TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIMSS 2007 et forskningsprosjekt"

Transkript

1 TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over tid nasjonalt internasjonalt Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo

2 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 4. trinn Fra tilbakegang til framgang Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 4. trinn Matematikk 4. trinn

3 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 8. trinn Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 8. trinn Matematikk 8. trinn

4 Framgang i matematikkprestasjoner på 8. trinn Framgang

5 Hovedresultat i matematikk på 8. trinn

6 TIMSS en databank TIMSS 2007 gjennomført våren 2007 på 4. og 8. trinn Elever: Prestasjoner Faglig selvtillit Holdninger Bakgrunnsfaktorer Lærere: Utdanning Undervisning Holdninger Skoleledere: Skolefaktorer Kvalitet i alle ledd

7 Mulige årsaker til framgangen i TIMSS Oppmerksomhet rundt tidligere svake resultater TIMSS og PISA Generelt mer vekt på kunnskap i skolen (politisk enighet) Stortingsmeldinger Nasjonale prøver Vekt på grunnleggende ferdigheter i regning (K06) Økt timeressurs i matematikk og naturfag på barnetrinn (K06) Økt vekt på faglig kunnskap (K06) TIMSS 2007 data viser at flere lærere i Norge deltar i faglig relevant etter- og videreutdanning i 2007 enn i 2003 TIMSS 2007 data viser en økning i norske læreres oppfølging og tilbakemelding på lekser fra 2003 til 2007

8 Endring i etter- og videreutdanning for lærere i matematikk på 8. trinn et nasjonalt perspektiv Faglig innhold Metoder Læreplan IKT og Problemløsing Vurdering matematikk

9 Faglig relevant etter- og videreutdanning for lærere i matematikk på 8. trinn et internasjonalt perspektiv Faglig innhold Metoder Læreplan IKT og Problemløsing Vurdering matematikk Økning i Norge - fortsatt lavt internasjonalt Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt

10 Endring i oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) et nasjonalt perspektiv Sjekker om lekser er gjort Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette lekser i timene Bruker lekser som utgangspunkt for diskusjon i klassen Lar lekser telle ved karaktersetting

11 Oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) et internasjonalt perspektiv Sjekker om Retter lekser med Elevene retter Diskuterer lekser Lekser teller lekser er gjort tilbakemelding selv i karakteren Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt

12 Faglige problemområder påvist i TIMSS Svake kunnskaper i formell matematikk - Algebra 8. trinn - Regneferdigheter 4. trinn Svake kunnskaper i fysikk

13 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Kan løses uten formell kunnskap i algebra Avansert kompetansenivå Australia 36 Italia 19 Japan 42 Norge 18 Slovenia 30 Int. gj.snitt 18

14 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Må ha litt formell kompetanse i algebra Høyt kompetansenivå Australia 26 Italia 24 Japan 65 Norge 10 Slovenia 37 Int. gj.snitt 34

15 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Regneferdighet: Beherske algoritmen for multiplikasjon Australia 9 Italia 64 Japan 67 Norge 2 Slovenia 12 Int. gj.snitt 41

16 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Må beherske algoritmen for subtraksjon - resonnere Australia 22 Italia 49 Japan 80 Norge 18 Slovenia 32 Int. gj.snitt 42

17 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Krever ikke formell regnekunnskap kan telle seg fram til svaret Australia 61 Italia 69 Japan 83 Norge 67 Slovenia 69 Int.gj.snitt 60

18 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Krever formell kunnskap: algoritme for divisjon Australia 12 Italia 51 Japan 72 Norge 5 Slovenia 45 Int. gj.snitt 39

19 Eksempeloppgave i statistikk 8. trinn Det eneste området hvor norske elever presterer litt bedre enn internasjonalt skalert gjennomsnitt er i statistikk på 8. trinn Australia 49 Italia 30 Japan 70 Norge 43 Slovenia 40 Int. gj.snitt 27

20 Norske prestasjoner på ulike fagområder i naturfag på 8. trinn Biologi Kjemi Fysikk Geofag Australia Italia Japan Norge Slovenia TIMSS skalert gj.snitt: 500

21 Norske prestasjoner på ulike fagområder i naturfag på 4. trinn Biologi Fysikk/kjemi Geofag Australia Italia Japan Norge Slovenia

22 Eksempeloppgave i fysikk på 8. trinn Helt eller delvis riktig: Australia 31 Italia 56 Japan 83 Norge 20 Slovenia 48 Int. gj.snitt 38

23 Eksempeloppgave i geofag på 8. trinn Australia 55 Italia 68 Japan 49 Norge 55 Slovenia 63 Int. gj.snitt 49

24 Definerte kompetansenivåer i matematikk og naturfag i TIMSS Avansert kompetansenivå Høyt kompetansenivå Middels kompetansenivå Lavt kompetansenivå

25 Fordeling på kompetansenivåer på 4. trinn i naturfag sammenliknet med referanseland Australia Italia Japan Norge Slovenia 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under Lavt nivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå

26 Fordeling på kompetansenivåer på 8. trinn i matematikk Skottland Italia Norge Kypros Israel Norge hadde 4 prosent på avansert nivå i 1995, 0 prosent i 2003 og % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under Lavt nivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå?

27 Prosentandelen lærere som oppgir at de har fordypning i matematikk Australia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt Matematikkdidaktikk Matematikk

28 Viktigheten av lærernes faglige kompetanse For matematikk finner vi både for nasjonale prøver og avgangsprøvene at økt formalkompetanse er relatert til bedre faglige prestasjoner. Effekten av formalkompetanse er statistisk signifikant og forholdsvis stor i størrelsesorden. I forhold til å ha en lærer som er adjunkt, er resultatet på nasjonale prøver 3,8 poeng bedre hvis læreren er adjunkt med opprykk og 5,6 poeng bedre hvis læreren er lektor. (Falch og Naper 2008) St.m. 31 framhever dette som et viktig poeng, og relaterer det til rekruttering av lærere

29 Tilpasset opplæring og differensiering? St.m. 31 nevner Viktige eksplisitt at spørsmål - mange elever ikke får nok støtte til å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene - mange elever med spesielt gode ferdigheter eller evner ikke får tilstrekkelige utfordringer i skolen Hvorfor har Norge ingen/nesten ingen elever på avansert nivå? Hva gir skolen til de flinkeste elevene? Hvorfor har Norge så mange elever på lavt nivå og under? Hva gir skolen til de som sliter faglig?

30 Undervisningsfaktorer hvor norsk skole skiller seg ut Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid sammenliknet med andre land Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse sammenliknet med andre land Få lærere som tar faglig relevant etterutdanning sammenliknet med andre land Lite pugging og trening Lite forklaring av egne løsninger Mye individuelt arbeid (uten veiledning?)

31 Arbeidsmåter i matematikk på 8. trinn (ifølge elevene) et internasjonalt perspektiv Pugge formler Løse oppgaver Forklare svarene Selv finne måter og framgangs- på egen hånd sine å løse sammenmåter satte problemer Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt

32 Prosentandel av tiden elevene arbeider på egen hånd uten veiledning fra lærer (ifølge lærerne) et internasjonalt perspektiv trinn 8. trinn Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt

33 Norsk skolehverdag Pugge og trene Forklare og reflektere Aktiviteter Individuelt I grupper Norge høyt Norge lavt på begge Full klasse - felles læringsarena

34 Hvordan gi tilpasset opplæring? Alle De flinkeste - De som sliter Kompetanseutviklingen hos den enkelte skjer i et sosialt arbeidsfellesskap. Det er det sosiale fellesskapet som hever kvaliteten på den enkeltes læringsarbeid. Stortingsmelding 16 ( , s ) en primitiv avvisning av fellesskapslæring som forkastelig formidlingspedagogikk som ingenting har å gjøre med vår tids skole. I stedet er det elevaktive klasserommet i ferd med å havne i en ensidig individualisme (Imsen, 2004:70).

35 Har også forskerne noe ansvar? Det kan derfor spørres om også forskningen litt ensidig har etterspurt tilpasset opplæring som individualisering i form av individuelt arbeid, individuell veiledning og elevens valg, og med fravær av såkalt kateter- eller fellesskapsundervisning. Backmann & Haug (2006)

36 Rapporter fra TIMSS 2007 I dag: - kortrapport - foreløpig rapport Om få uker: - Hovedrapport (Unipub forlag)

37 TIMSS 2007: Tegn til bedring Det nytter vi har hatt framgang! men fortsatt Store utfordringer for norsk skole Takk for oppmerksomheten!

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer 9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer Liv Sissel Grønmo, Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Torgeir Onstad For første gang viser resultatene fra en internasjonal komparativ studie klare forbedringer

Detaljer

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo TIMSS er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk og naturfag i grunnskolen, som er designet slik at det er mulig å måle utvikling over

Detaljer

Vi kan lykkes i realfag

Vi kan lykkes i realfag Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet

Detaljer

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk Kort om TIMSS TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ studie i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn i grunnskolen. Over 60 land fra samtlige verdensdeler

Detaljer

TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

7 Undervisning i naturfag

7 Undervisning i naturfag 7 Undervisning i naturfag Ole Kristian Bergem, Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i naturfag. I dette

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og

Detaljer

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.)

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Tegn til bedring Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007 Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.) Unipub 2009 Unipub 2009 ISBN 978-82-7477-385-1 Henvendelser om denne boka rettes

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

6 Prestasjoner i naturfag

6 Prestasjoner i naturfag 6 Prestasjoner i naturfag Jorun Nyléhn og Liv Sissel Grønmo I dette kapittelet presenteres flere typer resultater som viser elevenes prestasjoner i naturfag på 8. og 4. trinn. I TIMSS er det utarbeidet

Detaljer

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Tegn til bedring Last ned ISBN: 9788274773851 Antall sider: 292 Format: PDF Filstørrelse:29.62 Mb TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal undersøkelse

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Torgeir

Detaljer

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen Matematikk i motvind TIMSS Advanced 2008 i videregående skole Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen Unipub 2010 Unipub 2010 ISBN 978-82-7477-479-7 Henvendelser om denne boka rettes

Detaljer

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk.

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk. MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE ET SKRITT TILBAKE 700 600 500 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt 400 Matematikk Fysikk 300 1995/1998* 2008 Universitetet i Oslo Forord Dette er en kortrapport

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb Last ned Vi kan lykkes i realfag Last ned ISBN: 9788215027982 Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: 26.43 Mb Norske elevers kompetanse i naturfag og matematikk er testet og her er rapporten! TIMSS

Detaljer

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Identifikasjonsboks TIMSS 2011. Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 m h Identifikasjonsboks TIMSS 2011 Lærerspørreskjema Matematikk 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 n i Innledning Din skole har sagt seg villig til å delta i

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Hvilke utfordringer står vi ovenfor?

Hvilke utfordringer står vi ovenfor? Prioritering og progresjon i skolematematikken En nøkkel til å lykkes i realfag Hvilke utfordringer står vi ovenfor? Framtidens skole hva med den? 6. desember 2017 Liv Sissel Grønmo Arne Hole ILS, Universitetet

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole

6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole Prioritering og nedprioritering av fagområder i matematikk Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Ingvill Merete

Detaljer

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen

Detaljer

ett skritt fram og ett tilbake

ett skritt fram og ett tilbake liv sissel grønmo arne hole torgeir onstad ett skritt fram og ett tilbake timss advanced 2015 matematikk og fysikk i videregående skole ETT SKRITT FRAM OG ETT TILBAKE ETT SKRITT FRAM OG ETT TILBAKE TIMSS

Detaljer

Lærerspørreskjema matematikk

Lærerspørreskjema matematikk Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Lærerspørreskjema matematikk 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2015

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

3 Prestasjoner i matematikk

3 Prestasjoner i matematikk 3 Prestasjoner i matematikk Liv Sissel Grønmo og Ole Kristian Bergem I dette kapittelet presenteres flere typer resultater som viser elevenes prestasjoner i matematikk på henholdsvis 8. og 4. trinn. TIMSS

Detaljer

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers

Detaljer

8 UNDERVISNING I MATEMATIKK

8 UNDERVISNING I MATEMATIKK Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet vil vi studere de norske dataene for disse spørsmålene i et internasjonalt

Detaljer

Utfordringer i norsk skolematematikk basert på 20 års forskning

Utfordringer i norsk skolematematikk basert på 20 års forskning Utfordringer i norsk skolematematikk basert på 20 års forskning Seminar for matematikklærere i videregående skole Cappelen Damm 16. mars 2018 Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo l.s.gronmo@ils.uio.no

Detaljer

Oppfølging etter PISA

Oppfølging etter PISA Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske

Detaljer

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Liv Sissel Grønmo Torgeir Onstad trude nilsen arne hole helmer aslaksen inger christin borge FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Framgang, men langt

Detaljer

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

4 Undervisning i matematikk

4 Undervisning i matematikk 4 Undervisning i matematikk Ole Kristian Bergem og Liv Sissel Grønmo Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning i matematikk. I dette kapitlet

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Kristiansand 14. mars 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever

Detaljer

Last ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Leksebruk i naturfagundervisningen

Leksebruk i naturfagundervisningen Leksebruk i naturfagundervisningen Hvordan bruker lærere hjemmelekser i sin undervisning i naturfag, og hvilken betydning har type og mengde hjemmelekser for læring hos norske elever på 8. årstrinn? En

Detaljer

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven. Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er

Detaljer

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. 11.1 Oppsummering av funn fra resultatkapitlene

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. 11.1 Oppsummering av funn fra resultatkapitlene 11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I dette avsluttende kapitlet vil vi først gi en punktvis oppsummering av de viktigste funnene i hvert av resultatkapitlene nr. 1, 4 og 6 10. Deretter vil vi sammenlikne norske

Detaljer

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Kvantitativ vs. kvalitativ forskning TIMSS komparativ skoleforskning basert på kvantitativ metode PISA+ - klasseromsstudie fortrinnsvis basert på kvalitative forskningsmetoder

Detaljer

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.

Detaljer

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim 28. november 2012 Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo PISA ikke læreplanbasert Mathematics literacy Matematikk, naturfag

Detaljer

FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING

FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING Kunnskapsministerens mål er: Mer motivasjon og positive holdninger Høyere ambisjoner for elevene Bedre kunnskaper og ferdigheter HVORFOR

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Forkortet rammeverk for TIMSS 2011

Forkortet rammeverk for TIMSS 2011 Forkortet rammeverk for TIMSS 2011 Bakgrunnsvariabler Oversikt Dette kapitlet danner grunnlaget for den informasjonen som TIMSS samler inn ved hjelp av spørreskjemaer til elevene og til deres lærere og

Detaljer

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.

Detaljer

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever på VK1 Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett

Detaljer

Norsk skole og elever med talent eller spesiell interesse for matematikk

Norsk skole og elever med talent eller spesiell interesse for matematikk Norsk skole og elever med talent eller spesiell interesse for matematikk Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Inger Christin Borge Matematisk institutt, UiO Ifølge opplæringsloven

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI Inspirasjon og motivasjon for matematikk God matematikkundervisning... hva er det? for hvem? 15-Oct-06 15-Oct-06 Matte er bare

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Click to edit Master title style

Click to edit Master title style Click to edit Master title style Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning København, 9. april 2019 astrid.bondo@matematikksenteret.no Et innblikk i MAM-prosjektet hva vi legger i ambisiøs matematikkundervisning

Detaljer

6 NATURFAGPRESTASJONER

6 NATURFAGPRESTASJONER I dette kapitlet vil vi studere nærmere resultatene i naturfag for både 8. og 4. klassetrinn. Først vil ta for oss fordelingen av elever etter prestasjonsnivåer. Videre vil vi se hvordan jenter presterer

Detaljer

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Hva måler nasjonal prøve i regning? Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15 Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..

Detaljer

TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole?

TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? R E F E R E E B E D Ø M T A R T I K K E L TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? 1/2005 97 I desember 2004 ble resultater fra to store internasjonale komparative studier av matematikk

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer