Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Transkript

1

2 Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2

3 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3

4 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap har redusert mulighet til å overhøre samtaler som IKKE er rettet mot dem. De taper en del av budskapet (misforståelser oppstår) De må stole mer på synet enn andre barn Sårbare for visuell støy 4

5 Kommunikasjon- hva innebærer det å ha nedsatt hørsel? Hører bruddstykker av det som blir sagt Situasjonsbetinget hørselstap (vanskelig å forstå for hørende) Behov for at andre snakker tydelig eller bruker tegn Behov for øyekontakt og fysisk nærhet i kommunikasjon Får en altomfattende konsentrasjon for å fange opp det som skjer Behov for kontroll og forutsigbarhet Behov for hvile. Ta en «time-out» Behov for utløp for frustrasjon 5

6 Forts. Kommunikasjon Hørselshemmede bruker ofte strategier for nå «dekke over» at de ikke hører/oppfatter Spør ikke om igjen Later som, nikker og ler Unnvikende atferd, isolerer seg Hermer Tar sjanse på rett svar Er overtakende / tar kontroll 6

7 Reaksjoner som kan komme til uttrykk ved kommunikasjonsbrudd. Frustrasjon / aggresjon Somalisering (mageondt, hodepine/nakke, skuldre plager) Tilbaketrekning, likegyldighet / passivitet Uro / utrygghet / flakkende Hjelpeløshet / irritasjon «Bajas-rolle» Sorg / depresjon 7

8 Manglende kommunikasjonsferdigheter kan gi mindre utbytte av sosialt samvær 8

9 En god metodikk for den hørselshemmede blir også et godt opplegg for ALLE de andre elevene i klassen 9

10 Hvordan oppfatter vi og behandler «annerledeshet» Holdninger Stigma / Fordommer Spredningseffekt «Different, but not deficient» (annerledes, men ikke mindreverdig) 10

11 Inkluderende skole Læringsmiljø til inspirasjon Skolefellesskap (gode møtepunkter for elever). EN SKOLE FOR ALLE! Trygge det enkelte barns identitetsdannelse- oppleve det å bli sett, verdsatt som en bidragsyter som både kan få og kan vise sin anerkjennelse Opplevelse av mestring Motivasjon for samspill 11

12 Klasseledelse positivt læringsklima Grunnlaget for god skoleledelse er kompetente og engasjerte lærere. Lærere som er ambisiøse på elevens vegne er skolens viktigste ressurs Barn og unge trenger bekreftelse på seg selv gjennom språklig interaksjon. Voksne kan ikke strukturere de unges gjensidighet, men de kan legge til rette for gode samspillssituasjoner der den hørselshemmede har en god rolle Lærerens betydningsfulle rolle er å være en god underviser, gi gode erfaringer og en skaper av gode erfaringer 12

13 Forts. klasseledelse- organisering i forhold til rammebetingelser Struktur Rutiner & Orden Forutsigbarhet Regler (ikke for mange, 3-5 ) Tydelig kommunikasjon Tillit, Trygghet, Trivsel & Tilhørighet Forventninger Fysiske forhold (tilgang på tilstøtende rom) Visualisering (kroppsspråk, mimikk, flip-over, skriftlige presentasjoner, tekst ved film, dagsplan mm 13

14 Råd & Tips - til pedagogikk og metodikk Hvor godt den enkelte oppfatter tale er avhengig av bla: Avstand (kort eller lang) til den som snakker Fysisk plassering i undervisningen (hvor og hvordan?) Kan de med nedsatt hørsel utnytte hørselsrest samtidig som de ser på ansiktet? tilgang til munnavlesing Turtaking struktur Gjenta Gode/dårlige lytteforhold- bakgrunnsstøy Gunstige akustiske forhold? Antall deltakere i samtalesituasjonen Personlige forutsetninger 14

15 Forts. Råd & Tips. Tilpasse tekniske hjelpemidler- for å bedre lydmiljøet i klassen (stasjonært- bærbart utstyr) Kommunikasjons- og informasjonssituasjoner er alltid ok å avtale på hvilken måte med den med nedsatt hørsel dette for å unngå følelse av stigmatisering (f.eks. behov for forhåndsinformasjon, skriftlig materiale) Ta ALLTID eleven med på råd også ansvar for egen læring! Behov for et godt samarbeid mellom skole - hjem 15

16 Overganger. Milepæler i elevens liv. Erfaringsoverføring Utnytte avgiverskolens (eller barnehagens) kunnskap og kjennskap til eleven gjerne gjennom hospitering eller møter på vårparten. Mottakerskole trenger kunnskap om eleven og hørselsfaglige utfordringer Behov for møter - Statped midt deltar gjerne på «overgangsmøter» Viktigheten av å være i forkant kunnskap skaper trygghet! Hva må det tenkes på- og hvem har ansvar?

17 Hva må tenkes på- og hvem har ansvar for hva? Organisatorisk tilrettelegging: Tilrettelegging i skolen- før eleven begynner på den aktuelle skolen / trinnet Pedagogisk tilrettelegging: Tilrettelegging i skolen når eleven sitter i klasserommet 17

18 Mange barn og unge med nedsatt hørsel trenger ekstra tid og hjelp til å få forklart setninger. For mange representerer hørselstapet ikke først og fremst eller problemet med å høre, men problemet med å forstå (sammenhenger) 18

19 Uttalelser fra ungdom Du er hva du ER ikke hva du HAR 19

20 Uttalelser fra ungdom Jeg er et menneske med høreapparat IKKE et høreapparat med et menneske på Viktigere enn å høre, er å bli hørt og høre til.. 20

21 Uttalelser fra ungdom.. Jeg ber bare om «normale» forventninger og rettferdige betingelser. 21

22 GI DE MULIGHETEN Kva er mogleg og kva er ikkje mogleg? Det duger ikkje uprøvd 22

23 Anne Mali

24 Takk for meg 24