Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Transkript

1 Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2

3 Strategi for ungdomstrinnet Overordnede mål Alle skal inkluderes og oppleve mestring. Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter. Alle skal fullføre videregående opplæring.

4 Noen hovedgrep for utvikling av ungdomstrinnet Innføring av valgfag Forsøk med arbeidslivsfag uten å søke om forsøk ut 13/14 Økt fleksibilitet i opplæringen gjennom endring av fag og timefordeling 600 nye lærerstillinger fra høsten 13 over en fireårsperiode Skolebasert kompetanseutvikling i regning, skriving, lesing, klasseledelse, vurdering og organisasjonsutvikling for lærere og skoleledere over en periode på 4 år ( ). Økt satsing på utvikling av nettressurser med beskrivelse av god praksis og med eksempler på gode undervisningsopplegg Økt involvering på alle nivå i skolehierarkiet for å få dette til, felles fokus. Utvidet samarbeid med UH sektoren for gjensidig læring og utvikling Videreføring av Kompetanse for kvalitet videreutdanning av lærere og skoleledere

5 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

6 Skolebasert kompetanseutvikling i fullskala Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Vurdering for læring Klasseledelse, regning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skoler Høst vår 2017 Organisasjons læring

7 Forskning viser at for å lykkes med skolebasert kompetanseutvikling kreves: en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene. at elever, lærere, ledere og eksterne kompetansemiljøer samarbeider for å utvikle god praksis

8 universitets- og høyskolesektoren bidrar til skolebasert kompetanseutvikling og til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og studentenes evne til å gi praktisk og variert undervisning

9 Hvilken støtte får skoleeierne og skolene i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet? Oppfølging av UH i 3 semester ulike puljer fra Deltakelse i nettverks- og skoleringssamlinger nasjonalt og regionalt lærende nettverk Oppfølging av regional prosjektleder GNIST Nettressurser utviklet av UH-sektoren og de nasjonale sentrene Beskrivelser av god praksis støttemateriell - film Midler til kommunale ressurslærere jobbe med skoler «i pulje» Midler til utviklingsveiledere jobbe med alle skoleeiere og skoler i fylket med ungdomstrinns satsingen i hele sin bredde Skolering av ressurslærere, skoleeiere, skoleledere og utv.veiledere Midler til reiseutgifter i forbindelse med samlinger

10

11 Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling sier: Ressurslærerne, som kommunene tilsetter fra skolestart høsten 2013, skal ha god didaktisk kompetanse og kunnskap om ett eller flere av satsingsområdene, i tillegg til kompetanse innen vurdering og erfaring fra utviklingsarbeid. De skal støtte lærerne i skolens utviklingsarbeid på de utvalgte områdene (klasseledelse, regning, lesing og skriving) og bidra til at opplæringen blir mer praktisk og variert Skoleeiere samarbeider om å rekruttere og legge til rette for bruk av ressurslærere i perioden for å sikre et godt tilbud innenfor alle satsingsområdene. Ressurslærernes arbeid tilpasses lokale strukturer og behov Udir har ansvar for kompetanseutvikling av ressurslærere Utviklingsveilederne har ansvar for å initiere og drive læringsnettverk for ressurslærere

12 Føringer for tilsetting av utviklingsveiledere: Udir gitt midler til tre stillinger i Sør-Trøndelag UV stillingene er kommunale stillinger som skal styrke kapasiteten i kommunene mht gjennomføring av Ungdomstrinnsstrategien UV bør i utgangspunktet være hele stillinger fordi det er krevende stillinger, og fordi det skal være muligheter for å tiltrekke seg godt kvalifiserte søkere UV skal i utgangspunktet plasseres i kommuner, men hvis det foreligger gode grunner kan stillingene «sentraliseres» i f.eks KS, FM, FK eller UH Skoleeierne diskuterer seg fram til best mulig løsning for UVs lokalisering og arbeid i eget fylke sammen med Fylkesmannen Tilsetting i 4 år (prosjektstilling), tiltredelse fra Opplæring i regi av Udir fra

13 Kompetanse som kreves for tilsetting som utviklingsveileder: UV må kjenne Strategien for ungdomstrinnet og bakgrunnen for den UV må ha systemforståelse og kjenne kommunene i fylket UV må ha bakgrunn som gir legitimitet i kommunene og i skolene UV må kunne bistå kommuner og skoler mht analyse av utviklingsbehov og formulering av bestilling til UH UV må kunne drive lærende nettverk og bistå i etablering og framdrift av nettverk i kommuner og mellom kommuner UV må kunne samarbeide med UH sektoren og stille krav til aktørene om innsats og framdrift i satsingen

14 Oppgaver for utviklingsveilederne: UV skal samarbeide med alle skoleeiere og u-skoler i fylket, ikke bare de som er «i pulje» - støtte og veilede der det er ønskelig UV skal ta utgangspunkt i Strategi for ungdomstrinnet og føringene i Rammeverket og Plan for skolebasert kompetanseutvikling i arbeidet sitt UV skal bistå i arbeidet med å utvikle skolene som lærende organisasjoner, bl.a.: analysere skolens kompetanse og utviklingsbehov etablere gode arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling på og mellom skoler etablere lærende nettverk UV skal bistå i bruk av tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell UV skal bidra til nært samarbeid med UH-tilbydergruppene UV skal bistå kommuner/skoler i organisering og bruk av ressurslærere

15 Samarbeidspartnere for utviklingsveilederne: Udir gjennom samlinger og skolering Skoleeierne i fylket Regionlederne og regionkonsulentene Utviklingsveilederne i eget fylke gjennom nettverksarbeid Utviklingsveilederne i nabofylkene erfaringsutveksling, samarbeid Regional GNIST Sør-Trøndelag de ulike partene i partnerskapet Regional GNIST prosjektleder Sør-Trøndelag (ut vår 14) UH-institusjonene i regionen Fylkesmannen

16 Fordeling av oppgaver/ansvar for oppfølging av kommuner: Alternativ I: Beholde nåværende regionstruktur, slå sammen to regioner og la Trondheim være en region alene: 1. Gauldal og Orkdal Øy: 14 kommuner og 21 skoler 2. Fosen og Nea: 10 kommuner og 17 skoler 3. Trondheim: En kommune 21 skoler I tillegg 10 private skoler usikker på hvor mange som vil med.

17 Fordeling av oppgaver/ansvar for oppfølging av kommuner: Alternativ II: Beholde nåværende regionstruktur, slå sammen to regioner og la Trondheim være en region alene: 1. Gauldal og Nea : 10 kommuner og 14 skoler 2. Orkdal Øy og Fosen: 14 kommuner og 24 skoler 3. Trondheim: En kommune 21 skoler I tillegg 10 private skoler usikker på hvor mange som vil med.

18 Fordeling av oppgaver/ansvar for oppfølging av kommuner: Alternativ III: Beholde nåværende regionstruktur, slå sammen to regioner og la Trondheim være en region alene: 1. Gauldal og Fosen: 12 kommuner og 21 skoler 2. Orkdal Øy og Nea: 12 kommuner og 17 skoler 3. Trondheim: En kommune 21 skoler I tillegg 10 private skoler usikker på hvor mange som vil med.

19 Fordeling av oppgaver/ansvar for oppfølging av kommuner: Alternativ IV: Beholde regionstrukturene og fordele Trondheim på alle tre veilederne: 1. Seks trondheimsskoler pluss Gauldal pluss Nea (20 skoler) 2. Seks trondheimsskoler pluss Fosen (18 skoler) 3. Ni trondheimsskoler og Orkdal Øy (21 skoler) I tillegg 10 private skoler usikker på hvor mange som vil med.

20 Fordeling av oppgaver/ansvar for oppfølging av kommuner: Forslag V: Alle tre UV har felles ansvar for alle kommunene: De tre UV fordeler oppgaver seg imellom ut fra behov i kommunene/ved skolene Bringer kommuner sammen som har samme type utfordringer uansett region.

21 Fordeling av oppgaver/ansvar for oppfølging av kommuner: Alternativ VI: Beholde regionene, men legge opp til samarbeid over fylkesgrensene: Sørlige del av Nord-Trøndelag sammen med Nea Nordlige del av Møre og Romsdal sammen med Orkdal Øy Gauldal sammen med Fosen Trondheim alene

22 Hvor skal Utviklingsveilederne lokaliseres? Samme lokalisering for alle tre KS STFK Trondheim kommune FMST UH Annet sted? Fordelt på tre kommuner I tilfelle, hvilke?

23 Spørsmål til diskusjon: Hvordan fordele oppgavene/ansvar for oppfølging: - regionsvis fordeling etter ulike modeller - felles ansvar for alle kommunene/skolene i Sør-Trøndelag - fordeling på tvers av fylkesgrenser - annen fordeling Hvor skal de tre utviklingsveilederne ha sitt arbeidssted? - alle tre sentralisert i samme kontorfellesskap - tre ulike arbeidssted ute i kommunene Hvordan jobbe med å rekruttere kompetente søkere?