Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Transkript

1 Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel på bruk

2

3 Kvifor satse på lesing?

4 Kva inneber innføringa av dei grunnleggjande ferdigheitene? Lesing, skriving og munnlegheit skal integrerast i alle fag på premissane til det einskilde fag = ALLE LÆRARAR ER LESELÆRARAR Lesing og skriving er ein viktig reiskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Alle fag har sin terminologi og sine uttrykksmåtar og sine For første gang i norsk skolehistorie er det slått fast at teksttypar. det å forstå, Å lese lære og skrive og utøve i naturfag, et fag ikke kan RLE, sees samfunnsfag uavhengig ( ) er av annleis det å skape enn å mening lese og med skrive språket i norskfaget. og andre Å lære eit fag inneber meningsbærende å kunne lese, eller skrive semiotiske og uttrykkje ressurser seg i munnleg faget på ein (Berge fagrelevant 2005:163). måte.

5 Beskrivelse av lesing som grunnleggende ferdighet i fag FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Naturfag Samfunnsfag Kunst og håndverk Samle informasjon, tolke, reflektere Sette seg inn i, granske, tolke, reflektere, vurdere kritisk Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk) Bøker, brosjyrer, aviser, Internett, bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer, symboler. Fagtekster, skjønnlitteratur, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus, kart, oppslagsverk, aviser, Internett. Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger)

6 Kontrollerer eiga forståing og vurderer eige arbeid. Konstruerer meining, tenkjer, tolkar, analyserer og vurderer både innhald, form og føremål Før Under Etter Er aktiv, målretta, engasjert og sjølvstendig. Bruker bakgrunnskunnskap aktivt som støtte under lesinga Har ordforråd og språkleg innsikt tilpassa teksten. Har trygg kjennskap til skriftspråklege kodar og symbol.

7 Ny praksis Stille spørsmål Ny planleggjing si rolle i satsinga: Samarbeide med UHsektoren i arbeidet med skulebasert kompetanseutvikling Utvikle døme på god praksis i samarbeid med skular og UH Planleggje og igangsetje aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon

8

9 Aspekt ved lesing å skape engasjement å utvikle språklige ferdigheiter å kode om å lese med forståing å delta i sosiale praksisar at lesing som grunnleggjande ferdigheit handlar om systematisk arbeid

10 Fremjer undervisninga dei ulike aspekta ved lesing? Problemstilling: Fremjer undervisninga vår fyrst og fremst elevane si evne til å hente informasjon? Analyse av noverande praksis Bruken av oppgåvene i lærebøkene inviterer til svarjakt Prøvane våre testar i stor grad elevane sin evne til å hugse Mulige aksjonar Open bok prøver Gje lekser med spesifikke lesebestillingar

11 Kva kan dokumenta våre brukast til?

12 Om å gje skulane bestillarkompetanse Nå trur ikkje vi at det er avgjerande at vi er fysisk til stades når de begynner med dette planarbeidet Før vi kjem, ønskjer vi at de tek ein runde internt og førebur dykk. De kan til dømes sjå ein film om lesing i alle fag i fellesskap. Deretter foreslår vi at de diskuterer kva som var interessant for dykk i filmen? Kva fekk de stadfesta at de gjer mykje av allereie? Kva nye begrep og reiskap fekk de i høve til det å vere leselærar i alle fag? Og kva ser de kunne vore spennande å ta tak i med tanke på å utvikle dykkar praksis?

13 I førebuingsarbeidet kan de og diskutere i kva grad de har fokus på at å lese er å skape engasjement-, å utvikle språklige ferdigheiter-, å kode om-, å lese med forståing-, å delta i sosiale praksisar, og at lesing som grunnleggjande ferdigheit handlar om systematisk arbeid. Målet med diskusjonen er at lærerkollegiet kan kome fram til ting dei ønskjer å arbeide meir med og prøve ut Når vi så kjem til dykk, kan vi på bakgrunn av det de har bestemt å ha fokus på, innleie ei ny økt der vi saman startar planleggjinga av korleis de gjennom innovative og systematiske utprøvingar kan utvikle ny praksis.

14 I førebuingsarbeidet kan de med fordel også lese gjennom dokumentet "God leseopplæring - for lærere på ungdomstrinnet". Dette dokumentet vil også gje dykk føretsetnader for å delta i diskusjonane om eigne mulegheiter for praksisutvikling. Her er lenka:

15

16 Paradigmeskifte Før fekk skulene pakkar med pedagogisk innhald. Nå er skulane bestillarar. Dette er ein ny måte å drive skuleutvikling på. Rektor leder prosessene på skolen. Hun vil være synlig og involvere seg i ethvert utviklingsarbeid. Det betyr ikke at hun har svar på alle veivalg, men må se ting i sammenheng. Rektor skal ikke bare beslutte, men motivere til å prøve ut nye tiltak.