LESING OG SKRIVING I YF

Transkript

1 LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik

2 GOD LESEOPPLÆRING

3 Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar gode leselærarar? Økt 2 Korleis utvikle engasjement og førkunnskap? Økt 3 Korleis arbeid med ord og omgrep?

4 Lesing Literacy?

5 Lesing er Avkoding X forståing (Gough & Tunmer, 1986) «Reading literacy» = lesekompetanse «Å lese er å forstå, bruke, vurdere, reflektere over og engasjere seg i tekst for å kunne nå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (Fuglestad, Hoem & Håland, 2017)

6 Nokre typiske kjenneteikn på ein god lesar Er aktiv, engasjert og strategisk Kan lese på ulike måtar Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståing av ulike omgrep Kan forstå ulike type tekstar og sjangrar Kan kontrollere eiga forståing og vurdere eige arbeid Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Oslo: Utdanningsdirektoratet.

7 Refleksjonsoppgåve Nye moment? Moment du saknar?

8 Oppdrag Observasjon av elevar i klasserommet. Kva utfordringar har elevane dine når det gjeld å utvikle seg som gode lesarar?

9 Nokre typiske kjenneteikn på ein god lesar Er aktiv, engasjert og strategisk Tenk over ein undervisningstime du har planlagt og gjennomført der du opplevde at elevane var engasjerte. Kva trur du var årsaka til at elevane var aktive? Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Oslo: Utdanningsdirektoratet.

10 Engasjement og forkunnskap kva seier elevane?

11 Engasjement og forkunnskap kva seier elevane?

12 Korleis engasjere elevane? Skape relevans Aktivere og/eller bygge førkunnskap

13 Førkunnskap Les om det først, så snakker vi om det etterpå. Vi snakker om det først, leser for å gå mer i dybden, snakker igjen.

14 Korleis skal ein starte for å hekte elevane på? Mykje bakgrunnskunnskap Hurtigskriving, refleksjonsloggar, idémyldring, tankekart, samtale i par, bilde Varierande bakgrunnskunnskap Grubleteikning, «fleip eller fakta», drama, forventningsguide, relatere til dagsaktuelle problemstillinger, bilde Lite bakgrunnskunnskap Praktiske eksperiment, formidling frå lærar, andre medie (film, bilde, musikk)

15 Oppdrag Planlegg og gjennomfør eit undervisningsopplegg der du er spesielt merksam på å skape engasjement for lesing i førlesefasen. Vurder i kva grad teksten/tekstane tek opp tema elevane vil ha mykje førkunnskapar om, om dei vil ha varierande førkunnskap om tema eller om du som lærar må byggje førkunnskap saman med elevane. Velg ein passande førlesingsaktivitet ut frå denne vurderinga. Velg gjerne ut nokre elevar på førehand f.eks fokusgruppene minoritetsspråklege/gutar/lesevansker som du observerer spesielt undervegs i gjennomføringa.

16 Lesing i samfunnsfag Målgruppe: Lærarar på ungdomstrinnet. Mål: Etablera ei felles forståing for kva lesing i eit hovudområde i samfunnsfag (geografi) er og kva utfordringar elevane står overfor når dei skal lesa typiske tekstar for fagområdet. Innhald: Kompetanseutviklingspakken gir innsikt i kva lesing som grunnleggjande ferdigheit inneber i samfunnsfag (geografi). Kon- krete tips til korleis ein kan arbeida med eksplisitt leseopplæring i klasserommet når ein arbeider med hovudområdet geografi. Elever med individuell opplæringsplan i de fleste fag Målgruppe: Lærere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Mål: Gi lærere redskap til å kunne planlegge god lese- og skriveopplæring for elever med individuell opplæringsplan i de fleste fag. Innhold: Bevisstgjøring av språk, holdninger og innhold i spesialundervisningen. Synliggjøre hvordan det å jobbe med tekster som opptrer i dagliglivet kan bidra til å øke disse elevenes deltakelse og selvstendighet. I pakken ser vi også på hva som kjennetegner leseopplæring på begynnerstadiet for ungdom, og hvordan man kan jobbe med lesing og skriving i fag for denne elevgruppa. Nyankomne, minoritetsspråklige elever Målgruppe: Lærere og skoleledere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Mål: Gi innsikt i hvordan skolen kan etablere gode mottaksrutiner som består av: Kartlegging, innholdet i opplæringen den første tiden og samarbeidet mellom lærere, skole og hjem, og ulike nivåer i utdanningsløpet. Innhold: Pakken består av fire økter: 1. Mottak av nyankomne elever. 2. Opplæring den første tiden. 3. Samarbeid om elevens opplæring. 4. Overganger mellom ulike nivåer og opplærings- tilbud. Nynorsk sidemål, norskfaglegpakke Målgruppe: Alle som underviser i norskfaget på ungdomsskolen og i vidaregåande opplæring. Mål: Å få til ei sidemålsopplæring som tar i bruk varierte metodar, og som kan engasjere elevar med ulike føresetnader og motivasjon. Innhald: I pakka vil fokus vere på grunnleggande ferdigheiter i lesing og skriving utifrå eit nynorskperspektiv og på korleis skolane kan få til meir forpliktande samarbeid rundt sidemålsopplæringa på skolen.

17 UNGDOMSTRINN / VIDEREGÅENDE D 1 A 1 G 2 E 1 N 1 DW DL R 1 DL Elevar med stort læringspotensial og lesing og skriving Målgruppe: Lærarar på ungdomstrinnet. Mål: Gi lærarane reiskap til å gjennomføre tilpassa opplæring som inkluderer elevar med stort læringspotensial. Innhald: I pakken viser vi kva som kjenneteiknar elevar med stort og eksepsjonelt stort læringspotensial, seier litt om kvifor ein skal tilretteleggje undervisinga for desse elevane, og gir døme på korleis ein kan gjere det innanfor rammene for tilpassa opplæring. Lesing og skriving i design og håndverk Målgruppe: Lærarar på det yrkesfaglege programområdet design og håndverk. Mål: Å skape ei felles forståing for kva det vil seie å vere lese- og skrivelærar i design og håndverk (DH). Innhald: Vi vil sjå nærmare på kva som kjenneteiknar lesing og skriving i DH. Lesing av symbol er eit særtrekk ved lesing i DH og vi vil vise måtar ein kan arbeide med denne fagspesifikke lesinga på. Vidare vil vi komme inn på korleis lærarane kan arbeide for å styrke elevane si omgrepsforståing i faga både munnleg, skriftleg og i praktisk arbeid. Lesing og lesemotivasjon i helse- og oppvekstfag Målgruppe: Lærarar på det yrkesfaglege programområdet helse- og oppvekstfag. Mål: Å skape ei felles forståing for kva det vil seie å vere leselærar i helse- og oppvekstfag. Innhald: Vise korleis det å arbeide med lesing er å arbeide med fag og korleis lærarane kan leggja til rette for at elevane får styrka sin lesekompetanse. Vi vil synleggjere korleis undervisinga kan planleggjast i tråd med mål og vurdering og gje eksempel på korleis ein kan arbeide med lesing som ein prosess. Dei ulike øktene vil innehalde konkrete døme på ulike arbeidsmåtar som kan nyttast i undervisinga. Å arbeide med læringsstrategier i yrkesfag Målgruppe: Lærere på yrkesfaglige programområder. Mål: Å vise hvordan yrkesfaglærere kan gi god opplæring i læringsstrategier som trener elevene til selv å ta seg fram i tekster i faget. Innhold: Viser hvordan undervisningen kan struktureres i en før-, under- og etterfase, og hvordan læreren kan veilede elevene ved å modellere strategier. Det gis konkrete eksempler på lese- og skrivestrategier som trener elevene i å søkelese, og i å lære ord og begreper.