ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke

2 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget.

3 Mål for matte på 2.trinn: Trinn Tall Geometri Måling Statistikk 2. trinn (Grunntall 2a og 2b) Telle til 100 og sette sammen og dele opp tiergrupper opp til 100 og dele tosifrede tall i tiere og enere Bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser Utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall og vurdere hvor rimelige svarene er Doble og halvere Gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i tallmønstre Gjenkjenne og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurer som hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene Måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett

4 Årsplan Måned Tema Mål Læringsstrategi/ Vurdering August/ September Uke September Uke Repetisjon av tallene Tallene det dobbelte halvparten i butikken * bli sikker på tallene Kapitteltest etter hvert kapittel * doble og halvere *kjenne igjen de norske myntene og bruke de i kjøp og salg Uke 40 Oktober Uke Høstferie Figurer og måling trekant, firkant og sirkel * Gjenkjenne og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurer som hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene vi måler lengder * Måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene November Uke Tallene vi teller videre vi regner * Utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall og vurdere hvor rimelige svarene er Uke Symmetri * Gjenkjenne, bruke og samtale om speilsymmetri i praktiske situasjoner

5 Desember Uke Måling av tid ett år har tolv måneder ei uka har sju dager kalenderen * Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Uke Juleferie Januar Uke dato kan du skrive på to måter klokka vi øver mer * Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Februar Uke Tallene vi teller videre vi regner i butikken * Bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser Mars Mønster symmetri flater tallmønster * Gjenkjenne, bruke og samtale om speilsymmetri i praktiske situasjoner * Gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i tallmønstre Uke 16/17 Påskeferie April Romfigurer * Repetisjon av figurer fra 1.klasse * Terning- kule prisme - sylinder * Gjenkjenne og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurer som hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene Obligatorisk kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet

6 Mai Uke Tallene vi regner mer i butikken * Telle til 100 og sette sammen og dele opp tiergrupper opp til 100 og dele tosifrede tall i tiere og enere * Utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall og vurdere hvor rimelige svarene er Uke Telle og farge samle og sortere lage søyler *Gjenkjenne de norske myntene og sedler opp til 100 og bruke dem i kjøp og salg * Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram, samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet Juni Uke Husker du dette? repetisjon Repetisjon