Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no

2 Search for the guilty

3 Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS «krise» i den politiske diskurs Kunnskapsløftet Fornyelse av ungdomstrinnet Implementeringsstrategier Kompetanseutvikling Nye læreplaner

4 Noen reformerfaringer Evaluering av kunnskapsløftet fra nasjonalt nivå (rapport 1) Uklart ansvarsbegrep, uklare ansvarsroller Statlig styring, hierarkisk forvaltningslogikk (kontroll) Desentralisert ansvar, sentralisert makt Kunnskapsløftet «tung bør å bære» (rapport 2) Kunnskapsbasert styring og praksis som intensjon og visjon «Det synes heller ikke å være kvalitetskontroll knyttet til det tilbudet skoleeierne organiserer, og konsulentbransjen synes å ha gode tider» Nettverk som viktig for læring og utvikling men anvendes i liten grad Norske rektorer tilbakeholdne i forhold til skolens pedagogiske praksis (TALIS)

5 Reformerfaringene så langt Underveis men i ulikt tempo (rapport 3) Ledelse av reformer på skolenivå en krevende øvelse: «Tradisjonsbærerne» opptatt av arbeidsmiljø, kollegiale relasjoner, personalarbeid, administrasjon og økonomi. «Reformaktørene» deltar i og leder læreplanarbeidet på egen skole, opptatt av undervisningen, vurderingsarbeidet og lokal kvalitetssikring av kjernevirksomheten Skoleledelse en suksessfaktor

6 Lokal frihet og nasjonal styring noen nasjonale kartleggingsverktøy Ståstedsanalysen Organisasjonsanalysen Skoleeieranalysen Store mengder data Hvordan bearbeider vi datagrunnlaget? Hva skal vi velge å arbeide med?

7 Mange nasjonale satsingsområder - Fokustrengsel? Vurdering Regning Lesing/skriving Engelsk Bedre læringsmiljø Klasseledelse Tilpasset opplæring Kompetanseutvikling Osv. osv. (kollegaveiledning, PALS, LP osv. osv.)

8 Skolebasert utvikling - et paradigmeskifte? Rapport fra OECD Norge mangler gjennomgående utviklingsstrategier Meld. St. 22 ( ), Motivasjon Mestring Muligheter «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert kompetanseutvikling og styrking av skolen som lærende organisasjon er hovedprinsipper for kompetansesatsing i ungdomstrinnsmeldingen»

9 Departementets strategi Satsing på tre innsatsområder: Lesing skriving Regning (klasseledelse) - Læringsledelse Direktoratet får gjennomføringsoppdraget

10 Utdanningsdirektoratets rammeverk for skolebasert utvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , kap 2)

11 Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Prinsipp 1: Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå Prinsipp 2: Innsats over tid Prinsipp 3: Differensierte tilbud til skolene Prinsipp 4: Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene Prinsipp 5: Lett tilgjengelig materiell Prinsipp 6: Kunnskapsutvikling på alle nivåer

12 Induktive og deduktive utviklingsstrategier Arbeidet med læreplanene et eksempel Ideologisk læreplan Formelt vedtatt plan Oppfattet læreplan Gjennomført læreplan Erfart læreplan elevenes læring Induktivt «Fra praksis til plan» Kunnskapsløftet Læringsorientering Prosessmodeller Analyse og vurdering av praksis

13 De voksne sin læring Profesjonell kompetanse Profesjonell kompetanse utvikles gjennom deltakelse i flere praksiser, i samspill mellom teoretisk kunnskap og den praktiske erfaring Profesjonell kompetanse kan ikke løsrives fra de sammenhengene og de handlingene de er en del av Å kunne reflektere over egen kompetanse, vurdere kvaliteten i opplæringa og delta i et kollegialt fellesskap er trekk ved den profesjonelle kompetansen.

14 Høgskulen i Volda som kompetansetilbyder og prosessutvikler Aksjonslæring som skolebasert utviklingsstrategi og prosess ra@hivolda.no

15 Læringsorientert utvikling I begynnelsen var spørsmålene 1. De konstaterende spørsmålene Evaluering av utvikling 2. De evaluerende spørsmålene Evaluering for utvikling 3. De konstruktive spørsmålene Evaluering som utvikling

16 Aksjonslæring som teoretisk referanseramme i skolens praksis Gjennomføring Planlegging Handling/endring Konstruktive spørsmål Nytt mål/nytt grunnlag Observasjon Konstaterende spørsmål Refleksjon Vurderende spørsmål MÅL

17 De konstaterende spørsmålene (Evaluering av utvikling) Konstaterende spørsmål hensikt: Retrospektive opptatt av hvordan og hvorfor noe er eller var Beskrivelser, kartlegginger og forklaringer Eksterne spørsmål: Nasjonale prøver, foreldreundersøkelser, elev-undersøkelser, brukerundersøkelser, ekstern evaluering osv. Interne spørsmål: Lærernes egne undersøkelser, observasjoner, elevsamtaler, logger, elevlogger De konstaterende spørsmålene er et viktig grunnlag for å gå videre med de evaluerende/vurderende spørsmålene

18 De evaluerende spørsmålene (evaluering for utvikling) Evaluerende spørsmål - hensikt Opptatt av hvilken verdi et gitt forhold har å vurdere bestemte forhold og sammenhenger i organisasjonen. Evaluerende spørsmål: Hvilke forhold eller trekk ved skolen kan forklare eller kaste lys over de forholdene som er beskrevet i kartlegginger eller konstateringer internt eller eksternt? Eller: Hvilke trekk eller forhold i min klasse/gruppe kan forklare eller kaste lys over de forholdene som er konstatert gjennom egne observasjoner, lærerlogger eller elevlogger? Evaluering som utgangspunkt for refleksjoner og drøftinger individuelt, på team, på skolen eller i en offentlig debatt. Disse refleksjonene vil være utgangspunktet for den neste fase: Endring og handling

19 De konstruktive spørsmålene (evaluering som utvikling) Konstruktive spørsmål - hensikt Fremtidsorientert opptatt av å forbedre forholdene. Hva gjør vi med det vi har funnet ut? Hva kan og bør gjøres for å forbedre situasjonen? Drøftingene settes inn i planlegging og de beslutningene en treffer om det videre arbeidet. Evaluering som grunnlag for beslutninger og planlegging i neste fase. Evaluering som sammenbindende element i aksjonslæring - evaluering som utvikling Den lærende skolen

20 1. Trinn i aksjonslæring MÅL: bearbeide/spisse mål og fokusområde for vurdering/utvikling i egen praksis eks.: Arbeidsformer Tilpasset opplæring Sosial samhandling (elev-elev, elev-lærer, lærerlærer) PLANLEGGING GJENNOMFØRING (av undervisining) Ledelse veiledning og involvering

21 2. Trinn i aksjonslæring Observasjon/kartlegging av handling, skaffe seg grunnlag for vurdering. Hva skjer i praksis (konstatering) Elevlogg Observasjon / lærerlogg Elevsamtale Systematisk gjennomgang av elevarbeid Spørreskjema, gapanalyser, kartlegginger osv.

22 3. Trinn i aksjonslæring Refleksjon og bearbeiding av datamaterialet (vurdering) Individuelt Sortering, vurdering, tolking, analyse. Stille innledende spørsmål Team Legge fram for hverandre det individuelle arbeidet Analyse drøfting Hva er sammenhengene? Prosesser? Relasjoner? Plenum Fremlegging av teamdrøftingene (skriftlig) drøfting

23 4. Trinn i aksjonslæring Planlegging, veien videre (konstruktive spørsmål) Individuelt (hva er mulighetene for endring hos meg) Team (hva kan vi gjøre i lag, hjelpe hverandre med) Plenum (hva skjer egentlig på vår skole? Presentere/legge fram for hverandre) Hva har vi lært, Oppsummering Evalueringsnotat - «tilstandsrapport» Skolens egen fortelling

24 Dialog seminar Dialog seminar Utviklingsstrategi Utviklingsprogram over tre semester 2. Samling skole Arb. På den Enkelte skole Arb. På den Enkelte skole Arb. På den Enkelte skole 3. Slutt samling Nettverk 1. Oppstart Skoleledere Skoleeier Skoleutvikling i praksisfeltet

25 Oppsummering Evaluering og kartlegging alene vil ikke bidra til utvikling i skolen Det handler om å kople evaluering til endrings- og utviklingsarbeidet Intern evaluering må inngå i alle fasene i skolens kontinuerlige utviklingsarbeid Intern evaluering som «igangsetter» for egen utvikling Utvikling uten intern evaluering er aktivisme