Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:

2 Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere og skoleledere er litt mer fornøyd med samlingen enn de øvrige målgruppene Det må jobbes videre med rolleforståelse Tilbakemeldingene på møtene mellom UH og kommunene indikerer at det er «en vei å gå» Det er behov for å snakke om «hvordan», ikke bare «hva» Svært mange i alle målgruppene har stor tro på satsingen og at de skal lykkes lokalt!

3 Hovedtema 2.samling i pulje 4

4 «Om lærerrollen» Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes. Skoleledere bør i større grad enn det tilfellet er i dag, være faglige/pedagogiske ledere og ha et klarere ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap. Dette innebærer å legge til rette for kollektivt arbeid og diskusjon omkring undervisningen, sørge for at lærere tar det ansvaret som profesjonsfellesskapet bør ha, og være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Ekspertgruppa om lærerrollen (2016),side cc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

5 En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte Kompetanseutviklingen Program for lærerutdanning, NTNU 2013

6 En gavepakke til ungdomstrinnet?.de som tar i bruk arbeidsformer som vi med en fellesbetegnelse har kalt organisasjonslæring - som i størst grad vil nå satsingens mål om å forbedre praksisen i klasserommet og videreutvikle skolen som organisasjon. Vi ser tydelig noen kjennetegn når det gjelder skolelederes gjennomslag for å utvikle skolen. Det er ledere som lykkes med å sette felles mål sammen med lærerne. Videre setter de prosjektet inn i en skoleutviklingssammenheng, de gir lærerne konkrete arbeidsoppgaver og er aktive i å følge opp lærernes arbeid mellom og etter samlingene. I tillegg bruker skolelederne tilgjengelige ressurser for å skape tid og rom, slik at det blir muligheter for refleksjon rundt observert undervisning, samt erfaringsdeling og kollegaveiledning.

7 Evaluering av Ungdomstrinn i utvikling Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

8 Hovedfunn «Vi fant at om lag 20 prosent av lærerne i pulje 1 og 2 ikke kjente til hvilket satsingsområde skolen deres jobbet med. I tillegg var det om lag like mange som ikke kjente til at skolen deltok i Ungdomstrinn i utvikling.» NIFU 2015, side 8

9 Hovedfunn «Vi fant at om lag 20 prosent av lærerne i pulje 1 og 2 ikke kjente til hvilket satsingsområde skolen deres jobbet med. I tillegg var det om lag like mange som ikke kjente til at skolen deltok i Ungdomstrinn i utvikling.» «Det finnes unntak, og de kjennetegnes av skoler der skoleleder har en svært tydelig rolle i forankringen av arbeidet og ikke overlater dette til ressurslærer.» NIFU 2015, side 8

10 Om skoleeier. skolebasert kompetanseutvikling ble optimal i de tilfeller skoleeier tok aktiv del i selve prosessen. NIFU 2015, side 51

11 Om skoleeier. skolebasert kompetanseutvikling ble optimal i de tilfeller skoleeier tok aktiv del i selve prosessen. NIFU 2015, side 51 at det først er når skoleeier, kommunalsjef, er med som driver at det vil skje en endring som med rette kan kalles kunnskapsutvikling i lærende nettverk. NIFU 2015, side 69

12 Om skoleeier. skolebasert kompetanseutvikling ble optimal i de tilfeller skoleeier tok aktiv del i selve prosessen. NIFU 2015, side 51 at det først er når skoleeier, kommunalsjef, er med som driver at det vil skje en endring som med rette kan kalles kunnskapsutvikling i lærende nettverk. NIFU 2015, side 69 Det kan tenkes at Ungdomstrinn i utvikling hadde lykkes bedre om skoleeier hadde engasjert seg mer, og kanskje bør skoleeiers ansvar i satsingen tydeliggjøres. NIFU 2015, side 103

13 Om skoleleder Omtrent halvparten (av ressurslærerne) mente at de sto ganske alene om å planlegge hele prosjektet med å utvikle et valgt satsingsområde og forankre det i kollegiet. NIFU 2015, side 44

14 Om skoleleder Omtrent halvparten mente at de sto ganske alene om å planlegge hele prosjektet med å utvikle et valgt satsingsområde og forankre det i kollegiet. NIFU 2015, side 44 Vi merker oss også betydningen av forskjellen i ledernivåets involvering i lærernes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling, der lærere synes mer fornøyd med prioritering av fellestid til satsingen der ledelsen er aktivt tilstede i slike møter. NIFU 2015, side 59

15 Om skoleleder Omtrent halvparten mente at de sto ganske alene om å planlegge hele prosjektet med å utvikle et valgt satsingsområde og forankre det i kollegiet NIFU 2015, side 44 Vi merker oss også betydningen av forskjellen i ledernivåets involvering i lærernes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling, der lærere synes mer fornøyd med prioritering av fellestid til satsingen der ledelsen er aktivt tilstede i slike møter. NIFU 2015, side 59 Totalt sett kan det tyde på at skoler som har et tydelig fokus på det skolebaserte gjennom et helhetlig lederarbeid ved skolen kan ha mest aktiv nytte av nettressursene. NIFU 2015, side 76

16 Om skoleleder Omtrent halvparten mente at de sto ganske alene om å planlegge hele prosjektet med å utvikle et valgt satsingsområde og forankre det i kollegiet. NIFU 2015, side 44 Vi merker oss også betydningen av forskjellen i ledernivåets involvering i lærernes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling, der lærere synes mer fornøyd med prioritering av fellestid til satsingen der ledelsen er aktivt tilstede i slike møter. NIFU 2015, side 59 Totalt sett kan det tyde på at skoler som har et tydelig fokus på det skolebaserte gjennom et helhetlig lederarbeid ved skolen kan ha mest aktiv nytte av nettressursene. NIFU 2015, side 76 Til tross for at det er naturlig at implementering av en slik satsing tar tid, kan det reises spørsmål ved om ikke skoleleders overordnede ansvar for implementering og ledelse av Ungdomstrinn i utvikling på den enkelte skole burde vært tydeliggjort sterkere NIFU 2015, side 103

17 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeier Skoleeier skal forankre kompetanseutviklingen i planer og målsettinger for skoleutvikling i kommunen, prioritere satsingsområdene i plan- og utviklingsarbeidet og la dette inngå som et sentralt element i skoleeiers styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene. Skoleeierne skal bistå i skolenes analyse av nåværende situasjon og behov i utviklingsarbeidet, de skal følge opp og legge til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å arbeide med strategien, og de skal selv legge til rette for, og delta i nettverk for kompetansedeling. Skoleeier har et ansvar for samarbeid med UH-sektor, og mange kommuner har et selvstendig ansvar som arbeidsgivere for utviklingsveiledere. Utdanningsdirektoratet 2013

18 Ungdomstrinn i utvikling Skoleleder Den skolebaserte kompetanseutviklingen skal ledes av rektor. Skoleleder har ansvar for å fremme et arbeidsmiljø preget av en god organisasjonskultur, som kan gi de ansatte et grunnlag for samarbeid og fellesskapsfølelse. Dette innebærer at lederen skal støtte, hjelpe og veilede de ansatte, og de ansatte skal hjelpe hverandre. I Ungdomstrinn i utvikling skal skoleleder etablere gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling, både innenfor skolen og på tvers av skoler. Leder skal legge til rette for at lærerne kan utnytte støtte- og veiledningsmateriellet, og skal selv delta i nettverk for erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Utdanningsdirektoratet 2013

19 ROLLER EN OPPSUMMERING Skoleeiere eier og leder det lokale utviklingsarbeidet Skoleledere leder skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærere støtter primært lærere, men også lederne i arbeidet med satsingsområdene Utviklingsveiledere støtter primært skoleeier og skoleleder UH bidrar med faglig støtte direkte til skolen i tråd med utviklingsbehovet på skolen KD og Udir støtter med grunnlag- og bakgrunnsdokumenter, ressursrammer og gjennomføring av samlinger

20 Ungdomstrinn i utvikling NIFU, side 13

21 Ungdomstrinn i utvikling NIFU, side 13

22 Målsetting for 2.samling Formålet med samlingen er å gi informasjon og faglige innspill som grunnlag for skoleeierne og skoleledernes ledelse av lokalt utviklingsarbeid.

23

24 Gruppeoppgave praksisfortelling Hvordan utfordrer denne praksisfortellingen ledelsen av det skolebaserte utviklingsarbeidet i deres kommune? Bli enige om tre suksessfaktorer dere ser som særlig viktige for å lykkes i satsingen.

25 Gruppearbeid i endringsledelse En endringsprosess er ofte sterkt avhengig av at de som berøres av endringen opplever «endringsvilje». At de oppfatter at den foreslåtte endringen er: viktig (at den takler en viktig utfordring) riktig (et godt svar på den aktuelle utfordringen) og god (at alle vil tjene på endringen). Hvor sterk opplever dere at endringsviljen i egen organisasjon er akkurat nå? Hvilke tiltak må iverksettes for at dere som ledere og alle ansatte skal oppfatte endringen som viktig, riktig og god? Og hvordan kan dere som ledere skape endringsvilje?

26

27 Questback; 2. samling, pulje 4 Ligger i mailboksen din i morgen kl ! Plansjene: Bakgrunnsdokument for organisasjonslæring: rammeverk/ungdomstrinnet_bakgrunnsdokument_orga nisasjonslaring_vedlegg_6.pdf

28 3. samling, pulje 4 for skoleeiere og skoleledere januar. Deltakere fra Møre og Romsdal, Aust- Agder, Vest-Agder og Nord-Trøndelag. Sted: Gardermoen februar. Deltaker fra Troms, Nordland, Finnmark, Buskerud og Vestfold. Sted: Gardermoen 6.-7.februar. Deltakere fra Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Telemark og Østfold. Sted: Gardermoen februar. Deltakere fra Sogn og Fjordane, Rogaland, og Hordaland. Sted: Clarion Hotel, Bergen Airport

29 3. samling, pulje 4 Formålet med samlingen er å gi informasjon, faglige innspill og utveksle erfaringer som grunnlag for skoleeierne og skoleledernes fortsatte ledelse av lokalt utviklingsarbeid. Foreløpige innholdselementer: Perspektiver og modeller for ledelse av skolebasert kompetanseutvikling - v/eirik Irgens, NTNU Betydningen av utdanning i fremtidens kunnskapssamfunn/ Hva virker? Thomas Nordahl, HiHm Parallellsesjoner - Lærende nettverk, Lærende møter og læreplanforståelse i UiU konteksten Praksisfortelling - skoleeier fra pulje 3 Gruppearbeid på tvers av, og i kommunegrupper

30 Hovedtema 2.samling i pulje 4 Men størst av alt er.

31 Hovedtema 2.samling i pulje 4 Men størst av alt er Kjærligheten!

32 Takk for oppmerksomheten!

33