Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Transkript

1 Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1

2 2

3 Innhaldsliste 1 Innleiing s. 3 2 Diagram og kommentarar Samla s kl. Gutar s kl. Jenter s kl. s kl. Gutar s kl. Jenter s kl. s kl. Gutar s kl. Jenter s kl. s kl. Gutar s kl. Jenter s Drøfting og samanlikningar s Konklusjon og oppsummering s Kjelder s. 87 3

4 4

5 Innleiing I dei siste åra har det vore stor pågang av digitale hjelpemiddel for ungdom. Gjennom tiår har er det registrert at leselyst blant ungdom har gått ned. Mange kjelder forklarer det med at World Wide Web har blitt meir og meir populært. Difor bestemte vi oss for at vi skulle undersøke dette. I Kvitebjørnprosjektet 2012 fekk vi i oppdrag å undersøkje lesevaner og leselyst blant ungdommar i nærområdet. Vi fann ut at vi skulle sende ei spørjegransking til Stranda - og Hornindal ungdomsskule. Vi tok sjølvsagt med vår eigen skule òg. Denne gruppa sitt arbeid har handla om å finne svara på den undersøkinga vi sendte til Stranda ungdomsskule. Formålet med undersøkinga er å finne ut av korleis lesevanene og leselysta er blant ungdommar i nærområdet. Dette tykkjer vi at vi no har danna oss eit bilete av. Vi har funne ut at det er overraskande mange som les. Meir om dette kjem litt lengre ut i rapporten. Først laga alle tre gruppene eit tital med spørsmål. Deretter samla vi alle spørsmåla, og så plukka vi ut dei aller beste. Men arbeidet var ikkje over enda. Vi var nøyde til å rettskrive alle saman. Det tok si tid kan vi vel si. Omsider, etter mange timar hardt arbeid var spørjegranskinga klar til sending. Til Stranda -, Hornindal- og Sunnylven Ungdomsskule. No har vi arbeidd oss gjennom sider på sider med svar, og vi har tasta inn alle observasjonane i Excel Dette tok usedvanleg lang tid, på grunn av feilteljing. Men omsider klarte vi å rette opp all feilteljinga og kome på gli igjen. Vi har delt alle svara inn i ulike grupper. Heile skulen, alle jentene, alle gutane, jentene 8., jentene 9., jentene 10., gutane 8., gutane 9. og gutane i 10. klasse. Som grunnlag for undersøkinga har vi nytta 126 av dei utfylte svarskjemaa. Det svarer til nesten alle elevane ved skulen. Om ein høgreklikkar på diagramma får ein opp Excel-arket med data. 5

6 Diagram- 8.klasse-9.klasse-10.klasse Diagram 1 Her var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. Dette diagrammet viser kva type litteratur ungdom les på Stranda ungdomsskule. Som vi ser er det fleirtalet som les bøker skjønn. 46 elevar av 126 (20,6%) kryssa av på bøker skjønn. Men det er ganske jamt mellom Bøker skjønn, Teikneseriar, aviser og magasiner. Diagram 2 I dette spørsmålet var E-bøker og Lydbøker innkludert i «lesegruppa». Her les fleirtalet bøker. 73 elevar (57.9%) les bøker, medan 53 elevar (42%) les ikkje bøker. 6

7 Diagram 3 I dette spørsmålet ville vi finne ut kor mange bøker ungdommane på Stranda les i løpet av eit år. På dette spørsmålet var det kun dei som les bøker som skulle svare. 69 av leserane svarte på spørsmålet. Nesten halvparten svarte at dei les 1-4 bøker, som er det lågaste svaralternativet. Diagram 4 Her kan vi sjå at det er veldig få som les bøker kvar dag. Dei fleste les kun ein gong i månaden. Men det er også ganske mange som les meir enn to gongar i veka. 7

8 Diagram 5 Dette diagrammet viser at dei 69 elevane på Stranda les ein del forskjellige sjangrar. Det som dei les minst av er Grøssarar, Science Fiction og Faktabøker. Diagram 6 Dette diagrammet viser at det er svært få som les E-bøker. Det er kun 2 elevar (2,9%) som les E-bøker ofte.42 elevar (60%) har aldri lest ei E-bok. 8

9 Diagram 7 Her kan vi sjå at det er ingen som høyrer ofte på lydbøker. 37 elevar (51%) har aldri høyrt på Lydbøker. Over halvparten av elevane på Stranda Ungdomsskule har aldri høyrt på lydbøker. Diagram 8 Her kunne ein krysse av på fleire svaralternativ. Som vi kan sjå på diagrammet ovanfor finn dei fleste elevane lesestoffet sitt sjølv. Det er kun 30% av alle observasjonane som får anbefalingar av andre. 9

10 Diagram 9 I dette diagrammet er det jamt fordelt utover søylene. Dei fleste finn lesestoffet sitt heime, men det er og mange som finn lesestoffet sitt på biblioteket. Mindretalet får tak i det dei les gjennom venar og kjenningar. Diagram 10 10

11 På dette spørsmålet var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. Fleirtalet tykkjer at framsida og informasjonen på baksida av boka er det viktigaste for dei, når dei vel lesestoff. Diagram 11 I dette diagrammet er N=123, det er fordi det var somme elevar som let vere å svara på dette spørsmålet. På dette diagrammet kan vi sjå at det er svært få som lånar bøker på biblioteket ofte. Dei fleste låner aldri, sjeldan og av og til bøker på biblioteket Diagram 12 11

12 Dette diagrammet viser at det er flest som tykkjer at det spelar inga rolla, om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. Fleirtalet ynskjer å lese bokmål framfor nynorsk. Gutar- Stranda ungdomsskule Diagram 13 Som vi ser på diagrammet er det flest gutar på Stranda ungdomsskule som les teikneseriar. 15 (22%) les ikkje, og 24 elevar (35 %) les aviser. Her var det 68 gutar som har gjeve tilbakemelding. Diagram 14 12

13 Diagrammet ovanfor viser at 30 elevar (44%), les bøker og 38 elevar (59%) les ikkje bøker. Diagram 15 Ovanfor ser vi eit diagram som viser kor mange bøker gutane på Stranda trur dei les i løpet av eit år. 15 elevar les 1-4 bøker i året og 6 elevar les 15 bøker eller meir. Diagram 16 Som vi ser på diagrammet ovanfor har vi filtrert ut dei av gutane som ikkje les. Det er 8 elevar som les meir enn to dagar i veka, og kun 2 les kvar dag. 6 elevar les sjeldan bøker, 7 elevar les ein gang i månaden og 6 elevar ein gang i veka. 13

14 Diagram 17 Kva for slag bøker les du helst? viser dette diagrammet. Flest vil helst lese humor og komedie, den minste gruppa vil lese romantikk. 17 elevar (19%) les helst Fantasy og 13 elevar (14%) les helst spenningsbøker. Diagram 18 På diagrammet ovanfor ser vi at 18 elevar (60%) les aldri E-bøker, og kun 1 elev les E-bøker ofte. Diagram 19 14

15 Som vi ser på diagrammet ovanfor lyttar 19 elevar (61%) aldri til lydbøker, og ingen lyttar lydbøker ofte. 9 elevar lyttar til lydbøker sjeldan og 3 elevar lyttar til lydbøker av og til. Grunnen til at N varierer er fordi elevar har ikkje svart på somme spørsmål. Diagram 20 Kven anbefaler lesestoffet til deg? Viser diagrammet ovanfor. 46 elevar (43%) finn lesestoffet sjølv, og 3 elevar blir påverka av reklamer og annonsar. Diagram 21 15

16 Diagrammet viser at 36 elevar (36%) får tak i lesestoffet heime og 34 elevar (34%) lånar på biblioteket. Diagram 22 Som vi ser på diagrammet ovanfor er det 20% eller 32 elevar som vel bok ut i frå framsida. 16

17 Diagram 23 Diagrammet ovanfor viser kor ofte dei lånar lesestoff på biblioteket. 24 elevar lånar aldri, 26 elevar lånar sjeldan, 16 elevar lånar av og til og 2 elevar lånar ofte. Diagram 24 På diagrammet ovanfor ser vi at 18 elevar føretrekkjer nynorsk som skriftspråk i boka. 13 elevar føretrekkjer bokmål og 54% eller 37 elevar meiner at det ikkje spelar nokon rolle. Jenter-Alle-Stranda ungdomsskule Diagram 25 17

18 På diagrammet kan vi sjå kva type litteratur jentene på Stranda Ungdomsskule les. Svært mange les skjønnlitteratur. Heile 33 elevar (28%) av dei 117 svara. Vidare kjem magasiner på andre plass og aviser og vekeblad har 16% (19 elevar) av svara, og berre 4 elevar (3%) les ikkje. Det er 58 elevar som har svart. Diagram 26 Dette diagrammet viser kven som les bøker blant jentene på Stranda Ungdomsskule. Like over 74% (43 elevar) av jentene les bøker og 16% (15 elevar) les ikkje. Diagram 27 18

19 Som diagrammet viser, les 40% (16 elevar) 1-4 bøker i året, og 17,5% (7 elevar) les 15 bøker eller meir i løpet av eit år. Ein firedel les (6 elevar) bøker i året og 27,5% (11 elevar) les 5-9 bøker i løpet av eit år. Diagram 28 Diagrammet ovanfor viser kor ofte dei les bøker i løpet av eit år. Berre fire elevar eller 10% leser kvar dag. Mange fleire les ein gong i månaden, heile 32,5% eller 13 elevar. Diagram 29 19

20 Kva for slag bøker les du helst viser diagrammet ovanfor. Svært mange les romantiske bøker, 22% (30 elevar) leser romantikk. Diagram 30 Diagrammet viser at svært få leser E-bøker, altså nettbaserte bøker. Berre 2,50% leser E- bøker ofte, og det tilsvara ein person. Diagram 31 20

21 Diagrammet viser at ingen lyttar til lydbøker ofte, mens 44% (18 elevar) lyttar aldri til lydbøker. Diagram 32 Som vi ser på diagrammet ovanfor 79% eller 46 elevar finn lesestoffet sjølv. 22 elevar får anbefalingar frå vennar/kjenningar. 21

22 Diagram 33 Diagrammet viser at det er flest som les bøker dei har heime, 32 elevar (55%) les bøker dei finn heime. 27 elevar finn bøker på biblioteket og 27 elevar kjøper bøker sjølv. Diagram 34 22

23 Dei fleste meiner at informasjon på baksida av boka er viktig for dei i val av lesestoff, det viser diagrammet ovanfor. Prisen har svært lite å bety for dei. Diagram 35 Som vi ser på diagrammet ovanfor er det svært få som går på biblioteket ofte. Diagram 36 Diagrammet viser at svært få føretrekkjer lesestoff på nynorsk, og 15 elevar føretrekkjer det på bokmål og for 38 elevar (69%) spelar det inga rolle. 23

24 10.klasse- Stranda Ungdomsskule Diagram 37 Dette diagrammet ser vi kva ungdommane i 10. klasse les. Som vi kan sjå er det mange som les aviser. Det er også ein del som les skjønn, men ikkje like mange. Vi ser også at det er ein del som ikkje les i det heile. Diagram 38 I dette diagrammet kan vi sjå om ungdommane i 10. klasse les bøker eller ikkje. Ca. halvparten har kryssa av at dei ikkje les bøker. E-bøker og lydbøker er rekna til lesegruppa 24

25 Diagram 39 I dette diagrammet ser vi at dei fleste av boklesarane les frå 1-9 bøker i året. Det er også ein del som les over 15 bøker. Diagram 40 I dette diagrammet kan vi sjå kor ofte elevane i 10. klasse les. Eit fåtal (1 person) les kvar dag. Fleirtalet held seg på ein gong i månaden. 25

26 Diagram 41 I dette diagrammet har vi prøvd å få fram litt av interessa til 10. klassingane. Vi ser kva dei intresserar seg for, og kva dei helst vil lese om. Her ser vi at fleirtalet tykkjer at fantacy er det kjekkaste. Tett bak kjem krim, og deretter Romantikk og Spenningsbøker. Det er elles få som intresserar seg for grøssarar. Diagram 42 I dette diagrammet ser vi kor mange av elevane som les E-bøker. Her ser vi klart at eit stort fleirtal aldri brukar E-bøker. Kun ein av elevane les ofte E-bøker. 4 elevar les E-bøker skjeldan eller av og til. 26

27 Diagram 43 På dette diagrammet ser vi at det er eit stort fleirtal når det gjeld dei som ikkje høyrer på lydbøker. Etter aldri kjem den nest største gruppa sjeldan. Det er ingen som høyrer på lydbøker ofte. Diagram 44 27

28 I dette diagrammet ser vi kva elevane tykkjer det er viktig når dei skal gjere eit val av lesestoff. Fleirtalet røysta på informasjon på baksida av boka, men ikkje så langt bak med talet på røyster finn vi Fin/Spanande framside/layout, og Storleiken på boka '. Litt lengre ned når det gjeld talet på røyster finn vi Prisen, Bokmeldingar/annonsar i media, Fine bilete/teikningar inne i boka og Om innhaldet er på nynorsk eller bokmål. Desse ligg nokså jamt. Diagram 45 I dette diagrammet ser vi kor ofte elevane låner bøker på biblioteket. Det er nokså jamt, men eit lite fleirtal har svaralternativet aldri. Tett bak kjem dei som låner sjeldan og av og til. Eit stort fåtal er det som låner bøker på biblioteket ofte. Diagram 46 28

29 I dette diagrammet kan vi sjå kva skrivs språk elevane likar å lese på. Eit stort fleirtal meiner at dette ikkje spelar noko rolle. Om vi tek vekk det svaralternativet kan vi sjå at bokmål er meir populært enn nynorsk. Diagram 47 I dette diagrammet kan vi sjå kvar elevane i 10. klasse finn lesestoffet. Dei fleste finn lesestoffet sitt sjølv. Dei svaralternativa som ikkje fekk fullt so mange røyster, er det nokså jamt med. Diagram 48 29

30 I dette diagrammet ser vi kor elevane får tak i det dei les. Fleirtalet seier at dei får tak i det dei les på biblioteket. Heime og kjøper sjølv har også ein del røyster. Ikkje fullt så mange er det som får tak i lesestoff gjennom venar/ kjenningar. 10.klasse-Gutar-Stranda ungdomskule Diagram 49 Dette diagrammet viser kva litteratur gutane i 10.klasse les. Det var 18 gutar som svarte på dette spørsmålet. Her kunne dei krysse av på fleire svaralternativ. Nesten halvparten av svara var aviser. Men det var også 6 gutar som ikkje les i det heile. 30

31 Diagram 50 Her kan du sjå at over halvparten av gutane ikkje les bøker. Det er kun 6 elevar (33%) som les bøker av gutane i 10.klasse. Diagram 51 Dette diagrammet viser at det var ingen av gutane i 10.klasse som las bøker i løpet av eit år. Vi kan også sjå at det er to gutar som les 15+ bøker i året og to gutar som les 5-9 bøker i året. Medan det kun ein av gutane som les 1-4 bøker i året. Diagram 52 31

32 På dette diagrammet kan vi sjå kor ofte gutane i 10.klasse les i løpet av eit år. 2 elevar (40%) av elevane les meir enn to gongar i veka. 2 elevar (40%) les omtrent ein gong i månaden. Medan den siste eleven (20%) les omtrent ein dag i veka. Diagram 53 Her kan du sjå at det er ingen av gutane som les romantikk, grøssarar eller humor og komedie. Det fleirtalet likar å lese best er Fantasy bøker. Her er det kun fem elevar som har svart. Det var mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. 32

33 Diagram 54 Her kan du sjå at det er kun ein av gutane som les E-bøker ofte. Over halvparten av gutane har aldri lest E-bøker. Diagram 55 Dette diagrammet viser at det er ingen av gutane i 10.klasse som høyrer på lydbøker ofte eller av og til. Over halvparten høyrer aldri på lydbøker. 33

34 Diagram 56 Her kan du sjå at dei fleste finn lesestoffet sitt sjølv. Medan få får anbefalinga frå foreldre og familie eller reklamer og annonser. Diagram 57 Her kan vi sjå at gutane i 10.klasse ved Stranda ungdomsskule for det meste, får tak i lesestoffet sitt på bibliotek, medan ingen får tak i lesestoffet sitt med venar og kjenningar. Somme får også tak i lesestoffet sitt heime eller kjøper sjølv. 34

35 Diagram 58 I dette diagrammet kan vi sjå kva for punkt som er viktig for elevane i 8.klasse i val av lesestoff. Fleirtalet av svara var storleiken på boka. Medan få tykte at bokmeldingar/annonsar og om innhaldet er på bokmål eller nynorsk var så viktig. Diagram 59 Her kan vi sjå at svara er jamt fordelte utover søylene. Men fleirtalet lånar aldri bøker på bibliotek. 2 (11%) av gutane i 10.klasse på Stranda lånar ofte bøker på bibliotek. 7 av elevane (50%) lånar sjeldan og av og til bøker på bibliotek. Diagram 60 35

36 Dette diagrammet viser at 11 (61%) av gutane i 10.klasse meiner at det ikkje spelar noko rolle om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. 5 av 18 ynskjer at lesestoffet skal vere på nynorsk. 2 av elevane (11%) ynskjer at lesestoffet skal vere på bokmål. 10.klasse-Jenter-Stranda ungdomsskule Diagram 61 I dette diagrammet kan vi sjå kva jentene i 10.klasse les. Fleirtalet les aviser, men tett bak kjem bøker skjønn, og magasiner. 36

37 Diagram 62 I dette diagrammet kan vi sjå om jentene les bøker, noko som fleirtalet gjer. 12 av jentene les bøker (63%) Diagram 63 I dette diagrammet kan vi sjå kor mange bøker jentene i 10. klasse les i løpet av eit år. Fleirtalet les 1-4 bøker. 37

38 Diagram 64 I dette diagrammet ser vi kor ofte jentene i 10.klasse les. Fleirtalet er einige om at dei anten les omtrent ein gong i månaden eller sjeldnare. Diagram 65 I dette diagrammet ser vi kva sjanger jentene likar best å lese. Dei tre som legg på delt topplass er krim, romantikk, og fantasy. Spenningsbøker og humor/komediar ligg ikkje så veldig langt etter. Det er få som likar grøssarar, science fiction og faktabøker. 38

39 Diagram 66 I dette diagrammet ser vi kor ofte elevane les E-bøker. Her ser vi at eit stort fleirtal aldri les denne typen lesestoff. Diagram 67 I dette diagrammet ser vi kor mange som høyrer på lydbøker. Fleirtalet høyrer ikkje på lydbøker i det heile. Tre elevar høyrer på lydbøker ein sjeldan gong, deretter dei som gjer det av og til. Det er ingen som ofte høyrer på lydbøker. 39

40 Diagram 68 I dette diagrammet ser vi kven som anbefaler lesestoffet til jentene. Eit stort fleirtal seier at dei finn tak i lesestoffet sjølv. Litt lengre ned er det nokså jamt mellom foreldre/familie, venar/ kjenningar, læraren/skulen, og reklamer/ annonsar. Det er ingen som får lesestoffet anbefalt på biblioteket. Diagram 69 I dette diagrammet ser vi kvar elevane får tak i det dei les. Det er ganske jamt i toppen mellom heime, biblioteket og kjøper sjølv, men kjøper sjølv strekkjer seg litt høgare enn dei andre to. Det er heller få som får tak i det gjennom venar/kjenningar. 40

41 Diagram 70 I dette diagrammet ser vi kva som er viktig for jentene i 10. klasse når dei skal velje lesestoff. Her ser vi at det er informasjonen på baksida som er viktigast. På ein god andre plass kjem det som har med utsjånaden og gjere. Litt lengre nede er det meir jamt over kva folk har kryssa av på. Prisen spelar inga stor rolle. Diagram 71 Dette diagrammet viser om jentene likar best å lese på nynorsk eller bokmål. Fleirtalet meiner at dette ikkje spelar noko stor rolle, men om vi hadde teke vekk dei stemmene, hadde fleirtalet kryssa ut på bokmål. 41

42 9.klasse-Stranda ungdomsskule Diagram 72 I dette diagrammet viser det kva dei forskjellige elevane i 9. klasse les. Som du kan sjå er det fleirtalet som les skjønn. Og nedover er det aviser, magasiner/tidsskrift, vekeblad, teikneseriar, eg les ikkje og sist men ikkje minst sak. På anna var det mange som hadde skrive kva dei las. Dei aller fleste sorterte vi ut i ein av våre svaralternativ. Diagram 73 I spørsmålet: Les du bøker? Ser vi at ja vinn med 22 røyster, og nei kjem like bak med 17 røyster. Konklusjonen er då at 56% les bøker og 44% ikkje gjer det. Altså, det er mange som ikkje les bøker i 9.klasse. 42

43 Diagram 74 Her ser vi klart og tydleg at det er flest som les 1-4 bøker i løpet av eit år. Av 21 elevar er det også 4 elevar som les 15 bøker og oppover. Diagram 75 På to svaralternativ er det blankt og det er sjeldnare og omtrent ein gong i månaden som har flest røyster Heile 9 elevar (43%) les sjeldnare enn ein gong i månaden. 43

44 Diagram 76 I dette spørsmålet var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. Her ligg spenningsbøker og humor/komedie likt med 12 personar kvar. På anna var det ein del som kryssa av, men vi bestemte oss for å ta dei med i ein av våre svaralternativ. Anna var på ein måte ein veldig enkel utveg for dei som ikkje visste kva sjanger dei las bøker i. Diagram 77 Les du E-bøker? Det kom ikkje som noko sjokk på oss at det var så mange personar som hadde skrive aldri. For dette med E-bøker er ganske nytt for oss. 44

45 Diagram 78 I dette diagrammet ser vi at det er aldri som kjem lengst opp med 11 personar. Så kjem sjeldan med 6, av og til med 4 og sist men ikkje minst, ofte med 0 personar. Konklusjonen er derfor at det er få/ingen som høyrer på lydbøker til vanleg. Diagram 79 Her ser vi klart og tydleg at det er spørsmålet Eg finn lesestoffet sjølv som skil seg ut med så mange som 29 personar. Dette spørsmålet kunne ein svare fleire gongar på. Den andre med 11 personar kjem litt fram, mens dei 4 andre er nokså like. 45

46 Diagram 80 I spørsmålet Kvar får du tak i det du les? var det fleire svar ein kunne krysse av. Og høgast opp når Heime med 20 personar, kjøper sjølv kjem på ein andreplass med 15 personar, bibliotek kjem med 14 personar, mens venar/kjenningar kjem på siste med 8 personar. Så det varierer litt på kvar ein får tak i det ein les. Diagram 81 I dette spørsmålet ser vi at fin/spennande framside/layout tel mest blant ungdommar i 9.klasse ved Stranda ungdomsskule. Her gjekk det ann å krysse av fleire svar og utsida på boka har ein del for dei å seie. Mens bokmeldingar /annonser i aviser og om innhaldet er på nynorsk eller bokmål ikkje spelar så stor rolle. 46

47 Diagram 82 Her ser vi at svaralternativa, aldri og sjeldan kjem høgt opp på stigen med 14 og 15 personar kvar. Mens av og til, og ofte kjem ein del lenger ned med sine 6 og 2 personar kvar. Då kan vel vi seie oss einige i, at ungdommar no til dags ikkje låner så ofte/aldri lesestoff på biblioteket. Diagram 83 I denne tabellen er det ikkje så vanskeleg å sjå at 9.klasse ved Stranda ungdomsskule ikkje bryr seg så mykje om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. Men imponerande nok er det fleire stemmer på bokmål enn nynorsk, sjølv om det er ein nynorsk skule. 47

48 9.klasse-Gutar-Stranda ungdomsskule Diagram 84 Som vi ser i diagrammet ovanfor er det flest som ikkje les, 23% les ikkje blant gutane i 8 klasse på Stranda. Det er ingen som les faktabøker. Teikne seriar er det 6 elevar som les, og det utgjer 19%. Diagram 85 I diagrammet ovanfor ser vi kven som les bøker og kven som ikkje les bøker. 8 elevar les bøker og det utgjer 38%. 13 elevar les ikkje bøker og det utgjer 62%. 48

49 Diagram 86 I dette diagrammet ser vi kor mange bøker gutane trur dei les i løpet av eit år. 5 elevar les 1-4, 1 elevar les 5-9 bøker, 1 elevar les og 1 elevar les 15 bøker eller meir. Diagram 87 Som vi ser på diagrammet ovanfor er det 5 stykke som les sjeldan. Det er 1 som les meir enn to dagar i veka. Vi kan også sjå at det er 2 elevar som les ein gang i månaden, og det utgjer 25%. Diagram 88 I diagrammet ovanfor ser vi kva for bøker dei les helst. 6 elevar les helst fantasy og like mange svar var på humor/komedie. Dei to alternativa utgjer 50% av svara. 49

50 Diagram 89 Ovanfor er det eit diagram som viser kven som les E-bøker og kven som ikkje les E-bøker. Det er 1 som les av og til E-bøker og det er også 1 som les sjeldan E-bøker. 6 elevar les aldri E-bøker og det utgjer 75% av svara Diagram 90 Det er 6 elevar som aldri lyttar til lydbøker viser diagrammet ovanfor. 2 elevar lyttar sjeldan til lydbøker og det vil seie at 25% lyttar sjeldan på lydbøker og 75% lyttar aldri til lydbøker. 50

51 Diagram 91 Ovanfor ser vi eit diagram som viser at 15 elevar finn lesestoffet sjølv. Kun 1 får anbefalt lesestoffet av biblioteket, og kun 1 blir påverka av reklamer. Diagram 92 Som vi ser på diagrammet ovanfor er det 11 elevar som finn bøker heime som utgjer 52%. 8 elevar lånar på biblioteket, 7 elevar kjøper sjølv og 3 elevar lånar frå vennar eller kjenningar. 51

52 Diagram 93 Diagrammet ovanfor ser vi kva for punkt som er viktig for oss i val av lesestoff. 12 elevar syntes det er viktig å velje ei bok med ei fin og spanande framside. Det utgjer 33% av svara. Diagram 94 I diagrammet ovanfor ser vi kor ofte gutane lånar bøker. 10 elevar lånar aldri bøker på biblioteket, det utgjer 50%. 7 elevar lånar bøker sjeldan og 3 elevar lånar bøker av og til. 52

53 Diagram 95 Fleirtalet tykkjer at det ikkje spelar noko rolle om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. 9.klasse-Jenter-Stranda ungdomsskule Diagram 96 Dette diagrammet viser at 56% av jentene i 9.klasse les bøker skjønn. Det er også ein del som les aviser, vekeblad og magasiner. 11% av jentene les ikkje i det heile. Diagram 97 Her kan du sjå at 77% av jentene i 9.klasse les bøker, medan fire av jentene ikkje les bøker. 53

54 Diagram 98 Dette diagrammet viser at 7,6% les bøker i året og 7,6% les 15 bøker og meir i året. Heile 46% les 1-4 bøker i året, medan fem av tretten jenter les 5-9 bøker i året. Diagram 99 Dette diagrammet viser at nesten halvparten av jentene i 9.klasse les bøker kun ein gong i månaden. 30% les sjeldnare enn ein gong i månaden og 23% les meir enn to gongar i veka. 54

55 Diagram 100 Dette diagrammet viser at ni av tretten les romantikk. Medan svært få les science fiction, fantasy og grøssarar. Det er også mange av jentene som likar å lese krim og romantikk. Diagram 101 Nesten halvparten av jentene som les bøker i 9.klasse les aldri E-bøker. Kun ein av jentene som svara på spørsmålet, les ofte E-bøker. Diagram 102 Dette diagrammet viser at det en ingen jenter i 9.klasse ved Stranda ungdomsskule som ofte høyrer på lydbøker. 48% av jentene som les bøker høyrer aldri på lydbøker. 55

56 Diagram 103 Dette diagrammet viser at 53% av svara viser at jentene finn lesestoffet sjølv. Fem av atten jenter får anbefalingar frå venar og kjenningar. Medan få får anbefalingar frå skulen, reklamer, biblioteket og familien. Diagram 104 Her kan vi sjå at dei fleste får tak i det dei les heime eller kjøper sjølv. 33% lånar bøker på biblioteket. 56

57 Diagram 105 Dette diagrammet viser kva for eit punkt som er viktig for jentene i 9.klasse når dei skal velje lesestoff. Dei fleste tykkjer at det er viktig at framsida på boka er fin og spennande. Det er også mange som tykkjer at informasjonen på baksida av boka er viktig når dei skal velje lesestoff. Diagram 106 Her kan du sjå at 41% av jentene lånar bøker på biblioteket sjeldan. 29% av jentene lånar aldri bøker på biblioteket. Svært få låner bøker på biblioteket av og til og ofte. 57

58 Diagram 107 Her kan vi sjå at 70% av jentene 9.klasse tykkjer at det ikkje spelar noko rolle om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. Ein av jentene føretrekkjer at lesestoffet er på nynorsk og fire av jentene ynskjer å lese lesestoffet på bokmål. 8.klasse-Stranda ungdomsskule Diagram 108 I dette diagrammet kan ein sjå kva type litteratur elevane i 8.klasse på Stranda les. Det var 50 ungdommar som svarte frå 8.klasse. På dette spørsmålet var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. Fleirtalet les bøker-skjønn og teikneseriar. Det er svært få som ikkje les i det heile. 58

59 Diagram 109 Dette diagrammet viser kor mange av elevane i 8. klasse som les bøker. 50 elevar svarte på dette spørsmålet og heile 31 av dei les bøker. Diagram 110 Her kan vi sjå at det var kun 31 som svarte på dette spørsmålet. Fleirtalet les kun 1-4 bøker i året, men det er og mange som les 15+ bøker. Det er minst som les 5-9 bøker i året. 59

60 Diagram 111 Dette diagrammet viser at det er fleirtalet av dei som går i 8.klasse ved Stranda ungdomsskule som les meir enn to gongar i veka. Det er svært få som les sjeldnare enn ein gong i månaden. Diagram 112 Her kan vi sjå kva bøker elevane i 8.klasse likar best å lese. Her var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. Fleirtalet av svaret liker best å lese Humor og komedie. Dei to alternativa som var svara minst på var faktabøker og science fiction. 60

61 Diagram 113 Av elevane i 8.klasse på Stranda kan vi sjå at det er svært mange som aldri har lest E-bøker før. Det er ingen av elevane som les E-bøker ofte. Somme les desse bøkene av og til, men det er ikkje mange. Diagram 114 Dette diagrammet viser kor mange som høyrer på Lydbøker. Det er ingen som høyrer på Lydbøker ofte. Fleirtalet har svart at dei aldri høyrer på lydbøker. 58% svarer at dei høyrer sjeldan og av og til på lydbøker. 61

62 Diagram 115 Her kan vi sjå at det er fleirtalet som finn lesestoffet sitt sjølv. Mindre enn 30% finn lesestoffet sitt på ein anna måte. Svært få finn lesestoffet ved Reklamer/annonsar. På dette spørsmålet var det mogleg heit for å krysse av på fleire svaralternativ. Diagram 116 Dette diagrammet viser at over halvparten får tak i lesestoffet sitt anten heime eller på Biblioteket. Det er ikkje så mange i 8.klasse som kjøper bøker sjølv eller lånar med vener eller kjenningar. Her var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. 62

63 Diagram 117 Dette diagrammet viser kva elevane i 8.klasse tykkjer er viktig når dei skal velje lesestoff. På dette spørsmålet kunne elevane krysse av på fleire svaralternativ. Fleirtalet av stemmene gikk til Tittelen, informasjonen på baksida av boka og at framsida skulle vere fin og spanande. Det var få som tykte at prisen og meldingane av boka var viktig. Diagram 118 Her kan du sjå at det er svært få som lånar bøker på biblioteket ofte. Dei fleste lånar sjeldan, av og til eller aldri bøker på biblioteket. 63

64 Diagram 119 Dette diagrammet viser at det er svært mange som tykkjer at det ikkje spelar noko rolle om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. 18% ynskjer at lesestoffet skal vere på bokmål, medan 22% vil ha lesestoffet på nynorsk. 8.klasse-Gutar-Stranda ungdomsskule Diagram 120 I dette diagrammet kan vi sjå kva gutane i 8. klasse les. Eit stort fleirtal er det dei som les teikneseriar som utgjer. Heile 43% av gutane les teikneseriar. Dei siste 57%, er nokså jamn fordelt utover dei siste svaralternativa. 64

65 Diagram 121 I dette diagrammet kan ser vi om gutane les bøker eller ikkje. Eit lite fleirtal er det som les, men det er ikkje stort. Diagram 122 Som vi ser på diagrammet ovanfor les 9 elevar 1-4 bøker i løpet av eit år. 2 elevar les 5-9 bøker, 2 elevar les bøker og 3 elevar les 15 bøker eller meir. 65

66 Diagram 123 Dei fleste les ein gang i veka eller meir. Kun ein les sjeldan og 3 les ein gong i månaden. Det vil seie at 75% les ein eller fleire gangar i veka. Diagram 124 Som vi ser på diagrammet ovanfor vil dei helst lese humor og komedie. 15% vil helst lese humor og komedie. 3 elevar vil helst lese romantikk. 66

67 Diagram 125 I dette diagrammet ser vi kven som les E-bøker. 9 elevar les aldri E-bøker og 8 elevar les sjeldan E-bøker. Ingen les E-bøker ofte eller av og til. 53 % les ikkje E-bøker. Diagram 126 Som vi ser i på diagrammet ovanfor er det likt mellom dei som lyttar til lydbøker og dei som ikkje lyttar. 8 elevar lyttar til lydbøker og det vil seie 50%. 5 elevar lyttar sjeldan til lydbøker og 3 elevar lyttar av og til lydbøker. Diagram elevar finn lesestoffet sjølv viser diagrammet ovanfor. Det viser også at 1 person blir påverka av reklamar/annonsar. svært få blir anbefalt lesestoff av vener/kjenninga 67

68 Diagram 128 Diagrammet ovanfor viser kvar gutane får tak i det dei les. 18 elevar finn lesestoffet heime, 17 elevar finn lesestoffet på biblioteket, 9 elevar kjøper sjølv og 4 lånar av vennar/kjenningar. Diagram 129 Som vi ser på diagrammet ovanfor er det svært viktig for dei at det er ei fin og spanande framside. 12 elevar meiner at ei fin og spanande framside er viktig. Prisen og bokmeldingar har svært lite å seie for dei. Dei les vel kanskje ikkje bokmeldingar.?? 68

69 Diagram 130 Dette diagrammet ovanfor viser kor ofte gutane lånar på biblioteket. 15 elevar lånar bøker sjeldan og det utgjer 52%. 7 elevar lånar aldri bøker på biblioteket. Diagram 131 Som vi ser på diagrammet ovanfor føretrekkjer 10 elevar å lese på nynorsk, 6 på bokmål og for 13 elevar spelar det inga rolle. Det vil seie at for 45% spelar det ikkje noko rolle. 69

70 8.klasse-Jenter-Stranda ungdomsskule Diagram 132 I dette diagrammet ser vi at jenter i 8.klasse ved Stranda ungdomsskule held seg til skjønnlitterære bøker, vekeblad og magasiner. Det vil seie, dei held seg til sladder og fantasi. Anna, var eit svaralternativ for dei som ikkje visste kva sjanger dei las, så dei har vi sortert inn i våre svaralternativ. Prosenten på bøker skjønn er heile 40%. Svært få har svart på at dei ikkje les i det heile. Det er også få som har svart at dei les sakbøker, teikneseriar og aviser. Diagram 133 Her ser vi klart at det er flest som faktisk les bøker. Ja har 81% mens nei har 19%. Det er altså fleirtalet av jentene i 8.klasse som les. 70

71 Diagram 134 I spørsmålet Kor mange bøker trur du at du les i løpet av eit år? var det heilt likt mellom dei svaralternativa som hadde med flest bøker, og minst bøker. Det er veldig få som har svart, så denne observasjonen kan mistolkast. Men ut ifrå dette diagrammet les du lite eller veldig mykje. Diagram 135 Kor ofte les du bøker i løpet av eit år var spørsmålet i dette diagrammet. Vi ser at det er svaralternativet, meir enn to dagar i veka som desidert har flest personar. Diagrammet viser at det er svært få jenter i 8.klasse som les sjeldnare enn ein gong i månaden. 40% av jentene les kvar dag og ein gong i månaden. 71

72 Diagram 136 I dette spørsmålet kunne ein svare på fleire svaralternativ. Og blant 8.klasse jenter ved Stranda ungdomsskule ser vi at det er romantikken som sigrar med 13 stemmer, som utgjer 26% av alt. Spenningsbøker, fantasy, og humor og komedie kjem alle heilt likt. Mens faktabøker er det ingen som les. Diagram 137 I dette diagrammet ser vi at det er 10 personar (62,5%) som aldri les E-bøker, 3 personar (18,75%) som sjeldan les E-bøker, 3 personar (18,75%) som av og til les E-bøker, mens ingen les E-bøker ofte. 72

73 Diagram 138 Her ser vi at svaralternativa aldri og sjeldan kjem høgast opp med 6 personar kvar. Av og til har 4 personar og sist men ikkje mist så har ofte ingen personar. Det vil seie at 8.klasse jenter ikkje høyrer så altfor mykje på lydbøker. Diagram 139 I spørsmålet Kven anbefaler lesestoffet til deg? ser vi at det er flest som finn lesestoffet sjølv. Det utgjer heile 44% av alle svara. Det er også mange som har røysta at dei får anbefalingar frå vener og kjenningar. 32% av alle røystene har røysta på dette. Dette diagrammet viser at det er 10% som får anbefalingar frå reklamer og annonsar. 73

74 Diagram 140 Kvar får du tak i det du les? er spørsmålet, der ein kunne svare fleire på fleire svaralternativ. Dei fleste har svart at dei finn lesestoff heime. Bibliotek kjem like bake med berre 1 stemme mindre og kjøper sjølv og venar/kjenningar har 9 og 8 stemmer kvar. Diagram 141 I dette spørsmålet ser vi at det er informasjonen på baksida som tel mest i val av lesestoff blant jenter i 8.klasse ved Stranda ungdomsskule. Tittelen kjem ikkje langt bak og etter i rekkjefølgje er det: fin spennande framside/layout, anbefalingar frå nokon du kjenner, storleiken på boka. Fine bilete/teikningar inne i boka, bokmeldingar/annonser i media og om innhaldet er på nynorsk/bokmål kjem heilt likt mens prisen kjem heilt til slutt. 74

75 Diagram 142 I dette diagrammet ser vi at det er sjeldan jenter i 8.klasse ved Stranda ungdomsskule lånar bøker på bibliotek, som er 53%. Av og til har 26,5%, aldri har 17% og ofte kjem med berre 5%. Diagram 143 Her ser vi at blant jenter i 8.klasse ved Stranda ungdomsskule ikkje bryr seg så veldig om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål. Spelar inga rolle har faktisk 79% av stemmene, mens bokmål kjem på andre med 16% og nynorsk på siste med 5%. 75

76 Drøfting og samanlikningar Gutar og jenter ved Stranda ungdomskule Kva type type litteratur les du? Diagrammet Kva type litteratur les du? viser at det er forskjellig kva litteratur gutar og jenter les på Stranda Ungdomsskule. 28% av svara til jentene gjekk til bøker- skjønn. Medan kun 12% av svara til gutane gjekk til dette. Det var bøker-skjønn som fekk mest røyster av jentene. 25% av svara til gutane gjekk til teikneseriar. Hos jentene var det kun 7,6% av svara som gjekk til dette. Det var teikneseriar som fekk mest røyster av gutane. Av jentene og gutane var det ikkje mange som ikkje las i det heile. Av svara til jentene var det kun 3,4% som ikkje las i det heile. Hos gutane vart dette litt meir. 12% av alle svara til gutane var kryssa av på at dei ikkje les. Det som var likt med tabellane til gutane og jentene ved Stranda ungdomsskule var at det var få som las sakbøker og anna litteratur. Ellers var det variert mellom kjønna, kva litteratur dei las. Les du bøker? Når vi ser på diagramma som viser om dei les bøker, kan vi sjå at det er forskjell mellom gutar og jenter over kven som les. Av jentene er det fleirtalet som les bøker,e-bøker eller høyrer på lydbøker. Heile 74% av alle jentene ved Stranda ungdomsskuleles bøker. Når vi ser på gutane på Stranda var det fleirtalet som ikkje les bøker, E-bøker eller høyrer på lydbøker. Av gutane var det kun 44% som las bøker. Kor mange bøker trur du at du les i løpet av eit år? På dette diagrammet kan vi sjå at det er nokon lunde lik fordeling i søylene. I begge diagramma viser det at fleirtalet les 1-4 bøker i året. Mindretallet med begge kjønna er bøker i året. Med gutane er det 51.7% som les 1-4 bøker i året. Og med jentene er det 40% som les 1-4 bøker. Det var overaskande mange ved Stranda ungdomsskule som las 15 bøker og meir i løpet av eitt år. Heile 20% av gutane les 15 bøker og meir i året. Med jentene var det 17,5% som las så mykje i løpet av eit år. Kor ofte les du bøker i løpet av eit år? 76

77 Når vi ser på kor ofte gutane og jentene les i løpet av eit år er det ikkje så stor skilnad på svara. Det er kun eit punkt dei ikkje har nokon lunde like søyler. Fleire gutar enn jenter les omtrent ein gong i veka. Diagrammet viser oss at det var få av elevane som las kvar dag. Når vi reknar ut i prosent kan vi sjå at det er kun 10% av jentene som les kvar dag. Medan kun 6,8% av gutane les kvar dag. På diagrammet til gutane viser det at fleirtalet har svart at dei les meir enn to gongar i veka. Men med jentene er det flest som har svart at dei les ein gong i månaden. Kva for slag bøker les du helst? Desse diagramma viser kva for slag bøker gutane og jentene på Stranda ungdomsskule helst les. Diagramma er like på somme måtar, men somme søyler er ganske ulike. På dette spørsmålet var det mogleg å krysse av på fleire svaralternativ. Med jentene var det flest som hadde kryssa av på romantikk. 22% av alle svara til jentene gjekk til Romantikk, mendan gutane kun 10% som helst las romantikk. Med gutane var det flest som helst las humor og komedie, men det var også mange som las fantasy. Av svara til gutane var det 20% som helst las humor og komedie og 19% som helst las fantasy. Det som var likt med desse to diagramma var at det var få gutar som las science fiction og faktabøker, slik er det også med jentene. Av gutane var det kun 11% og 9% som las desse to sjangerane. Med jentene var det kun 4% som las desse to sjangerane. Les du E-bøker? I dette spørsmålet fann vi ut at dei fleste aldri les E-bøker. Det var svært få som las E- bøker ofte. Både hos jenter og gutar. 60% av gutane hadde svart at dei aldri les E-bøker og 61,5% av jentene leser heller aldri E-bøker. Diagramma for gutane og jentene var svært like. Forskjellen var at det var fleire jenter enn gutar som av og til les E-bøker. Høyrer du på lydbøker? Når vi ser på diagramma som viser kven som høyrer på lydbøker ser vi at dei to diagramma er ganske like. Vi kan sjå at det er ingen av gutane eller jentene som høyrer ofte 77

78 på lydbøker. Fleirtalet av både gutane og jentene høyrer aldri på lydbøker. Heile 60% av gutane og 43% av jentene høyrer aldri på lydbøker. Kven anbefaler lesestoffet til deg? Vi kan sjå at gutane og jentene hadde noko lunde like svar på dette spørsmålet. 45% av svara til gutane viste at dei finn lesestoffet sitt sjølv. Heile 48% av jentene viser og at dei finn det sjølv. Det var svært få som hadde kryssa av på dei andre alternativa både med gutane og jentene. Kvar får du tak i det du les? Når vi ser på dei to diagramma som viser oss kvar gutane og jentene på Stranda får tak i det dei les, kan vi sjå at desse to diagramma like på somme plasser. På begge diagramma er det flest som har svart på at dei finn lesestoffet heime, men det er også veldig mange som lånar på biblioteket. Av jentene var det 31% av svara som svarte at dei finn lesestoffet sitt heime. Av gutane var det 36% av svara som var kryssa av på at dei finn lesestoffet sitt heime. Kva for punkt er viktig for deg i val av lesestoff? På spørsmålet Kva for punkt er viktig for deg i val av lesestoff ser vi at desse to diagramma ikkje er like. Gutane tykkjer at det viktigaste av valet at lesestoff er at framsida på boka er fin og spennande. Medan jentene tykkjer at det viktigaste er at informasjonen på baksida av boka er det viktigaste. Av jentene var det få som tykte at bokmeldingane, prisen og om innhaldet er på nynorsk eller bokmål var viktig. Med gutane var dette noko det same. Kor ofte lånar du lesestoff på bibliotek? Desse diagramma var nokså like. Dei viser oss at det ikkje er så stor forskjell mellom gutar og jentene når det gjeld å låne bøker på bibliotek. Men det er svært få av både gutar og jenter som ofte lånar bøker på biblioteket. Det er kun 5,4% av jentene og 3% av gutane som lånar bøker på biblioteket ofte. Diagramma viser at det er fleirtalet av både gutar og jenter lånar sjeldan bøker på biblioteket. Av jentene er det 29% og av gutane er det 35% som lånar bøker på biblioteket sjeldan. Desse to diagramma over gutar og jenter på Stranda ungdomsskuleviser oss altså at det er svært få som nyttar biblioteket ofte på Stranda. Fleirtalet av ungdommen lånar anten sjeldan, aldri eller, av og til bøker. 78

79 Føretrekkjer du lesestoff på nynorsk eller bokmål? Når vi såg på diagramma som viser oss om elevane på Stranda ungdomsskule føretrekk lesestoffet på nynorsk eller bokmål var dette ganske interessant. Fleirtalet av både gutar og jenter tykkjer at det ikkje spelar noko rolle om bøkene er på nynorsk eller bokmål. Nesten 70% av jentene og 54% av gutane meiner dette. Av resten av gutane var det fleire som føretrakk lesestoffet på nynorsk enn på bokmål. Med jentene var dette annleis. Jentene føretrekk bokmål framfor nynorsk. Kvifor kan det ha seg slik? Med jentene var det kun 3,5% som føretrekk lesestoffet på nynorsk. Av gutane var det heile 26% som ønskte at lesestoffet skulle vere på nynorsk. Når vi ser på kven som ynskjer å ha lesestoffet på bokmål var det 19% av gutane og heile 27% av jentene som føretrekk dette. Diagramma over gutar og jenter viser ikkje store forskjellar, men vi kan sjå at det er ikkje heilt like meiningar om dette blant gutar og jenter klasse ved Stranda ungdomskule Kva type litteratur les du? Frå 8.klasse til 10.klasse ser vi at elevane går frå å lese mykje teikneseriar og skjønnlitterære bøker til aviser. Ein anna ting er at dei ikkje les så mykje faktabaserte bøker, men held meir med i media og det som skjer rundt oss til daglegdags. I 8.klasse er det 25,5% som les teikneseriar. I 9. er det 13,5% som les teikneseriar og i 10.klasse er det det berre 6% som les teikneseriar. I 10.klasse er det aviser som har mest med 79%. Les du bøker? I spørsmålet Les du bøker? har det vore fleirtal i antal ja i både 8.klasse og 9.klasse. Mens i 10.klasse er det nesten heilt likt mellom ja og nei. 66% svarte ja i 8 klasse. 56% svarte ja i 9.klasse og det var 49% ja i 10.klasse. Det kan tyde på at ein les færre bøker etter kvart som ein blir eldre på Stranda ungdomsskule. Kor mange bøker trur du at du les i løpet av eit år? 79

80 Her ser vi tydeleg at det er flest som les 1-4 bøker i året. Men det er imponerande nok ein del som les 15+ bøker spesielt i 8.klasse. Mens i 9. og 10.klasse er det meir jamt mellom 1-4 bøker og 5-9 bøker. 14 elevar av 31, les 1-4 bøker (45%) i 8.klasse. 11 stk. av 21 les 1-4 bøker (52%) i 9.klasse. Og i 10.klasse er det 6 elevar av 17 (35%) som les 1-4 bøker, men også 5-9 bøker. Det er heile 8 personar av 31 som les 15+ bøker (26%)i 8.klasse. Kor ofte les du bøker i løpet av eit år? Frå 8. til 10.klasse ser vi at til større dei blir, til mindre les dei. Fråfallet frå lesing til å ikkje lese så mykje skjer meist frå 8.klasse til 9.klasse. I 10.klasse ser vi at det er meir stabilt men dei hallar likevel meir til å lese omtrent ein gong i månaden. Meir enn to dagar i veka har høgst frekvens med 35,5% i 8.klasse. I 9.klasse er det sjeldnare som scorar høgt med 43% og til slutt kjem 10.klasse og har omtrent ein gong i månaden høgast opp med 35%. Ein les oftare i 10.klasse enn i 9.klasse. Kva for slag bøker les du helst? Dette spørsmålet var kva sjanger ein brukte å lese. Her er det humor og komedie som er i teten heilt til 10.klasse, der fantasy og krimsjangeren tek meir over. I 8. klasse har humor og komedie ein prosent på 32%. 9.klasse har 19% humor og komedie saman med spenningsbøker. Og 10.klasse, dei har 20% på fantasy og 19% på krim. Den som har minst stemmer i 8.klasse er både science fiction og faktabøker med 6% kvar. I 9. er det likt mellom grøssarar og faktabøker med 6% kvar. Og i 10.klasse er det 4% på grøssarar. Då er det mest likt mellom 9.klasse og 10.klasse. Les du E-bøker? Les du E-bøker var eit ganske interessant spørsmål for oss. Det kom ikkje som noko overrasking på oss at det var eit stort fleirtal i svaralternativet aldri i både 8,9, og 10.klasse. Det var faktisk fleire som svara på sjeldan og av og til, i 8. og 9. enn i 10.klasse. 57,5%% i 8.klasse har stemt på aldri. 33% på sjeldan, av og til har 9% og ofte har ikkje noko. I 9.klasse ved Stranda ungdomsskule er det 58% på aldri, sjeldan på andre med 21%, av og til har 16% mens ofte berre har 2%. I 10. klasser er det eit stort fleirtal på aldri med over 70%! Sjeldan og av og til har heilt likt med 12% og ofte har då 6%. Så det er flest som ikkje les E-bøker i 10.klasse. 80

81 Høyrer du på lydbøker? Også spørsmålet Høyrer du på lydbøker? var det flest som stemte aldri. Viss ein legg i hope alle elevane i alle trinna så er blir det 69 stk. Og av alle dei er det kun 1 person som høyrer ofte på lydbøker, noko som vil seie 1,5% av totalen. 37 personar høyrer ikkje i det heile. Det vil seie at det er 54% av dei 69 personane som aldri høyrer på lydbøker. Samanlagt er det 28% som sjeldan høyrer lydbøker, og 19% på av og til. Kven anbefaler lesestoffet til deg? Svara vi fekk på dette spørsmålet var nokså like. På alle klassetrinna var det eit stort fleirtal som sa at dei finn lesestoffet sjølv. Det var også på alle klassetrinna, jamt mellom resten av svaralternativa. Kvar får du tak i det du les? I desse diagramma ser vi litt forskjell mellom svara til elevane. Det er nokså jamt, men det er likevel litt skilnad. I 8. klasse seier elevane at dei får tak i det dei les heime. Mange får også tak i lesestoff på bibliotek. Ikkje fullt så mange er det som kjøper sjølv eller får tak i gjennom vener/kjenningar. I 9.klasse er det også fleirtalet som får tak i lesestoff heime, men der er det fleire som kjøper sjølv enn dei som låner på biblioteket. Heller ikkje her er det mange som får tak i gjennom vener/ kjenningar. I 10. klasse ser vi ei endring i svara. Her er det fleirtalet som får tak i bøker på biblioteket. Det er også heilt jamt mellom heime og kjøper sjølv. Sjølv om det var litt forskjell på dei tre på topp i det forskjellige klassene, har alle ein ting til felles Det er eit fåtal som får tak i det dei les gjennom vener/kjenningar. Kva punkt er viktig for deg i val av lesestoff? I desse svara var det litt ujamne svar, men om vi legg saman talet på et røyster i alle klassene finn vi ut at eit lite fleirtal baserer vala sine på at den er fin/spennande 81

82 framside/layout. Ikkje så veldig langt etter kjem informasjonen på baksida av boka og tittelen. Resten har ikkje så mykje og seie. Kor ofte lånar du lesestoff på biblioteket? I dette diagrammet ser vi at i 8.klasse er det flest som havnar på sjeldan med 52%, så kjem av og til på ein andre med 25%, på tredje er det aldri med 21% og sist men ikkje minst kjem 2% på ofte. I 9.klasse derimot er det litt annleis. På topp der er det aldri som scorer med 40,5%, sjeldan kjem like under med 38%. På tredje plass er det av og til med 16% og sisteplassen ofte, kjem med 5,5%. I 10.klasse er det aldri som kjem øvst med 40,5%. Sjeldan har 32,5%, av og til har 21,5% og på ein sisteplass er det ofte med berre 5,5%. Føretrekkjer du lesestoff på nynorsk eller bokmål? I spørsmålet Føretrekkjer du lesestoff på nynorsk eller bokmål? Skulle vi finne ut om kva ungdommar ved Stranda ungdomsskule føretrekk. I alle klassene var det spelar inga rolle som definitivt kom høgast opp med samanlagt 61,5%. 10.klasse med 60% på spelar inga rolle, 27% på bokmål og 13,5% på nynorsk. 9. klasse er det 67,5% på spelar inga rolle, 24% på bokmål og sist men ikkje minst kjem nynorsk med 8%. 8.klasse har 58% på spelar inga rolle, 23% på nynorsk og sist kjem bokmål med 19%. Så i både 10. og 9.klasse verkar det som at dei har større lyst på bokmål. 8.klasse likar betre nynorsk enn bokmål om ein spør dei som tek aktivt val. 82

83 Oppsummering Som oppsummering har vi funne ut at det er fleire jenter enn gutar som les,- både bøker og anna lesestoff. I vår undersøking var det 74% av jentene som las bøker. Av gutane var det berre 44%. Jenter les meist romantikk, mens gutane held seg til humor/komedie og fantasy. I spørsmåla der ein kunne krysse av på om dei las e-bøker, høyrde på lydbøker, var observasjonane ganske så like. Det som skilde dei var at jentene las litt meir E-bøker, men som sagt var dei ikkje så ulike. Det var i alle fall veldig få som høyrde på lydbøker og las E- bøker. Kor mykje dei las var der heller ikkje så stor forskjell på. Nokre av jentene og gutane, les meir enn 15 bøker i løpet av eit år. Begge kjønna fekk tak i bøker helst i heimen og på bibliotek, og få av dei fekk tak i lesestoff via vennar og bekjente. Spørsmålet om lesestoffet skulle vere på bokmål eller nynorsk var spanande. Fleirtalet av både gutane og jentene svarte at det ikkje spela noko rolle. Om du ser vekk i frå det svaralternativet ser du at der er fleire som føretrekkjer bokmål, enn nynorsk. Når det er sagt, så var det fleire gutar enn jenter som føretrekkjer nynorsk. Då det kom til avgjersle om å velje ei bok, tykte både jentene og gutane at framsida hadde noko å seie. For jentene var det informasjonen på baksida som tal mest. Gutane derimot la størst vekt på tittelen på framsida. Også storleiken av boka hadde ein del å seie for gutane. Når vi delte opp i klassesteg vart bilete noko anna. I 8.- og 9. klasse las fleirtalet bøker, mens i 10. klasse var det fleirtalet som røysta på at dei ikkje las bøker. Det vil altså seie at dei les mindre bøker, jo eldre dei blir. I 8.- og 9. klasse var det jamt mellom den typen litteratur dei las. Det var fire sjangrar på topp; Skjønnlitteratur, Teikneseriar, Magasiner/tidsskrift og Aviser. I 10. klasse viste det seg at avislesing er utbreidd, mens dei andre sjangerane fell litt lenger ned og låg litt jamnare. I 8.- og 9. klasse er det Humor/Komedie og Spenningsbøker som var populært, mens i 10. klasse er det fantasy og krim som står på tapetet. 83

84 I spørsmåla om dei las E-bøker og høyrde på lydbøker var det dei aller fleste som røysta aldri på begge spørsmåla. På E-bøker gjekk prosenten opp på svaralternativet aldri meir og meir opp, desto eldre dei vart. Og det same på spørsmålet Høyrer du på lydbøker? Elvevar både i 8.-,9.- og 10. klasse finn lesestoffet sitt sjølv. Og vi ser heilt klart at dei andre svaralternativa desidert har færre røyster. Når det kom til kvar ein fekk tak i lesestoffet sitt, var alle klassene einige om heimen og biblioteket. Det som var forskjell var at i 9.klasse føretrekk dei å kjøpe sjølv framfor å låne på biblioteket. Det berømte spørsmålet Føretrekkjer du lesestoffet på nynorsk eller bokmål? røysta alle klassene på spelar inga rolle. Det som faktisk var ganske interessant var at i 8. klasse føretrakk dei nynorsk framfor bokmål, mens i 9.- og 10.klasse ville dei helst lese bokmål Vi fann altså ut at fleirtalet ved Stranda Ungdomsskule les. Vi fann også ut at det var eit lite fleirtal som les bøker. Vi fann også ut at fleirtalet meiner at det ikkje speler noko stor rolle om lesestoffet er på nynorsk eller bokmål, men når det er sagt er det også fleire som likar å lese på bokmål enn nynorsk. Når vi samanliknar dei resultata vi fekk med andre spørjegranskingar fekk vi omtrent same resultata. *Jenter les meir ein gutar * Jenter les meist skjønnlitteratur * Skulen/læraren verkar lite inn på lesevanane * Gutar les mest teikneseriar * Jenter les mest romantikk * Gutar les mest action og krim 84