Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Transkript

1 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

2 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes å være særlige utfordringer for norsk naturfagundervisning?

3 Visible learning (Routledge 2009) Av John Hattie, New Zealand En syntese basert på tusenvis av forskningsartikler fra hele verden Systematisk analyse av hva som er påvist å føre til god læring Høy positiv korrelasjon med prestasjoner Her: Fokus på undervisningsfaktorer viktige i naturfag

4 Visible teaching and learning Sammenfattende idé: Læring som eksplisitt mål for undervisningen Elever OG lærer opptatt av og har tydelige kriterier for måloppnåelse Hvordan kan vi vite at målet er nådd? Feedback. Formativ vurdering Elever OG lærer fungerer som både elever og lærere

5 Overordnet budskap The biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers. J. Hattie

6 Flere stikkord: Stadig søk av nye utfordringer ut fra feedback Vekt på aktiviteter som vektlegger utfordrende læringsmål for alle. Ikke nok med Gjør ditt beste! Læringsstrategier viktige for elever og lærere, særlig de metakognitive: Hva har jeg lært nå? Hva har jeg ikke forstått nå? Hva må jeg spørre om? Hvilken strategi bør jeg bruke?

7 Visible teaching Tydelig lærerautoritet og tydelig didaktisk kontroll Men det betyr slett ikke at lærer underviser hele tiden Mye styrt elevaktivitet Praktiske aktiviteter MEN: Ikke for fritt Diskusjoner Skriving, oppgaver, etc

8 Praktisk elevaktivitet Fokus på utforsking, forklaring, høyere ordens tenking Kokebok -oppskrifter av mindre verdi Inquiry based : Lett å havne i begrepsmessig kaos uten klare didaktisk retningslinjer og veiledning. Kan fremme kritisk tenkning, men lite effektivt for å fremme faglig forståelse

9 Konstruktivistisk undervisning??? Læreren som tilrettelegger for at elevene aktivt skal kunne konstruere sin egen læring Dette harmonerer IKKE med Visible learning!

10 Kontroll over egen læring Egen kontroll over faginnhold og arbeidsmåter framstår som lite gunstig (AFEL) Krever kunnskaper og erfaring i bruk av læringsstrategier

11 Spredt eller konsentrert? Viktig å komme tilbake til faglig stoff, så tilegnelsen kan skje over tid

12 Problem-basert læring Grupper arbeider med autentiske problemer (klima etc) Krever at elevene allerede har et betydelig faglig grunnlag Hvis ikke, gir dette lite gunstig resultat, både rent faglig, men også metakognitivt og vitenskapsteoretisk

13 Digitale hjelpemidler Kan være positivt, MEN helt avhengig av bruken Svært lett å spore av Vanskelig å få god feedback I praksis brukes mest til informasjonshenting

14 Et blikk på norske elevers kompetanse i naturfag

15 Et tilbakeblikk: TIMSS 1995 i fysikk Land Gj.snitt skår Andel i % av årskullet Gj.snitt alder Norge ,0 Sverige ,9 Russland ,9 Danmark* ,1 Tyskland ,1 Australia* ,7 Kypros ,7 Latvia ,0 Sveits ,5 Hellas ,7 Canada ,6 Frankrike ,2 Tsjekkia ,1 Østerrike* ,1 USA* ,0 Internasjonalt gjennomsnitt ,4

16 En kraftig nedgang i nasjonal kompetanse

17 Et skritt tilbake matematikk og fysikk i videregående skole Ti Ad d TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt 400 Matematikk Fysikk /1998* 2008

18 Skoler som skårer høyt, kjennetegnes ved å ha erfarne fysikklærere, som: bruker betydelig tid på oppsummering og gjennomgang av hjemmearbeid legger vekt på å gi elevene betydelige utfordringer av typen forklaringer og begrunnelser i sine besvarelser ha et sosialt klima der skolearbeid har prioritet foran russetid etc (betalt jobb, tid med venner)

19

20 PISA: Norske elever framstår: som middels eller under middels i naturfag med svakt repertoar av læringsstrategier som plaget av medelevers uro som utsatt for lite driv og fokus på læringsutbytte fra lærererne med ikke så god oppfølging fra lærer

21 Læringsstrategier (PISA 2000) 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 Norge Sverige Danmark Finland Island Min Maks -0,8 Lære utenat Utdyping Kontrollstrategier

22 Undervisningsformer og prestasjoner i PISA To undervisningsformer og deres sammenheng med prestasjoner: Fokus på nyttige anvendelser gir svak positiv effekt Praktisk utforsking av egne ideer har betydelig negativ effekt

23 Noen utfordringer for norsk naturfagundervisning? Fortsatt mye aktivitet og engasjement, men sterkere fagdidaktisk fokus på læringsmål? Større repertoar i bruk av læringsstrategier, særlig det metakognitive aspektet ved læringen (f eks. Hva er det jeg ikke forstår nå? ) mer framtredende? Mer faglig oppsummering og tilbakemelding? Sterkere læringstrykk gjennom høyere forventning om mestring av høye og klare mål.

24 Flere utfordringer? Unngå at arbeidsplaner fungerer med læreren i periferien, i en tilbaketrukket veiledende rolle. Gjøre elevenes læring mer visible. Øke samarbeid i læringsarbeidet. Klasserommet viktigere som felles læringsarena. Passivitet er særlig et problem i forhold til svake elever for ikke å bli overlatt til seg selv og sin egen selvregulering.

25 Til slutt Det er så mange flotte initiativ rundt omkring. Den beste undervisningen skjer ved at en lærer er sterkt engasjert og bruker sin beste side!