Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Transkript

1 Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår

2 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING fokus på individet... 8 FOKUSOMRÅDE 3: VURDERING FOR LÆRING - økt læringsutbytte... 9 FOKUSOMRÅDE 4: SKOLE- HJEM- SAMARBEID til beste for eleven FOKUSOMRÅDE 5: Den enkelte skoles fokusområde basert på lokal forankring og egenart FOKUSOMRÅDE 6: GNIST UNGDOMSTRINNSATSINGA - motivasjon og mestring gjennom mer praktisk og variert undervisning AVSLUTNING

3 VISJON Balsfjordskolen sammen for framtida 3

4 FORORD «Balsfjordskolen» er et gjennomgående begrep som omfatter alle kommunens skoler; Sand skole, Malangseidet skole, Storsteinnes skole, Nordkjosbotn skole og Laksvatn skole. En felles Kvalitetsplan for Balsfjordskolen skal bidra til å oppfylle vår visjon om å stå sammen for framtida. For å planlegge og drifte en framtidsrettet skole må verdsettende ledelse ligge i bunn. Kvalitetsplanen skal være skoleeiers styringsredskap som kommuniserer tydelige krav og forventninger til den enkelte skole. Planen skal slik sett være en viktig faktor med tanke på styrket resultatoppfølging. Ved å velge noen få prioriterte fokusområder, fastsetter skoleeier hva som skal være satsingsområder i kommende 4- årsperiode. Kvalitetsplanen skal danne grunnlaget for den enkelte skole for å utforme egne, mer detaljerte og lokalt tilpassede handlingsplaner. Kvalitetsplanen må ses i sammenheng med øvrige kommunale planer. 4

5 INNLEDNING Kvalitetsplanen er en del av et pågående arbeid med videreutvikling og kvalitetssikring av Balsfjordskolen. Planen beskriver fokusområder for alle skolene de neste fire årene. Kvalitetsplanen er et forpliktende dokument og styringsredskap for skoleeier, skoleledelse, lærere/ ansatte. Den enkelte skole må tilpasse arbeidet med planen ut fra analyse av egen status på fokusområdene. Planen er ingen uttømmende beskrivelse av det som foregår/ skal foregå av utviklingsarbeid innafor den enkelte skole. Kvalitetsplanen inneholder ikke forslag og tiltak som angår skolefritidsordningen (SFO). SFO er en frivillig ordning hjemlet i Opplæringsloven. Kvalitetsplanen vil bli revidert våren Kommunalsjefens ansvar i samarbeid med rektorene. Kvalitetsplanen er forankret i Kunnskapsløftet (K06), Opplæringsloven og nasjonale satsingsområder. St. meld. Nr. 31 «Kvalitet i skolen», St. meld. Nr. 22 «Motivasjon - Mestring Muligheter» og Kunnskapsdepartementets «Strategi for ungdomstrinnet» er også viktige grunnlagsdokument. Planen bygger i tillegg på kommunens fire overordnede utviklingsmål for Balsfjordskolen for perioden ; som gjengitt nedenfor. (Vedtatt i kommunestyret september 2012). 1. Balsfjordskolen skal ut fra lokal forankring og egenart bidra til et godt oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. 2. Balsfjordskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring. Faglig tilrettelegging, varierte arbeidsmetoder og utvikling av sosial kompetanse skal være fokusområder. 3. Balsfjordskolen skal forbedre resultatene i de 5 basisferdighetene: - Å kunne utrykke seg muntlig - Å kunne uttrykke seg skriftlig - Å kunne lese - Å kunne regne - Å kunne bruke digitale verktøy 4. Balsfjordskolen skal gi elevene et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse og trivsel og stimulerer til læring og utvikling. Elevmedvirkning og skole- hjem-samarbeid samt arbeid med atferd må stå sentralt i dette. Balsfjordskolens verdigrunnlag Balsfjordskolen skal være en åpen og inkluderende skole. Vi skal fremme verdier som toleranse, gjensidig respekt og gode relasjoner. Alle ansatte ved skolene skal sammen jobbe for å skape trivsel og utvikling, faglig og sosialt. I våre daglige gjøremål skal vi bestrebe oss på å gjøre kommunens tre verdiord «utviklende, imøtekommende og stolt» til en integrert del av organisasjonen. Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform utvikles på den enkelte skole med utgangspunkt i kvalitetsplanens verdigrunnlag. Utvalgte fokusområder 1. Klasseledelse 2. Tilpasset opplæring 3. Vurdering for læring 5

6 4. Skole- hjem- samarbeid 5. Fokusområde valgt av den enkelte skole basert på lokal forankring og egenart 6. GNIST - ungdomstrinnsatsinga De fem grunnleggende ferdighetene settes ikke opp som eget fokusområde i planperioden (digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive). Utdanningsdirektoratet utviklet i 2012 et eget rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene. I læreplanene for de enkelte fagene er det nå en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målet for de fem ferdighetene er altså integrert i kompetansemålene til det enkelte faget. Rektor skal sikre at dette blir ivaretatt i det daglige arbeidet med fag. 6

7 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet Mål Bygge gode og trygge relasjoner Etablere gode regler og rutiner i klassen Utvikle et godt læringsfellesskap Utdyping En definisjon av god klasseledelse er: Lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til innsats.(t. Nordahl) Klasseledelse må utføres av den læreren som til enhver tid er tilstede i klassen, enten det er i eller utafor klasserommet. Ledelse foregår alltid i samhandling med elevene, og derfor er relasjonen til elevene også vesentlig for lærerens mulighet til å utøve klasseledelse. Klasseledelse SKAL utøves av læreren. Om ikke læreren tar ledelsen, vil det alltid være elever som er beredt til å ta over ledelsesfunksjonene. Lærerens evne til å gi emosjonell støtte, læringsstøtte og evne til å organisere læringsarbeidet er avgjørende for å lykkes i arbeidet. Litteratur: Bergkastet/Andersen: Klasseledelse Varme og tydelighet Pedagogiske ressurser: Udirs hjemmeside Gjennomføring og evaluering Relasjonskartlegging Relasjonsbygging Elevsamtaler Klassemøter Klasselærermøter/teammøter Elevundersøkelse/foreldreundersøkelse 7

8 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING fokus på individet Mål Tilpasset opplæring skal være et virkemiddel for læring i alle skolene Læring og mestring på alle nivå Utdyping Prinsippet om tilpasset opplæring er fastsatt i opplæringsloven 1-3. Her fremgår det at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.» Tilpasset opplæring er utdypet i St. meld. Nr. 16 ( ), s. 70: Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elevene skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Plikt til tidlig innsats kommer som en ytterligere styrking av den tilpassede opplæringen på årstrinn i norsk/samisk og matematikk, og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringa og innenfor klassen/trinnets rammer. Eleven får ulike verktøy som den skal lære seg å bruke for å beherske de fem basisferdighetene. I tilfeller der tilpasset opplæring ikke er tilstrekkelig for den enkelte elev, henvises det til kommunens spesialpedagogiske hjul for saksgang. Gjennomføring og evaluering Varierte arbeidsoppgaver og arbeidsmåter Variasjon i organisering Intensitet Årlig evaluering gjennom kvalitetssikringssystemet 8

9 FOKUSOMRÅDE 3: VURDERING FOR LÆRING - økt læringsutbytte Mål De 4 prinsippene for vurdering for læring skal i løpet av planperioden implementeres i all underveisvurdering i Balsfjordskolen Elevene i Balsfjordskolen skal oppleve en vurderingspraksis som fremmer læring og gir god informasjon om egen kompetanse Utdyping Prinsippene om tilpasset opplæring er fastsatt og beskrevet i Forskrift til Opplæringsloven, kap 3. Vurdering for læring bygger på fire sentrale prinsipper. Elevene lærer best når de 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Utdanningsdirektoratet definerer Vurdering for læring slik: Vurdering som blir med det formål å forbedre undervisningen og elevens læring. Det betyr at informasjon som lærere og elever får om læring og kompetanse brukes til å justere undervisningen og læringsprosessen som de er involvert i. Pedagogiske ressurser: Udirs hjemmeside Gjennomføring og evaluering Jevnlig dialog med eleven om faglig og generell utvikling Elevsamtalen Halvårlige konferansetimer/ utviklingssamtaler mellom elev, foresatte og skole Elevundersøkelsens spørsmål om læring og veiledning Årlig evaluering gjennom kvalitetssikringssystemet 9

10 FOKUSOMRÅDE 4: SKOLE- HJEM- SAMARBEID til beste for eleven Mål Legge til rette for et godt samarbeid med foreldre både på individnivå, klasse- og skolenivå Utdyping Det formelle grunnlaget for samarbeidet mellom hjem og skole er nedfelt i opplæringslovens 13-3d og i forskrift til opplæringsloven, kap. 20. Opplæringslovens formålsparagraf fremhever grunnskolens ansvar for barnas oppdragelse og opplæring, men understreker samtidig at det skal skje i «samarbeid og forståing med heimen». Skolen skal ta initiativ og legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene. Foreldrene og skolen har et felles ansvar for å utvikle kompetente barn og unge. Det påhviler skolen et spesielt ansvar for å bygge gode relasjoner til foreldrene slik at dette samarbeidet oppleves likeverdig og meningsfullt. Et godt samarbeid mellom skole og hjem øker elevenes motivasjon og opplevelse av trygghet og tilhørighet. Dialog mellom hjemmet og skolen skjer på tre nivåer: Individ/elev Klasse/gruppe Skole Samarbeidet kan foregå i ulike fora: Utviklingssamtaler Foreldremøter Samarbeidsutvalget for skolen Pedagogiske ressurser: FUGs hjemmeside Udirs hjemmeside Gjennomføring og evaluering Skole og hjem samarbeider på ulike nivå og i ulike fora, for elevens beste Rapportering i kvalitetssikringssystemet 10

11 FOKUSOMRÅDE 5: Den enkelte skoles fokusområde basert på lokal forankring og egenart Sand skole Malangseidet skole Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole Laksvatn skole (Når skolene har valgt ut og beskrevet egne fokusområder etter samme lest som øvrige fokusområder, linkes det til disse. Ferdigstilles høst 2013) 11

12 FOKUSOMRÅDE 6: GNIST UNGDOMSTRINNSATSINGA - motivasjon og mestring gjennom mer praktisk og variert undervisning Mål Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Utdyping Det formelle grunnlaget for ungdomstrinnsatsinga finner vi i St. meld. Nr. 22 «Motivasjon - Mestring Muligheter som ble behandlet i Stortinget januar Det sentrale budskapet er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Som en del av Stortingsmeldinga er det utarbeidet en egen strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring». Strategien retter seg mot alle aktørene i skolen fra nasjonalt nivå til den enkelte elev. GNIST er et nasjonalt og regionalt partnerskap som arbeider for å få ungdomstrinnsatsinga iverksatt i skolene. I satsingen på ungdomstrinnet vil alle skoler med ungdomstrinn få tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i løpet av fire puljer de aller første starter høsten Balsfjord har søkt om deltakelse her og har kommet med fra høsten Pedagogiske ressurser: Gjennomføring og evaluering Forberede deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling gjennom GNIST. Ta i bruk støttemateriell på udir.no/ungdomstrinnet, fra de nasjonale sentrene samt ressurser i andre kompetansemiljø Bruke lærere som er skolert i NyGIV som ressurs i arbeidet Alle skoler med ungdomstrinn deltar tre semestre i skolebasert kompetanseutvikling gjennom GNIST. Oppstart høst Den enkelte skole får veiledning og støtte av eksterne eksperter fra universitets- og høgskolemiljø 12

13 AVSLUTNING For å lykkes med kvalitetsplanens intensjon og innhold er det av avgjørende betydning at arbeidet innafor hvert fokusområde ledes på en tydelig måte av skoleeier, skoleleder, lærer og andre ansatte som skal lede elevene i læringsarbeidet. På alle nivå må verdsettende ledelse være et styrende prinsipp. 13