Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første del, Modul 1: Begynneropplæringen, på 15 studiepoeng. Innledning Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet er et resultat av Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet. Faget er praksisrettet ved at deltagernes yrkeserfaring i størst mulig grad skal knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen. I Kunnskapsløftet legges det vekt på elevenes evne til å lese og skrive ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve. Det legges også vekt på elevenes forståelse av egen lese- og skriveutvikling. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag. Lesing og skriving er slik grunnleggende ferdigheter. Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes leseog skriveutvikling. Studiet vil fokusere på både de tekniske og de kommunikative sidene ved lesing og skriving av skriftlige og sammensatte tekster, samt tilpasset lese- og skriveopplæring. Videreutdanningen vil gå over ett semester, med oppstart høsten Modul 2: Den andre leseopplæringen legges til vårsemesteret Målgruppe Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I er et studium for lærere på grunnskolens barnetrinn. Opptakskrav for studiet er avsluttet allmennlærerutdanning med norsk i fagkretsen eller tilsvarende utdanning. Det er en forutsetning at deltagerne har kontakt med en barneskole der de har mulighet for å hente inn materiale og ta del i læringsarbeid. Forventet læringsutbytte

2 Lesing på barnetrinnet I (30 stp) går over to moduler à 15 studiepoeng. Følgende læringsutbytte gjelder for Modul 1: Begynneropplæringen. (Noen av punktene vektlegges i begge moduler, andre har hovedfokus i første eller andre modul.) Kunnskaper Studenten har kunnskap om hvordan barn utvikler språk og begreper, muntlig og skriftlig har kunnskap om teorier og nyere forskning om lesing og skriving, med vekt på begynneropplæring har kunnskap om begynneropplæring når norsk er andrespråk har kunnskap om lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter har kunnskap om fagteksters sjangre og lese- og skrivemåter har kunnskap om barnelitteratur i ulike sjangre har kunnskap om sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiv Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring i lesing og skriving, og grunngi faglige valg kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i begynneropplæringen i lesing og skriving, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevansker kan stimulere elevene til god lese- og skriveutvikling, og legge til rette for at elevene utvikler leseforståelse, skrivekompetanse, leseglede og skrivelyst kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter Generell kompetanse Studenten er en sikker språkbruker, både muntlig og skriftlig kan arbeide med begynneropplæringen i flerkulturelle klassemiljø kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon

3 kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med lese- og skriveopplæring og elevers lese- og skriveutvikling i og på tvers av fag kan legge til rette for at arbeidet med lesing og skriving av fag- og skjønnlitteratur styrker elevenes læring og danning har informasjonskompetanse og digital kompetanse kan bidra til å utvikle lokale leseplaner, og kan benyttes som lese- og skriveveileder i eget kollegium Innhold Teorier og nyere forskning om lesing og skriving o Språkutvikling, muntlig og skriftlig o Kodekompetanse o Literacy-ferdigheter o Sjangerlære o Lesemåter og skrivehandlinger Språkstimulering og utvikling av språklig bevissthet o Språk- og skriftspråkstimulering o Språklek Lese- og skriveopplæring o Bokstavlæring o Lese- og skrivemetoder o Lese- og skrivestimulering o Tekstskaping som lese- og skriveopplæring o Bok i bruk o Lese- og skriveopplæring når norsk er andrespråket o Foreldresamarbeid Kartlegging og vurdering o Tilpassa opplæring o Formelle og uformelle verktøy Organisering og arbeidsmåter Studiet er nettbasert, men med tre obligatoriske samlinger over to dager (torsdager og fredager). På samlingene vektlegges undervisning, studentaktive læringsformer og erfaringsutveksling. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen både på samlingene og på nettet.

4 Læringsarbeidet vil søke å knytte sammen lærernes egen undervisningserfaring og -praksis med relevant teori. NLA Høgskolen bruker den elektroniske læringsplattformen it s:learning. Kontakten mellom samlingene vil foregå her, både studentene imellom og mellom fagveileder og student. Studentene skal møtes til nettsamlinger og gi hverandre respons på fagtekstarbeid. Fagveileder vil bidra med innspill og veiledning. Vurdering Arbeidskravene under underveisvurdering må være godkjente før studentene kan levere inn fagtekst og refleksjonsnotat til avsluttende vurdering. Underveisvurdering Tre muntlige framlegg i gruppe med refleksjonsnotat Deltakelse i fem nettsamlinger Ett refleksjonsnotat fra nettsamling Utkast til fagtekst som fagveileder og medstudent(er) skal respondere på Respons på en medstudents fagtekst Oppmøte på samlingene Litteraturliste over selvvalgt pensum Avsluttende vurdering Fagtekst Refleksjonsnotat knyttet til arbeidet i modulen Studentene vurderes etter sin evne til å bruke sine kunnskaper i et selvstendig arbeid med en fagdidaktisk problemstilling. Fagteksten knyttes til praksis og arbeides fram gjennom veiledning / respons fra fagveileder og medstudent(er). I refleksjonsnotatet skal studentene drøfte læringsutbyttet av arbeidet i modulen. Det vil bli gitt karakter etter en gradert skala fra A til F, der A er beste og E er laveste ståkarakter.

5 Pensum Aukrust, V. G. & Rydland, V. (2008). Minoritetsspråklige barn og lesing hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? I I. Bråten (Red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Bjorvand, A. M. (2012). Når barn leser bildebøker. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. Engen, L. & Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling. Stavanger: Lesesenteret. Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Golden, A. (2014). Ordforråd, ordbruk og ordlæring (4. utg., s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, Hoel, T. L. (1997). Innoverretta og utoverretta skriveforsking og skriveteoriar. I L.S. Evensen og T. L. Hoel (Red.), Skriveteoriar og skolepraksis (s. 3 44). Oslo: Landslaget for norskundervisning / Cappelen Akademiske forlag. Håland, A. (Red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger: Lesesenteret. Håland, A. & Lorentzen, R. T. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Håland, A., Helgevold, L. & Hoel, T. (Red.). (2008). Lesing er Stavanger: Lesesenteret. Iversen, H. M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Klinkenberg, J. E. (2005). Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Oslo: Aschehoug. Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013). Fem prinsipper for god skriveopplæring. Bedre skole, 2, Kulbrandstad, L. I. (2007). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Lundberg, I. (2009). God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning. Oslo: Cappelen Damm.

6 Lundberg, I. & Herrlin, K. (2008). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Oslo: Cappelen Damm. Lundetræ, K. & Tønnessen, F. E. (Red.). (2014). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset opplæring (s , s , s og s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Lyster, S. A. H. (2009). Ordforråd og leseutvikling. I J. Frost (Red.), Språk- og leseveiledning i teori og praksis, (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løvland, A. (2012). Når barn leser fagbøker. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S. (2005). Dei yngste barna og nynorsken. Om språkutvikling, språkstimulering og tidleg skriving. I A. S. Nordal (Red.), Didaktiske perspektiv på nynorskopplæring (s ). Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Molander, B. & Skauge, I. L. (2009). Lese Lære Lykkes (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. New Zealand Ministry of Education (2003). Å lese for livet. Barn lærer å lese (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Skjelbred, D. (2014). «Å ha historia med seg». Noen trekk ved skolens skriveopplæring i et historisk perspektiv. I K. Kverndokken (Red.), 101 skrivegrep om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping (s ). Bergen: Fagbokforlaget / LNU. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, R. Solheim og A. J. Aasen (Red.), På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag (s. 9 41). Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Torvatn, A. C. (2014). Den australske sjangerskolen i et skandinavisk perspektiv. I A. Skaftun, P. H. Uppstad & A.J. Aasen (Red.), SKRIV! LES! Artikler fra den andre konferansen om skriving, lesing og literacy (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Wagner, Å. K. H., Strömqvist, S. & Uppstad, P. H. (2008). Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring (s ). Bergen: LNU/Fagbokforlaget. Tekstpensum Et selvvalgt ABC-verk

7 En selvvalgt lærebok To selvvalgte episke bildebøker utgitt etter år 2010 To selvvalgte fortellingsbøker utgitt etter år 2010 En selvvalgt diktsamling utgitt etter år 2010 To selvvalgte fagbøker utgitt etter år 2010 Alle tekstene skal kunne brukes i begynneropplæringen.