STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

Transkript

1 STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for trinn. Dette fordrer bred kunnskap om geografi, historie og samfunnskunnskap som vitenskapsfag samt dybdekunnskap i utvalgte temaer. Studiet er didaktisk rettet, der undervisning i sentrale emner, utforsking av didaktiske metoder og refleksjon over egen praksis står sentralt. Etter gjennomført studium skal kandidaten kunne legge til rette for faglig oppdatert, tilpasset og variert opplæring i skolens samfunnsfag. skal også utvikle kompetanse i bruk av ulike typer kilder og læremidler, og forståelse for hva kildebevissthet betyr for kritisk tenkning. Dette innbefatter også medier og bruk av digitale kilder og verktøy. Samfunnsfag gir kunnskap om fremveksten av ulike samfunnsformer og forutsetninger for samspill mellom dets ulike elementer. Studiet gir bred oversikt over og innsikt i historiske og samtidige prosesser, som årsaker til konflikt og samarbeid mellom mennesker, i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.fremvekst av og forståelse for demokratitanken vil stå sentralt. Samfunnsfagets mandat er å stimulere til kritisk refleksjon og aktivt medborgerskap, med mål om å fremme verdier og ferdigheter for å leve sammen i mangfoldige, bærekraftige og demokratiske samfunn. Modul 1 har fått navnet "Grunnleggende perspektiver: Makt, demokrati og samhandling". Modulen gir en innføring i sentrale didaktiske og vitenskaplige begreper innenfor geografi, historie og samfunnskunnskap. Emnet utforsker sentrale temaer og historiske utviklingstrekk knyttet til samfunnsstrukturer, makt, demokrati, medborgerskap, mangfold og ulikhet. Forkunnskapskrav: Tilsvarende generell studiekompetanse i samfunnsfag fra videregående skole. Studenter som ikke befinner seg på dette nivået, må selv ta ansvar for å nå et tilsvarende begynnernivå i studiet. Læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om samfunnsfagets historie, egenart og didaktikk. Har kjennskap til sentrale vitenskapelige begreper og perspektiver innenfor geografi, historie og samfunnskunnskap Har kjennskap til sentrale utviklingstrekk i verdenshistorien fra jordbruksrevolusjon og frem til ca Har kunnskap om norsk historie, og om utviklingen av Norge som demokratisk nasjon

2 2 Har kunnskap om utviklingen av menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati i nasjonalt og globalt perspektiv Har kunnskap om makt og ulikhet i samfunnet med fokus på kjønn, seksualitet, etnisitet og klasse Har kunnskap om kulturbegrepet og hvordan mennesker danner og etablerer sosiale grupper, identiteter og normer. Har kunnskap om samene som urfolk, de nasjonale minoritetene og kulturelt mangfold i Norge. Ferdigheter Kan reflektere over ulike sider ved demokratibegrepet og legge til rette for utvikling av demokratikompetanse og medborgerskap. Kan reflektere over hvordan demokratitanken har vokst frem gjennom norsk historie Kan reflektere over hvordan kultur, steder og historie formes og påvirkes av mennesker og samfunn. Kan utvikle og bruke vurderingsformer som fremmer læring og tar hensyn til mangfoldet i elevgruppa. Kan anvende faglig og fagdidaktisk kunnskap til å planlegge og lede elevers læringsarbeid, og kritisk vurdere egen undervisning. Generell kompetanse Kan reflektere kritisk og analytisk i anvendelsen av læreplan, læremidler og kilder i samfunnsfag Kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål Kan jobbe med grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring i samfunnsfag Kan tilrettelegge for styrket historieforståelse blant elevene Kan videreutvikle egen profesjonsutøvelse gjennom praksisbasert refleksjon og kompetansedeling Læringsaktiviteter: Studiet er nettbasert og undervisningen organiseres som en kombinasjon av videoforelesninger, eget praksisorientert utviklingsarbeid og samlinger på nett i sanntid. Erfaringsdeling og faglig diskusjon står sentralt i undervisningen, og studenten skal bruke egen blogg som arbeidsverktøy gjennom kurset. Bloggen skal deles med eget kollegium og brukes i gruppearbeid med andre studenter. Studiet forutsetter aktiv deltakelse i nettbaserte kollokviegrupper. Enkelte nettsamlinger og læringsaktiviteter vil være obligatoriske. Det vil fremgå av undervisningsplanen hvilke aktiviteter dette gjelder.

3 3 Deltakelse/Obligatoriske arbeidskrav: Enkelte nettsamlinger og læringsaktiviteter vil være obligatoriske. Det vil fremgå av undervisningsplanen hvilke aktiviteter dette gjelder. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at kandidaten skal få fremstille seg til eksamen: Gjennomføring av mindre oppgaver knyttet til undervisning skal dokumenteres på egen blogg som arbeidskrav. Minimum 5 blogginnlegg må godkjennes. Fagtekst om valgt samfunnsfaglig tema. Vurderingsformer: Underveisvurdering: Veiledning. Det gis skriftlig tilbakemelding på fagtekster fra lærer. Sluttvurdering: Mappevurdering med muntlig høring. Studenten velger ut et gitt antall arbeider fra mappe, og skriver en metatekst knyttet til disse. Mappa må godkjennes for å kunne fremstille seg for muntlig høring. Det gjennomføres muntlig høring knyttet til mappeinnlevering og øvrig læringsutbytte. Det gis én samlet karakter på skala A-F, der A er best og F er stryk. Modul 2 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for trinn. Dette fordrer bred kunnskap om geografi, historie og samfunnskunnskap som vitenskapsfag samt dybdekunnskap i utvalgte temaer. Studiet er didaktisk rettet, der undervisning i sentrale emner, utforsking av didaktiske metoder og refleksjon over egen praksis står sentralt. Etter gjennomført studium skal kandidaten kunne legge til rette for faglig oppdatert, tilpasset og variert opplæring i skolens samfunnsfag. skal også utvikle kompetanse i bruk av ulike typer kilder og læremidler, og forståelse for hva kildebevissthet betyr for kritisk tenkning. Dette innbefatter også medier og bruk av digitale kilder og verktøy. Samfunnsfag gir kunnskap om fremveksten av ulike samfunnsformer og forutsetninger for samspill mellom dets ulike elementer. Studiet gir bred oversikt over og innsikt i historiske og samtidige prosesser, som årsaker til konflikt og samarbeid mellom mennesker, i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.fremvekst av og forståelse for demokratitanken vil stå sentralt. Samfunnsfagets mandat er å stimulere til kritisk refleksjon og aktivt medborgerskap, med mål om å fremme verdier og ferdigheter for å leve sammen i mangfoldige, bærekraftige og demokratiske samfunn.

4 4 Modul 2 har fått navnet "Grunnleggende perspektiver: Konflikt, globalisering og bærekrafting utvikling". Modulen bygger videre på modul 1, og går i dybden på didaktiske perspektiver og metoder. Emnet fokuserer på læringsstrategier i samfunnsfag og pedagogisk bruk av IKT, og utforsker sentrale temaer innen nyere verdenshistorie, globalisering, konflikt og samarbeid. Forkunnskapskrav: Tilsvarende generell studiekompetanse i samfunnsfag fra videregående skole. Studenter som ikke befinner seg på dette nivået, må selv ta ansvar for å nå et tilsvarende begynnernivå i studiet. Læringsutbytte: Kunnskap: Har dybdekunnskap om samfunnsdidaktiske perspektiver og metoder Har kjennskap til sentrale utviklingstrekk i verdenshistorien fra ca til i dag. Har kunnskap om politisk, økonomisk og kulturell globalisering, migrasjon og flukt. Har kunnskap om forbruk, bærekraftig utvikling, global fordeling og internasjonalt samarbeid. Ferdigheter Kan anvende og utvikle strategier og læringsmetoder som fremmer metakognisjon og historiebevissthet Kan utøve og bidra til kritisk refleksjon i arbeidet med ulike kilder og kildebruk Kan legge til rette for et læringsmiljø som fremmer kritisk interesse og respekt for mangfold og ulikhet. Kan utvikle og bruke vurderingsformer som fremmer læring og tar hensyn til mangfoldet i elevgruppa. Kan anvende faglig og fagdidaktisk kunnskap til å planlegge og lede elevers læringsarbeid, og kritisk vurdere egen undervisning. Kan bruke og vurdere digitale ressurser og verktøy i undervisning. Generell kompetanse Har kunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag Kan tilrettelegge for samarbeid, kritisk refleksjon og dialog blant elevene

5 5 Kan tilrettelegge for styrket historieforståelse blant elevene Har innsikt i viktige sider ved elevenes ulike forutsetninger og tilnærminger til fagets innhold Kan videreutvikle egen profesjonsutøvelse gjennom praksisbasert refleksjon og kompetansedeling Læringsaktiviteter: Studiet er nettbasert og undervisningen organiseres som en kombinasjon av videoforelesninger, eget praksisorientert utviklingsarbeid og samlinger på nett i sanntid. Erfaringsdeling og faglig diskusjon står sentralt i undervisningen, og studenten skal bruke egen blogg som arbeidsverktøy gjennom kurset. Bloggen skal deles med eget kollegium og brukes i gruppearbeid med andre studenter. Studiet forutsetter aktiv deltakelse i nettbaserte kollokviegrupper. Enkelte nettsamlinger og læringsaktiviteter vil være obligatoriske. Det vil fremgå av undervisningsplanen hvilke aktiviteter dette gjelder. Deltakelse/Obligatoriske arbeidskrav: Enkelte nettsamlinger og læringsaktiviteter vil være obligatoriske. Det vil fremgå av undervisningsplanen hvilke aktiviteter dette gjelder. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at kandidaten skal få fremstille seg til eksamen: 1.Gjennomføring av mindre oppgaver knyttet til undervisning skal dokumenteres på egen blogg som arbeidskrav. Minimum 3 blogginnlegg må godkjennes. 2. Muntlig fremlegg av fagdidaktisk oppgave i nettsamlinger/ -seminar. 3. Fagtekst knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Vurderingsformer: Underveisvurdering: Det gis skriftlig tilbakemelding på fagtekster fra lærer. Det gis muntlig tilbakemelding på fremlegg av fagdidaktisk oppgave fra lærer og medstudenter. Sluttvurdering: Skriftlig hjemmeeksamen. Det gis én samlet karakter på skala A-F, der A er best og F er stryk. Hjelpemidler til eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt.