Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Transkript

1 Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl

2

3 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine what happens in the earliest years (Edward Melhuish, 2013) Senter for praksisrettet utdanningsforsking

4 Språklige ferdigheter og senere skolefaglige prestasjoner Melby og Lervåg (2013) viser at de dyktigste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser.

5 Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet Sosial ferdighet - Thomas Nordahl

6 Forskjeller mellom gutter og jenter Kommunikasjon og Språk Sosial Kompetanse Jente Gutt Trivsel

7 Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Høyere utdanning Videregående opplæring Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole Senter for praksisrettet utdanningsforsking

8 En barnehage med gjennomsnittlig kvalitet bidrar ikke til sosial utjevning (Thomsen, 2016)

9 1,80 Barns gjenkjennelse av bokstaver forskjeller mellom barnehager 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20

10 Grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring

11 Foreldres utdanningsnivå Opplevelse av lesing Norskprestasjon Leseferdighet Høyere utdanning Grunnskole

12 Kjønnsforskjeller Opplevelse av lesing Norskprestasjon Leseferdighet Jente Gutt

13 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

14 Korrelasjoner - leseferdigheter Forventing om mestring Sosial kompeta nse Arbeidsinnsats/ motivasjon- Prestasjon i matematikk Prestasjon i engelsk Leseferdigheter,20,48,54,66,74

15 Kartleggingsprøve i regning I et forskningsprosjekt har vi gjennomført en kartleggingsprøve i regning og en kartleggingsprøve i lesing for alle elever. I tillegg har vi mye informasjon om elevene, undervisningen, læringsmiljøet o.l. (ca 250 variabler). Den faktoren som i størst grad forklarer elevenes resultater på kartleggingsprøven i regning er resultatet på kartleggingsprøven i lesing

16 Elevenes oppfattelse av lesing 10 % av elevene fra 1 4 trinn liker ikke å lese 30,5 % av elevene fra trinn liker ikke å lese

17 Høyere utdanning i Hedmark Kun 24,5 % av befolkningen i Hedmark har høyere utdanning. Gjennomsnitt i Norge er 32,9 %. Ca 65 % av de med høyere utdanning i Hedmark er kvinner. Norge er et kunnskapssamfunn og betydningen av høyere utdanning vil bli stadig større.

18 Bruk av data Datainnsamling Forskningsbaserte beslutninger Overordnede målsettinger Analyse av data Senter for praksisrettet utdanningsforskning

19 Bruk av data Dette innebærer at beslutningstakere og profesjonene må utvikle dataliteracy: Kunnskap om ulike typer av data og evne til å omsette data til forbedret pedagogisk praksis. I dag eksisterer det mye gode data som nasjonale prøver, elevundersøkelsen, skolebidragsindikatoren o.l.. Dette bør brukes for å forbedre praksis i skolen. Data i dag bør være ny praksis i morgen Senter for praksisrettet utdanningsforskning

20 Framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

21 Koherens i forbedringsarbeid Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

22 Forventing om mestring Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Teori er knyttet til to modeller: 1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. Senter for praksisrettet

23 Pedagogiske konsekvenser Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og unge hvor smarte og flinke de er Alle trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for for de som skal lære Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og læringsstrategier Den voksne må formidle tydelige og spesifikke forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil.

24 Mestring av og interesse for lesing Leseferdigheter dreier seg blant annet om å utvikle gode lesestrategier og mye mengdetrening Barn og unge må tilbys noe som vekker interesse for lesing. Viktig i forhold til gutter, barn av foreldre med lavt utdanningsnivå, minoritetsspråklige. Lesing og ny informasjonsteknologi. Lesing på skjerm, nettbrett, VR-teknologi. Dette gir nye muligheter, men også utfordringer