Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Transkript

1 ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel - utforske kva som - kunne gjera greie for krevst for at ulike familieformer. Familien kjernen i samfunnet samfunn skal kunne s halde fram å korleis familien din er eksistere og med på å forma deg. 34 samanlikne to eller fleire kva roller du speler - utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire - Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. som tenåring. - kunne reflektera over kvifor me går på skulen. - Vita skilnaden mellom formelle og uformelle reglar. - Vita korleis ein som elev kan påverka skulekvardagen sin. 35 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Arbeidsmåter Elevvurdering korleis? - forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle - reflektera over tydinga av vennskap. ulike former for mobbing og vita kva ein kan gjerna når ein 36 Vennskap, s Artiklar på internett - Bruk av IKT - Rollespel - Elevlogg

2 sjølv eller nokon andre vert mobba. - gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at det blir respekterte. - vita kva lover som spesielt er retta mot barn. rettar ein får når ein fyller 13, 16 og 18 år. 37 Rettar og plikter for barn og unge s Artiklar på internett - Oppgåveløysing individuelt og i - Bruk av IKT. - Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. - Utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halda fram å eksistere og samanlikne to eller fleire - Kunne forklara omgrepet demokrati. - Vita kva velferdsstaten er og gje døme på utfordringar han står overfor. - Kunne reflektera over om internett kan styrkja demokratiet. 38 Demokrati som styreform s Lærarforelesing. - Oppgåveløysing. - Skriftleg prøve i kapittel 2, Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. - Gjere greie for oppgåver som kommunen og fylkeskommunen har ansvar for. - Kunne gjøre greie for korleis val vert gjennomført. - Vita korleis kommunen vert styrt. - Kunne finna fram til Kommunen og fylkeskommunen, s Medråderett i lokalsamfunnet, s Artiklar på internett Avisartiklar - Foredrag frå ein folkevald i Kvam, spørsmål frå klassen. - Miniprosjekt. - Elevlogg. - Presentasjon av prosjekt. Vurdering med karakter.

3 politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land. - Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla. eit dagsaktuell politisk spørsmål og gjera greie for partias haldningar til spørsmåla. - Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. - Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla. - kunne reflektera over media si rolle i samfunnet. Ver varsom-plakaten. - Kunne reflektera over korleis me vert påverka av media. - Kunne forklara omgrepet ytringsfridom og vurdera kvifor han er avgrensa. 43 Den fjerde statsmakta, s Artiklar på internett Aviser Nyhende på TV og i radio - Klassediskusjonar. - Oppgåveløysing individuelt og i - Arbeid med aviser, tv, internett og radio. - Lekseprøve. - søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder - kunne forklara kva ei kjelde er, og kva ein meiner med første- og andrehandskjelder. 44 Spor frå fortida, s Lærarforelesing. par og individuelt. - munnlege

4 kan framstille historia ulikt. - drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjon, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. ulike kjelder, og vita korleis ein kan undersøkja dei. - Kunne reflektera over kvifor kjelder kan tolkast ulikt. utfordringar med internett som kjelde. - kunne gjera greie for omgrepa opplysningstid, stendersamfunn, maktfordelingsprinsi ppet. ein opplysningsfilosof og kva han kjempa for. 45 Kven skal ha makt i eit land? s Lærarforelesing. par og individuelt. - Lekseprøve - drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjon, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. - drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjon, og følgjer som dette årsaker for den amerikanske sjølvstendekrigen. innhaldet i den amerikanske grunnlova og gje døme på kven som ikkje oppnådde fridom etter kunne forklara omgrepet revolusjon. årsaker for den franske revolusjonen. utveklinga i Den amerikanske revolusjonen, s Kjelder på internett Film Den franske revolusjonen, s Kjelder på internett Film - Lærarforelesing. par og individuelt. - Sjå film - Lærarforelesing - Oppgåveløysing individuelt og i - Rollespel - Innlevering av avisreportasje. Vurdering med karakter. - Prøve

5 fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. - Presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar. Frankrike dei fyrste åra etter revolusjonen. - Kunne beskriva revolusjonen ut frå to motstridande synspunkt. - Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag. - Finne døme på hendingar som har vore med på forme dagens Noreg, og reflektera over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. 1-2 Napoleon ein krigsglad herre, s Norden under napoleonskrigane, s Lekseprøve - Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag. - Finne døme på hendingar som har 3-4 Grunnlova i 1814, s Innleveringsoppgåve.

6 vore med på forme dagens Noreg, og reflektera over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. - Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag - Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen. - Finne døme på hendingar som har vore med på forme dagens Noreg, og reflektera over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. 5-8 Den industrielle revolusjonen, s Artiklar frå andre læreverk. Internett Film - Innleveringsoppgåve (dagbok). - Prøve Det uendelege versrommet,

7 vegetasjon, og - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn. vegetasjon, og s Sola, jorda og månen, s Internettartiklar Globus og kart, s Kreftene av det indre av jorda, s Store katastrofar, s Forvitring og erosjon, s Isen arbeider, s

8 vegetasjon, og vegetasjon, og vegetasjon, og Luftlaget rundt oss, s Høgtrykk, lågtrykk og vind, s Regn og snø, s Det livsviktige vatnet, s Natur og samfunn på kollisjonskurs, s

9 vegetasjon, og - Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. - Drøfte premissar for ei berekraftig utvikling. - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar. - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Klimasoner og planteliv, s Verdsdelane, s Prosjektarbeid - Elevlogg - Vurdering av munnleg framføring av prosjektarbeid.