovud-tema Under-tema Kva er læringsstrategiar? Læringsstrategiar
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerEksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07
Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)
DetaljerVELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE
VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar
DetaljerTIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012
1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerLesing som grunnleggande ferdigheit i yrkesfaglege programfag
Lesing som grunnleggande ferdigheit i yrkesfaglege programfag Helse og oppvekstfag FYR-skulering Oslo hausten 2015 14.10.2015 lesesenteret.no Grunnleggande ferdigheiter Lesing som grunnleggande ferdigheit?
DetaljerLesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon
Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon FYR-skulering Oslo hausten 2015 15.11.15 lesesenteret.no Innhald Lese i TIP Grunnleggande ferdigheiter Leseprosessen aktivitet og
DetaljerKursdagane 2009 Feilfrie bygg
1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerKROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.
KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter
DetaljerKvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet
Side 1 av 6 1. Formål Denne prosedyren skal sikre at det kvart år blir sett i verk minimum eit tiltak for å betre det mellommenneskelege. Mellommenneskelege problemstillingar bør i størst mogeleg grad
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerROS-analyse i kommuneplan
ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
Detaljer